|
|
|
Rapporter
og politisk behandling:
|
|
|
|
|
|
|
|
UTSKRIFT
|
(Utdrag
fra Grete Holens innslag på Støttegruppens førjulstreff
den 15. desember 1990)
LIVET
MÅ GÅ VIDERE
Tiden flyr og står samtidig så uendelig
stille.
Noen stormer stilner aldri helt.
Livet må gå videre.
|
|
DEN
SØTE JULETID
Mørk og trist er adventstiden dette året.
Mange av oss venter ikke på noe godt. Den vanskeligste
julen i livet for de fleste her. Mørke er krokene,
selv om aldri så mange julelys blir tent. Selv om
murene faller rundt om i verden, og stadig mildere vinder
gjør at noen av krigene ikke så kalde lenger,
har jorden sjelden vært mindre deilig - i savnet
og sorgen. Og vi mennesker har det visst for travelt til
å ta oss skikkelig av hverandre. |
ORDENE
Det er lov å være trist. Og samtidig kan
vi vel
tillate oss å være litt glade også,
for at vi kan
møtes av og til - og finne i alle fall noe støtte
i
hverandre. |
|
Jeg
tror på ordene. Både på de tause ord
av
blikk og nærhet, og på formuleringer som
treffer
en i hjertet. Men at ord skapte tomhet og
avstand, vet vi òg, hvis de er kalde nok eller
for
godt innpakket i utilgjengelig julepapir.
DE
VANSKELIGE PROSESSENE
Som fanger og som frie, som barn som voksne,
er det vondt når kroppen brister. Kriser skaper
angst, som ofte ikke er til å bære.
Ensomheten i
vår egen sorg kan være uutholdelig.
VULKANUTBRUDD
Angstens
kvasse kniver lager
sprekker
i et skrøpelig skall
glovarm lava
strømmer
ut fra åpne kratere
i kampens hete
tåreflommen
slukker
ikke ilden
som dør
langsomt ut med siste
rest av indre krefters
harde motstand
hele livet blir til
flammers rov
utpint
gråblek aske
er tilbake
Skulle
ikke være
helt alene da.
|
|
Nyhetsarkiv
|
|
Styre
og stell:
|
|
|
|
|
|
|