Jeg
tror på ordene. Både på de tause ord av
blikk og nærhet, og på formuleringer som treffer
en i hjertet. Men at ord skapte tomhet og
avstand, vet vi òg, hvis de er kalde nok eller for
godt innpakket i utilgjengelig julepapir.
DE
VANSKELIGE PROSESSENE
Som fanger og som frie, som barn som voksne,
er det vondt når kroppen brister. Kriser skaper
angst, som ofte ikke er til å bære. Ensomheten i
vår egen sorg kan være uutholdelig.
VULKANUTBRUDD
Angstens
kvasse kniver lager
sprekker
i et skrøpelig skall
glovarm lava
strømmer
ut fra åpne kratere
i kampens hete
tåreflommen
slukker
ikke ilden
som dør
langsomt ut med siste
rest av indre krefters
harde motstand
hele livet blir til
flammers rov
utpint
gråblek aske
er tilbake
Skulle
ikke være
helt alene da.
|