| Lange
kyster som kunne vært grenser, ble åpne vidder
av hav, for samkvem mellom mennesker og internasjonal
handel. Med skipet som middel ble havet mulig å
mestre. Nå vet vi også mer om hvordan tidligere
kulturer søkte samme vei, og tidligere uforklarlige
likheter mellom kulturer som vi ikke trodde kunne ha hatt
med hverandre å gjøre, forklares nå
med at de på spinkle farkoster lot seg utfordre,
og ikke begrense.
Men
de strakk seg mot sine egne yttergrenser av kompetanse.
Det var en utfordring å bygge noe som skulle holde.
Man skulle jo nå målene.
Hvis
vår kultur bare handler om billighet, så
har vi tapt mer enn bare differansen mellom den kompetanse
og de ressurser som var tilgjengelig for vår sikre
overfart, og den livs- og miljøtruende løsning
man satset på.
Vi
hadde vel noe for øye da skipet la ut på
sin reise med varer til fjerne land og folk. Det var
vel noe vi ville, da vi selv reiste ut.
Skipene
er muligheter til fortsatt å ikke bli begrenset
av havet som møter oss.
(Hentet
fra Støttebulletinen nr. 7, vinteren 1993, noe
redigert)
|
