En lokal svensk kontaktperson var engasjert for
å klarlegge markedsbetingelsene. Da denne kontaktpersonen
ble klar over Støttegruppens engasjement
for å rette søkelyset mot Lund og
personkretsen rundt Lund, søkte han ytterligere
informasjoner fra sine oppdragsgivere i Miami,
med den følge at han kontant ble kuttet ut av kontaktmannen
Stuart Graff i ISP. Historien om hvorfor
Scandinavian Star likevel ikke ble satt i rute
på Malmø, og erfaringene til Bo
G. Nilsson i Malmø er aldri blitt offentlig
kjent.
Med
dette bakgrunnsteppe av hendelser og åpenbart
tildekkede nettverk, avviste den nye justisminister
Frank Jensen å iverksette nye undersøkelser.
Jensen presterte i tillegg å si at han
selvfølgelig ville se på saken dersom det
fremkom nye opplysninger. Med bordet fullt av nye opplysninger
unnlot den nye justisministeren å kommentere
et eneste faktum i saken, for deretter å melde
seg beredt til å vurdere nye opplysninger! Frank
Jensen har etter dette gitt begrepet «dybt godnatt»
mening.
Ansvarsforholdene
til Scandinavian Star-pørsmålet
kom også opp i en forespørgsels-debatt
våren 1997, men kun Dansk Folkeparti, Fremskridtspartiet,
SF og Enhedslisten ga støtte til å
gjennomgå saken påny. Både den juridiske
og den politiske kanal var etter dette stengt
for ny vurdering av rederansvaret bak Scandinavian
Star.
Selv
om Støttegruppen ikke så ytterligere
muligheter for å få frem korrekte informasjoner
om ansvaret for driften av Scandinavian Star,
arbeidet gravende journalister videre med saken, uavhengig
av Støttegruppen. Jyllands Posten
og norske Bergens Tidende presenterte en prisbelønnet
artikkelserie våren 1997. Den danske overlevende
Mike Axdal har dessuten utviklet sin egen hjemmeside
om forholdene, med et omfattende dokumentmateriale.
Det
siste året har filmprodusenter i Norge
og Danmark samarbeidet ytterligere om research
i saken, med den foreliggende film som resultat. Der
Støttegruppen bare kunne avdekke toppen
av isfjellet, har grundig research avdekket stadig mer
dokumentasjon på at de reelle ansvarsforholdene
til Scandinavian Star aldri er presentert for
hverkene granskningskommisjonen eller domstolene.
Dersom
Niels-Erik Lund, ISP og Sea Escape var
helt uten tilknytning til driften av ulykkesskipet,
burde de forstå at de tette båndene til
Henrik Johansen ville skape usikkerhet dersom
de ble avslørt av andre i ettertid. Dersom Lund
var den helt utenforstående «frilanskonsulent»
han fremstiller seg som, ville den eneste rasjonelle
atferd være å fremføre for Granskningskommisjonen
de mange bånd til Henrik Johansen, hvorfor
forretningsaktivitetene med Johansen fortsetter
etter ulykken, samt en tillitvekkende beskrivelse av
hvordan dette tette forhold var kombinert med en helt
utenforstående rolle akkurat i tilfellet Scandinavian
Star.
Lund valgte taushet, og er derfor defensiv i
forhold til det materiale som er gravet frem. Først
når konklusjonene 10 år etter ulykken presenteres
med klare og udiskutable overskrifter i Danmarks
Radio i beste sendetid velger Lund å
reagere. Handlemåten styrker definitivt ikke Lunds
troverdighet.
Det
er gravende journalister som har avdekket at Niels-Erik
Lund sto registerført som managing owner
for Scandinavian Star på ulykkestidspunktet.
Uansett hva Fogedretten i Gladsaxe mener, kan
ikke Lund komme bort fra at han dermed er registrert
som reder for Scandinavian Star hos en
av verdens store sjøfartsnasjoner.
Det
er åpenbart at fogedretten ikke har myndighet
til å nekte at dette forhold blir uttalt offentlig
i Danmark. Det store problem for dansk rettsvesen
er hvorfor dette faktum aldri var gjenstand for anklagemyndighetens
oppmerksomhet.
Den helt sentrale personaktør i tilknytning til
Scandinavian Star både før, under
og etter ulykken er til dags dato aldri avhørt!
Fogedretten i Gladsaxe og andre rettsinstanser
kan ikke stanse denne erkjennelse ved å nekte
mediene å presentere dokumenterbare fakta.
Den
juridiske og den politiske kanal har sviktet i arbeidet
for å kartlegge sannheten om ansvaret for Scandinavian
Star. Det vil være uakseptabelt om de kanaler
som selv ikke har fungert nå skal kneble ytringsfriheten
som den gjenværende kanal.
Jan
Harsem
Oslo den 29. april 2000
|