Innledende ord om eierforhold til skipet

Selve skipet Scandinavian Star ble sjøsatt i Frankrike i 1971. Etter ulykken lå skipet i flere år som vrak i Southampton, med det amputerte navnet «Candi». Allerede i dagene etter ulykken var det en viss uklarhet knyttet til eierforholdene, men både media, sjøforklaringen og granskningskommisjonen fikk en versjon som i korte trekk gikk ut på at Scandinavian Star var solgt fra amerikanske SeaEscape, til selskaper kontrollert av danske Henrik Johansen.

Det at SeaEscape fortsatt sto som registrert eier etter ulykken ble forklart med at visse formalia knyttet til transaksjonen ikke var avsluttet. I dag er vår klare oppfatning og påstand at det skandinaviske samfunnet ble utsatt for tildekking av de reelle ansvarforholdene. Politiet gjorde aldri en selvstendig jobb for å etterprøve de forklaringene som ble gitt.

STØTTEGRUPPEN MÅTTE SELV FINNE UT AV EIERFORHOLDET
Det er uhørt at mennesker som selv måtte gå i livbåtene - flere år etter ulykken må gjøre det etterforskningsarbeidet politiet aldri engasjerte seg i. Både Stena-konsernet og danske DFDS, som eies av børsnoterte Lauritzen-gruppen, var dypt involvert i Scandinavian Star i flere år, mens skipet seilte i Karibien.

Begge disse selskapene har innsikt og kunnskap om hvilken driftsstruktur som lå bak skipet da ulykken inntraff, men de avviste å besvare spørsmål om dette da vi gjennomførte en omfattende kartlegging i perioden 1994-1997.

LONDON-AVDELINGEN AV SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN INVOLVERT
London-avdelingen av Skandinaviska Enskilda Banken var direkte involvert i de finansielle transaksjonene knyttet til Scandinavian Star, men også derfra var det taust.

Da Torbjørn Kalberg og Jan Harsem banket på døren til SE-Banken i London i mars 1995 var det en bestyrtet Keith Jarvis som fikk akutt hukommelsestap i resepsjonen. Temaet om de reelle eier- og ansvarsforholdene til Scandinavian Star er et meget omfattende sakskompleks, men kjernen i saken er ganske enkel:

De ansvarlige rederne bak driften av det ikke-sjødyktige skipet er til dags dato aldri etterforsket eller stilt til ansvar etter ulykken, og kan fortsatt drive skipet videre, slik de har gjort det siden midten av 1980-tallet.

FLERE MOTIVER FOR ARBEIDET MED Å AVDEKKE ANSVARET FOR DRIFTEN
Støttegruppen hadde flere motiver for arbeidet med å avdekke ansvaret for driften av det ikke-sjødyktige skipet Scandinavian Star. Primært var det uholdbart at en versjon som i følge alle senere indikasjoner fremstår som konstruert, skulle stå uimotsagt.

Dernest ønsket vi at avsløringene knyttet til Scandinavian Star skulle lede til en prinsipiell vilje til å sikre skipskontrollen innsikt i eier- og ansvarsforhold til drift av skip. Konkret jobbet vi mot parlamentene i Norge, Sverige, Danmark og Finland, samt Nordisk Råd, med sikte på innføring av kontroll med eierskap og rederansvar til skip.

Det er jo ganske utrolig at vognkortet i bilen må ha slike opplysninger, mens et passasjerskip med 2000 mennesker i nattfart, et tankskip med råolje eller et bulkskip, ikke blir avkrevet papirer med slik informasjon - og heller ikke blir spurt om dette av skipskontrollen i våre nordiske land.

SKIPETS NÅVÆRENDE NAVN: REGAL VOYAGER
I dag seiler Scandinavian Star igjen, nå med navnet Regal Voyager, mellom Maraguez i Puerto Rico og Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Ufattelig nok med den samme personkrets som interessenter bak skipet som siden midten av 1980-tallet. Går man inn på de nyopprettede hjemmesidene til International Shipping Partners i Miami, møter man et managementselskap som ekspanderer sterkt.

DE REELLE REDERNE KAN OPERERE VIDERE UTEN REAKSJON
Det var ille å sitte i Norge, og være vitne til at de reelle rederne fortsatt fritt kan operere videre uten til dags dato å ha hatt en henvendelse fra politi, domstol, skipskontrollen eller granskningsutvalget.

Etterhvert kom det likevel en ro selv rundt dette lovløshetens faktum, fordi vi visste vi hadde gjort hva vi kunne. Selv toppledelsen i norsk og dansk sjøfartsadministrasjon uttalte «off the record» at våre rapporter «selvfølgelig var korrekte».