|
ÅPENHET
OM EIERSKAP
Støttegruppen har forlangt at undersøkelsene
bør fortsette fordi mange aspekter i saken fortsatt
ikke er blitt belyst. Dessuten fastholder vi kravet
om åpenhet om eierskap til passagerferger. I 1990
var det mulig å sette en passasjerferge i drift
uten at myndighetene visste eller undersøkte
hvem som stod bak som reele eiere. Og slik er det fortsatt.
Eierne kan spare mange penger ved at unnlate dyre sikkerhetsforanstaltninger,
uten risiko for at de blir ansvarliggjort, så
lenge man kan skjule sin identitet.
TVIL
OM SANNHETEN OM SCANDINAVIAN STAR-KATASTROFEN
Derfor har Støttegruppen reist sterk tvil
om det noen gang lyktes myndighetene å avdekke
sannheten om Scandinavian Star-katastrofen. På
dette nettstedet setter vi derfor fokus på noen
av de tingene, vi overlevende og etterlatte ikke har
fått vite, fordi saken ikke ble undersøkt
til bunns av myndighetene.
Scandinavian Star var det første av tre
skip Henrik Johansen kjøpte av SeaEscape-miljøet
i 1990. Fellesnevneren for alle kjøpene var,
at de var skreddersydde for oppnå skattefradrag
for flersifrete millioner.
SVIMLENDE SKATTEFRADRAG
Fra 1984 og frem til begynnelsen av 1990 ble Vognmandsruten
på Store Bælt drevet av Henrik Johansen.
Rederen solgte fergeruten i februar 1990, og satt etter
salget med 250 millioner kr i fortjeneste. Dersom Henrik
Johansen deretter investerte pengene igjen og satte
skipet i drift innen 1. april, kunne han oppnå
et skattefradrag på 43 millioner kr. Han ønsket
derfor å kjøpe et nytt skip - så
hurtig som mulig.
MIAMI - HJEMSTED FOR MANGE DANSKE
REDERES ØKONOMISKE DISPOSISJONER
Miami er verdens største cruisehavn, og
har i en årrekke vært hjemsted for danske
rederiers forsøk på å lansere korttidstokter
ovenfor amerikanere. Da dette viste seg å gå
dårlig, ble blant andre danskamerikaneren Niels-Erik
Lund sendt til Miami for å redde restene
av skipseventyret. Opprydningsarbeidet ga Niels-Erik
Lund pengesterke kontakter og det var disse kontaktene
som startet rederiet SeaEscape.
Niels-Erik Lund var den som formidlet Scandinavian
Star til Henrik Johansen, som det første
av i alt fire skipstransaksjoner som ble planlagt gjennomført
i 1990. De tre øvrige skipene var Scandinavian
Song, Scandinavian Sun og Sun Fiesta.
Til sammen ville skipene kunne gi Henrik Johansen
100 millioner kr i skattefradrag.
SKIPSTRANSAKSJONER MED HENSIKT Å SKJULE EIERSKAPET
Skipstransaksjonen ble satt opp på en måte
som gjorde det umulig å bestemme hvem som var
de egenlige eierne. Senere er det stilt spørsmål
om hvorfor Henrik Johansen ikke fortalte om samarbeidet
med SeaEscape?
- Det er jo ikke ulovlig å kjøpe skip.
En del av forklaringen kom muligens for en dag i konkursretten
i Miami, da SeaEscape ble forsøkt reddet
fra konkurs. Flere av eierne fortalte i retten om SeaEscape
sine skipstransaksjoner. En av dem opplyste at det var
tale om rene papirtransaksjoner.
PASSIVT EIERSKAP
Henrik Johansens rolle var for øvrig passivt
- han skulle kun ha sitt skattefradrag - ut over det
hadde han intet med skipet å gjøre. Det
var SeaEscape som hadde full kontroll med skipet.
Som følge av brannen på Scandinavian
Star risikerte Henrik Johansen en fullstendig undersøkelse
av sine skipstransaksjoner med SeaEscape. En
slik undersøkelse ville ha kunnet avdekke eier-
og rederforholdene i disse kompliserte skipstransaksjonene
- og dermed om Henrik Johansen var berettiget
til de skattefradrag han prøvde å oppnå.
Men
politiet har aldri etterforsket disse forholdene,
og har til dags dato aldri kontaktet Niels-Erik Lund,
selv om han spillede en sentral rolle i stort sett alle
involverte selskap.
|
