UNNLOT
TILTALE MOT REDERIET
I forbindelse med tiltalebeslutningen anbefalte etter-forskningsleder,
den danske Vicepolitichef Svend Clausen, at danske anklagemyndigheter
unnlot tiltale mot rederselskapet og i stedet konsentrere seg
om overtredelse av sikkerhetsbestemmelsene, fordi selskapsforholdene
var komplisert og ugjennomsiktige. Det danske politi oppga
å etterforske saken ytterligere.
ÅPENHET
OM EIERSKAP
Støttegruppen har forlangt at undersøkelsene
bør fortsette fordi mange aspekter i saken fortsatt ikke
er blitt belyst. Dessuten fastholder vi kravet om åpenhet
om eierskap til passagerferger. I 1990 var det mulig å sette
en passasjerferge i drift uten at myndighetene visste eller undersøkte
hvem som stod bak som reele eiere. Og slik er det fortsatt. Eierne
kan spare mange penger ved at unnlate dyre sikkerhetsforanstaltninger,
uten risiko for at de blir ansvarliggjort, så lenge man kan
skjule sin identitet.
TVIL
OM SANNHETEN OM SCANDINAVIAN STAR-KATASTROFEN
Derfor har Støttegruppen reist sterk tvil om det noen
gang lyktes myndighetene å avdekke sannheten om Scandinavian
Star-katastrofen. På dette nettstedet setter vi derfor
fokus på noen av de tingene, vi overlevende og etterlatte
ikke har fått vite, fordi saken ikke ble undersøkt
til bunns av myndighetene.
Scandinavian Star var det første av tre skip Henrik
Johansen kjøpte av SeaEscape-miljøet i 1990. Fellesnevneren
for alle kjøpene var, at de var skreddersydde for oppnå
skattefradrag for flersifrete millioner.
SVIMLENDE SKATTEFRADRAG
Fra 1984 og frem til begynnelsen av 1990 ble Vognmandsruten på
Store Bælt drevet av Henrik Johansen. Rederen solgte
fergeruten i februar 1990, og satt etter salget med 250 millioner
kr i fortjeneste. Dersom Henrik Johansen deretter investerte
pengene igjen og satte skipet i drift innen 1. april, kunne han
oppnå et skattefradrag på 43 millioner kr. Han ønsket
derfor å kjøpe et nytt skip - så hurtig som mulig.
MIAMI - HJEMSTED FOR MANGE DANSKE REDERES
ØKONOMISKE DISPOSISJONER
Miami er verdens største cruisehavn, og har i en årrekke
vært hjemsted for danske rederiers forsøk på
å lansere korttidstokter ovenfor amerikanere. Da dette viste
seg å gå dårlig, ble blant andre danskamerikaneren
Niels-Erik Lund sendt til Miami for å redde
restene av skipseventyret. Opprydningsarbeidet ga Niels-Erik
Lund pengesterke kontakter og det var disse kontaktene som startet
rederiet SeaEscape.
Niels-Erik Lund var den som formidlet Scandinavian Star
til Henrik Johansen, som det første av i alt fire skipstransaksjoner
som ble planlagt gjennomført i 1990. De tre øvrige
skipene var Scandinavian Song, Scandinavian Sun og
Sun Fiesta. Til sammen ville skipene kunne gi Henrik Johansen
100 millioner kr i skattefradrag.
SKIPSTRANSAKSJONER MED HENSIKT Å SKJULE EIERSKAPET
Skipstransaksjonen ble satt opp på en måte som gjorde
det umulig å bestemme hvem som var de egenlige eierne. Senere
er det stilt spørsmål om hvorfor Henrik Johansen
ikke fortalte om samarbeidet med SeaEscape?
- Det er jo ikke ulovlig å kjøpe skip. En del
av forklaringen kom muligens for en dag i konkursretten i Miami,
da SeaEscape ble forsøkt reddet fra konkurs. Flere av
eierne fortalte i retten om SeaEscape sine skipstransaksjoner.
En av dem opplyste at det var tale om rene papirtransaksjoner.
PASSIVT EIERSKAP
Henrik Johansens rolle var for øvrig passivt - han
skulle kun ha sitt skattefradrag - ut over det hadde han intet med
skipet å gjøre. Det var SeaEscape som hadde
full kontroll med skipet.
Som følge av brannen på Scandinavian Star risikerte
Henrik Johansen en fullstendig undersøkelse av sine skipstransaksjoner
med SeaEscape. En slik undersøkelse ville ha kunnet
avdekke eier- og rederforholdene i disse kompliserte skipstransaksjonene
- og dermed om Henrik Johansen var berettiget til de skattefradrag
han prøvde å oppnå.
Men
politiet har aldri etterforsket disse forholdene, og har
til dags dato aldri kontaktet Niels-Erik Lund, selv om han
spillede en sentral rolle i stort sett alle involverte selskap.
