Erfaringer med Assuranceforening Skuld og deres tilbud om erstatningsoppgjør

ERSTATNINGSOPPGJØRET MED SKULD DANNET EN MAL FOR ERSTATNINGENE ETTER ANDRE ULYKKER

ASSURANCEFORENINGEN SKULD - SÅ GODT SOM UKJENT FØR BRANNEN
Få i Norge kjente nok Assuranceforeningen Skuld før brannen på Scandinavian Star. Etter brannen viste det seg snart at selskapet var veldig stort, ja sågar et av de virkelig store internasjonale assurandører innen internasjonal shipping.

At selskapet var så ukjent som det var i Norge, skyldtes nok i hovedsak at det i Norden ikke hadde vært noen større ulykker til sjøs og at Skuld dermed unngikk å komme i medienes lys. At Skuld også var assurandør i forbindelse med både Estonia- og Sleipner-ulykken, viser mye av størrelsen på selskapet: Skuld er et assurandør- selskap som har et enormt antall skip som «putrer og går» rundt om på alle verdens hav i sin store portefølje.

JURIDISK BISTAND TIL DE SKADELIDTE
Etter Scandinavian Star ble det raskt knyttet uavhengig juridisk bistand til de skade- lidte. Maritime aktører sprer ofte sine oppdrag i et bredt juridisk miljø. På denne måten blir det vanskelig for skadelidte å finne nødvendig spesialkompetanse som samtidig er uavhengig av motparten. Støttegruppens advokater etablerte imidlertid raskt et juridisk støtteapparat for medlemmene.

Forsikringsselskapene skannet etter ulykken sine lister, for å se hvor de berørte hadde sine eventuelle forsikringer. Det er ikke alltid slik at etterlatte vet hva som finnes av gjeldsforsikringer, ulykkesforsikringer, reiseforsikringer og andre aktuelle forsikringer.

ASSURANCEFORENINGEN SKULD OG FELLES ERSTATNINGSOPPGJØR
Våre advokater forhandlet med rederiets ansvarsforsikrer, Assuranceforeningen Skuld, og et felles erstatningsoppgjør ble skissert. Alle erstatningsberettigede ble delt inn i forskjellige kategorier.

ERSTATNINGSOPPGJØRET DANNET MAL
De skadelidte ble tildelt erstatning etter hvilke kategorier de tilhørte. Før 1990 utløp var avtalen med Skuld klar. Enkelte individuelle senskadekrav er fortsatt til behand- ling. Erstatningoppgjøret etter Scandinavian Star dannet en mal som også ble lagt til grunn etter Estonia, og som også ble benyttet etter Sleipner. Tanken er at de skade- lidte samler seg, og på den måten effektiviserer oppgjøret for begge parter. Denne gevinst skal komme de skadelidte til gode i form av bedre oppgjør enn de ellers ville kunne oppnå.

TILSYNELATENDE BEROLIGENDE MELDINGER FRA SKULD
Som skadelidt skal man imidlertid være klar over realitetene i de betydelige økonom- iske interessene som aktiviseres etter store katastrofer. Dette ble synlig etter Sleipner. Mindre enn 12 timer etter at hurtigbåten gikk ned, var Skuld ute i mediene med en tilsynelatende beroligende melding om at skipet var assurert for rederiets ansvar, og det ble skissert rammene for et oppgjør.

Man unnlot imidlertid å gjøre oppmerksom på at det ville være mulig å forhandle frem bedre løsninger enn det som følger av den internasjonale Athen-konvensjonen - som Norge har undertegnet, og som er vedtatt for å sikre redernes ønske om å avgrense ansvaret etter sjøulykker. Man setter ganske enkelt et tak på kompensasjonen for den enkelte, og en såkalt globalbegrensning for hele skipet. Er det mange passasjerer ombord, blir det altså flere å dele denne maksimalbegrensningen på.

INGEN ER PLIKTIG TIL Å AKSEPTERE ET FERDIG ERSTATNINGSOPPLEGG
Skulds åpenbare posisjonering etter Sleipner gjorde det vanskelig å sitte stille. Med oppbacking fra Støttegruppens første leder Espen Walstad, og Kielland-fondets leder Odd Kristian Reme, skrev vi et notat som ble kvalitetssikret av Carl August Fleischer, der hovedpoenget var å gjøre de skadelidte etter Sleipner oppmerksom på at de ikke var forpliktet til å akseptere et ferdig opplegg fra Skuld.

Det ble også minnet om at det forelå et motpartsforhold. Med dette notatet ble mediene gjort oppmerksom å problemstillingen - med toppoppslag som resultat. Saken illustrerer hvordan erfaringene fra Alexander Kielland og Scandinavian Star ble for- midlet til en ny gruppe skadelidte, som selv ikke hadde forutsetning i sjokkfasen til å oppfatte interessemotsetningene.

SKULD OG DE SKADELIDTE
Vi kan ikke unnlate å nevne at en del overlevende har gjennom de årene som har gått har påstått at Skuld ikke har besvart brever og henvendelser og at saksbehandlere i selskapet som har lovt å ringe tilbake, ikke har gjort det.

Flere påstår fortsatt at de per 2002 har uoppgjorte krav ovenfor Skuld. Dette gjelder krav i forbindelse med utgifter til psykologhjelp som Skuld på forhånd hadde lovet å dekke, samt krav om tapte variable inntekter etter katastrofen. Og det er vel ikke akkurat mange som kontakter TV2 hjelper deg eller «bretter ut sjela» si i aviser etter å ha havnet i slike situasjoner. At mange derimot føler seg små og maktesløse oven- for et stort internasjonalt selskap i en slik situasjon, er derfor lett å forstå.

Støttegruppen tror da heller på ingen som helst måte at Skuld er blant de «snilleste gutta i klassen».. Forsikringsfolk er vel forsikringsfolk, og ikke de enkleste å ha med å gjøre når det er du som har kravet.

GENERELLE PROBLEMER MED DET FERDIGE OPPGJØRET MED SKULD
For at det skulle bli et felles oppgjør med Skuld, forlangte selskapet at 2/3 av alle be- rørte (pårørende og overlevende) måtte si JA til skissen til avtale som selskapet pres- enterte. At menneskeliv omgjøres i kroner og er øre, er vanskelig og tøft nok. At også overlevende som mistet kjente og eller familiemedlemmer om bord skulle få stykkpris for disse, kan nok også virke i overkant følelseskaldt.

En annen problematisk sak var at de overlevende som ikke mistet noen andre (enn litt av seg selv), også følte seg tvunget til å skrive under på avtaleskissen for å ikke «ødelegge» for de andre berørte. De overlevende hadde etter manges mening en stor sjanse til å få et langt bedre erstatningsbeløp uten en felles avtale. Og avtaler som underskrives under tvang, er jo som kjent ikke gyldig og brukes forhåpentlig sjelden i vanlig avtalejuss…

Lagt ut på nett: 23.09.02