HØY PRIORITET
Støttegruppen hadde den første perioden høy prioritet når det gjaldt psykiatriske ettervirkninger, særlig blant de pårørende. Dette arbeidet var ikke så veldig synlig i media. Antakeligvis trodde mediene at alle berørte fikk dekt sine psykiatriske hjelpe- behov gjennom Støttegruppen og mediene fokuserte derfor mer på andre ting av støttegruppens virksomhet: Bl.a. skyldspørsmål og at erstatningsoppgjøret som vi kom fram til, til da var unikt i verdenssammenheng.

DE OVERLEVENDE KONTRA DE PÅRØRENDE
At de overlevende hadde andre hjelpebehov enn de pårørende som ikke hadde vært på skipet, ser vi imidlertid nå klart i ettertid. Mange overlevende (særlig de som ikke mistet noen) følte seg forbigått i denne sammenheng og følte at de ikke hadde like rett til å være triste eller hadde samme rett til sorgreaksjoner som de etterlatte. Vi i Støttegruppen håper med disse ord at ev. andre støttegrupper i en tidligst mulig fase etter en ulykke, er klar over at overlevende og pårørende på noen områder kan ha forskjellige hjelpebehov og tar høyde for dette i organiseringen.

USYNLIG PSYKIATRISK HJELPEARBEID?
Nå arbeidet med de psykiske ettervirkningene ikke var synlig hang dette også sammen med at hver enkelt «sak» selvfølgelig måtte være privat. Vi ønsket ikke å informere om hva som ble gjort i forhold til hr. x og fru y. Men prinsippene var slik:

TELEFONKONTAKT MED DE ETTERLATTE
En gruppe medlemmer arbeidet med å ringe hjem til medlemmene for bl.a. å høre hvordan det sto til. Hensikten med dette var å forsøke å fange opp signaler fra medlemmene om hvordan vi burde innrette arbeidet. I tilfeller hvor vi registrerte spesielle behov for eksempelvis psykologisk hjelp, forsøkte vi å formidle dette videre til det offentlige hjelpeapparatet.

SORG- OG SAMTALEGRUPPER
Å formidle kontakt til sorg- og samtalegrupper var kanskje det viktigste virkemidlet vi hadde å tilby. Gruppene var basert på «hjelp til selvhjelpsprinsippet» og kunne eksistere uten styrets og de kontoransattes direkte innsats.

MEDLEMSMØTER PÅ STØTTEGRUPPENS KONTOR
Støttegruppen arrangerte flere åpne møter med god erfaring på Støttegruppens kontorer i Drammensvn. 130 i Oslo. Noen møter var svært godt besøkt. Vi skulle gjerne ha arrangert flere møter, men kapasiteten var ikke alltid like stor som vi selv skulle ønsket den var.

KONTORET, OSLO-OMRÅDET OG NORGE ELLERS
Svært mange ringte kontoret med et eller flere spørsmål, eller bare for å prate. Noen kom også innom på besøk. Kontoret er nå for lengst nedlagt. Men i ettertid må vi oppsummere at vi hadde enorm stor nytte av å ha et eget kontor hvor vi kunne drifte Støttegruppens virksomhet fra.

Vi ble imidlertid tidlig oppmerksom på at vi med forholdsvis små ressurser ikke kunne gi de som ikke bodde i Oslo-området like gode tilbud, noe vi ikke kan annet enn å beklage. Men Støttegruppen hadde noe oversikt over hjelpebehovet rundt om i landet, og forsøkte så godt vi kunne og formidle berørte til sorg- og samtalegrupper, samt hjelpe medlemmer ved å formidle hjelpebehov til det offentlige hjelpeapparatet i deres nærmiljø.

Lagt ut på nett i aug. 02

ERFARINGER

Nyhetsarkiv

Styre og stell:

UTSKRIFT