Kommentar:
Kurt Evert Stenbakk (bygget på
en lederartikkel av Espen Walstad, som sto i Støttebulletinen
i des. 1990)
De
fleste av oss berørte var på dette tidspunktet
lammet av sjokk, men mange reagerte også med sinne
og vantro. Sjøfartsministerens utsagn
vakte likevel en liten bris i vår «politiske
andedam» og reaksjoner på disse utsagnene
var muligens medvirkende til at det så raskt ble
tvunget fram undersøkelseskommisjoner og satt
i gang arbeide med endringer av regelverket for passasjertrafikken
til sjøs.
BETYDNING
FOR DE SØRGENDE?
En kan saktens spørre seg om lignende episoder
har noen større betydning for personer i dyp
sorg? Svaret er utvilsomt ja. For oss overlevende og
etterlatte hadde det veldig stor betydning at Scandinavian
Star-tragedien skulle følges opp med grundige
undersøkelser og vurderinger av lov- og regelverket.
Bedre sikkerhet på norske jernbanestrekninger
ble også et sentralt krav blant de berørte
etter togulykken på Åsta.
For å vise oss og de døde respekt, mente
vi berørte at myndighetene måtte
gjøre alt det som sto i deres makt for å
forhindre at en slik ulykke kunne skje igjen.
Før
ulykkestidspunktet hadde det over lengre tid skjedd
en gradvis liberalisering av lovverket til sjøs.
Vi fikk føle på kroppen hva denne liberaliseringen
kunne føre til.
POLITIKERNE
VEDTAR LOVENE
Selv om mye bra er gjort i forbindelse med sikkerheten
til sjøs, er det flere ting som burde gjøres.
En skjerping av regelverket er fortsatt nødvendig.
Når det gjelder å kunne avklare eierforholdene
til et skip, er det fortsatt mulig for rederne å
skjule sitt eierskap for dermed å slippe unna
ansvaret ved framtidige ulykker.
Det
er politikerne som vedtar lovene. I forbindelse med
Scandinavian Star-tragedien var det derfor i
den første perioden, nødvendig å
blande sorg og politikk.
Lagt
ut på nett i aug- 02
|