Støttegruppens
erfaringer med de ulike mediene etter katastrofen
VOLDSOM
MEDIAOPPMERKSOMHET
Ved større ulykker blir det en voldsom mediaoppmerksomhet.
Scandinavian Star ga oppslag over hele verden. Umiddelbart
ligger det en skepsis i enkeltmenneske mot å være offentlig
med sterke private følelser.
Mennesker må slippe å føle at de blir brukt av
journalister som bare ønsker sterke oppslag. Samtidig har media
en viktig funksjon i å formidle kontakt mellom de som er rammet,
og samfunnet rundt, hvis det gjøres med respekt og seriøsitet.
I ettertid ser vi også medienes store betydning i å sikre
kritisk innsyn i bakenforliggende årsaksforhold.
TIDEN ETTER ULYKKEN
I tiden etter ulykken og gjennom hele 90-tallet, var kontakt med media
viktig for å få frem våre synspunkter i arbeidet
vi gjorde for skjerpet sikkerhet til sjøs. Ofte har det imidlertid
vært et problem at den journalistiske vinklingen vil prioritere
den personlige historien. Det er ikke noe mål å fortelle
om igjen og om igjen at - jo, jeg var ombord - og det og det skjedde,
og jo - jeg mistet noen av mine kjære.
BELASTNING
Det blir en belastning hvis saklige synspunkter tones ned, og kun
de personlige opp-levelsene refereres. Ikke minst er dette vanskelig
å leve med i et samfunn der man ikke skal være altfor
åpen om de vanskelige sidene i livet, fordi man da «ikke
klarer å bli ferdig med det» - eller velmenende utenforstående
frykter at man skaper seg en identitet knyttet til et traume.
Dette er problemstillinger Støttegruppen selv har jobbet
mye med i motivasjonen for å følge opp initiativer -
og presentere dem også i offentlig sammenheng.
SIKRE DE SKADELIDTES INTERESSER
Etter Støttegruppens oppfatning er mediene svært
viktige for å sikre de skadelidtes interesser. Når mediene
beskyldes for å grafse i folks ulykke, er vår holdning
i dag at dette ofte er utsagn som mer er egnet til å beskytte
den som kommer med utsagnet, enn den som opplever smerten.
Det er selvsagt forskjell på medier og type vinkling. Men vi
mener at mediene i Norge har lært etter Scandinavian
Star-katastrofen og at de har blitt mer varsomme med å utlevere
folk som er i ubalanse etter tragiske hendelser. Mange av oss impliserte
i denne katastrofen har erfart å ha sagt ting i ubalanse til
hektiske journalister i de ulike mediene, som vi senere ikke helt
kan stå inne for.
SLEIPNER-ULYKKEN
Støttegruppen mener at det vi så etter Sleipner-ulykken
var eksempel på en god dekning av en katastrofe. Her fikk vi
en dekning av fakta av hva som faktisk skjedde, nøkterne dramabeskrivelser
fra de overlevende, og dyktig avslørende gravejournalistikk
- dag etter dag på redernivå og mot myndighetene i tiden
etter ulykken.
Lagt
ut på nett i august .02
