|
|
|
Rapporter
og politisk behandling:
|
|
|
|
|
|
SE
OGSÅ:
|
|
|
|

|
Tine
Arctander har arbeidet med berørte i Danmark:
|
Gode
erfaringer med åpenhet om følelser hindrer
isolasjon
(Hentet
fra Støttebulletinen nr.7, vinteren 1993)
Halvannen
måned etter ulykken, kom det en telefax til danske
Røde Kors.
Til
høyre: Tine Arctander hjemme i koselige Skovgårdsgade
ved Sortedammene i København. Hun er godt kjent
blant de danske berørte etter Scandinavian Star-ulykken.

|
|
Noen
overlevende fra Scandinavian Star behøvde
hjelp, og til da hadde ingenting skjedd. Henvendelsen
havnet på pulten til Tine Arctander, psykoterapeut,
på den tiden ansatt i Røde Kors.
BEGYNNELSEN
Dette ble begynnelse på Tines sterke engasjement
for å følge opp overlevende og etterlatte
i Danmark. I arbeidet den første tiden
hadde hun hjelp fra socialrådgiver Marianne
Davidsen- Nielsen og psykolog Nini Leick.
Tine fikk forskningsmidler til å lage en
rapport om følgene for overlevende og etterlatte.
Senere ble det aktuelt å lage en ny rapport.
ANSATT
I FALCK
Da det ikke var mulig få ytterligere permisjon
til denne, sluttet hun i Røde Kors, og
fortsatte prosjektarbeidet. Denne rapporten er ennå
ikke avsluttet. I mellomtiden har Tine Arctander
blitt ansatt i danske Falck, tilsvarende Falken
i Norge.
Her
arbeider hun med planer som skal sikre psykologbistand
gjennom abonnement i Falck. Også dagliglivets
katastrofer vil gi grunnlag for bistand. Hverdagens
katastrofer rammer de berørte like meget som
vi ble rammet av Scandinavian Star.
KOMME
SAMMEN
Det ble etter hvert avholdt tre weekendsamlinger i Danmark.
Behovet for over- levende og etterlate for å komme
sammen var sterkt. I startfasen hadde Røde
Kors store problemer med å få registrert
hvem de overlevende og pårørende egentlig
var. Politiet i Frederikshavn kunne ikke uten
videre utlevere disse opplysningene pga. den danske
registerlovgivningen. Da det første fellesmøter
ble avholdt i Ebeltoft i oktober 1990, deltok
det 29 personer. Ved de neste samlingene deltok over
80 personer, 2/3 av de rammede i Danmark.
IKKE
FORBEREDT PÅ KATASTROFER
Tine Arctander forteller at offentlig katastrofeberedskap
nå er lovfestet som et ansvar på hvert enkelt
amt (fylke i Norge).
-
Jeg er rystet over konsekvensene ulykken har hatt for
de overlevende, sier hun. - I Skandinavia er
vi ikke vant til at katastrofen kan inntreffe, vi er
ikke mentalt forberedt. Katastroferammede i områder
med stor sosial uro og omveltninger har levd med flere
års indre beredskap, mens vi i Danmark og Norge
er helt uforberedt. Dette har fått store konsekvenser
også for overlevende som ikke selv mistet noen
ombord, sier Tine Arctander.
|
|
OVERLEVENDE,
MEN LIKEVEL PROBLEMER
Mange opplever en sosial isolering, og forstår
ikke hvorfor de har mistet en grunnleggende tro på
livet. Skyldfølelsen i form av spørsmålet,
«Hvorfor overlevde jeg», er nevnt
av flere. Men mer uttalt enn skyldfølelsen, er
uroen for at noe er galt med en selv.
|
-
Når jeg som er overlevende likevel har problemer
med f.eks. følsomhet for lyder, sosial isolasjon
eller søvnvansker, må det være noe
galt.
Det
er gjennomgående at omgivelsen ikke forstår
disse følelsene. Overlevende som tenker at de
skulle være glade og friske, tror kanskje derfor
at det er noe merkelig ved dem.
-
I dag, to og et halvt år etter ulykken, kan mange
bil stående fast i prosessen med å komme
videre. Mine undersøkelser viser f.eks. at 113
av danske overlevende nå har en tendens
til å fjerne seg fra sosial kontakt, sier Tine.
TIDLIGERE
ERFARINGER AVGJØR
Tine ønsker ikke å avdramatisere
tapet av noen som sto nær, men overlevende som
ikke mistet noen har ikke like lett for å finne
noen å snakke med om det som skjedde.
-
En viktig faktor som avgjør hvordan man kommer
videre, er evnen til å snakke om sine følelser.
De som tidligere har gjort den erfaringen at det hjelper
å dele sine følelser med andre, vil lettere
være åpne etter et så omfattende traume
som Scandinavian Star-ulykken. Evnen til å
ta imot hjelp bygger på tidligere erfaring, sier
Tine Arctander.
Del
2 av prosjektet, som Tine fortsatt arbeider med,
søker å identifisere de menneskene som
er truet av psykiske senskader etter en dramatisk hendelse.
Denne identifikasjonen vil ta utgangspunkt i resultatene
fra del 1, og setter fokus på personlighetens
betydning for utvikling av psykiske senskader
|
TRANSFORMERE
ANGST TIL FØLELSER
Spørgsmålet er, hvilke ressourcer der
skal til, for at det ramte menneske - overlevende som
efterladt - vil kunne håndtere angsttilstanden,
og få transformerer den navnløse angst
til følelser, der kan bearbejdes med henblikk
på at få genetableret den psykiske balance.
|
|
Det
ramte menneskes evne til at indrette sig efter tilværelsens
omskiftelighed er vesentlig for evnen til at mestre
den tilstand traumet udløser. Den ramte skal
kunne cope med (mestre) følelsen af adskilthed,
med kontroltab, med ansvaret for eget liv og med det
faktum at døden er en del af livet. (Tine
Arctander, foreløpig rapport, 1992). I prosjektet
baserer Tine seg på spørreskjemaer
og intervjuer med over- levende og etterlatte.
REGISTRERING
Et nitidig arbeid, som fortsatt ikke er avsluttet er
registreringen av overlevende og etterlatte. Politiets
lister, som altså tilslutt ble utlevert viste
seg å være mangelfulle. Det er bare noen
uker siden Tine ble klar over en hel familie
som hadde reist med Scandinavian Star og overlevd
ulykken.
-
Det er rystende at det ikke fant sted ei skikkelig registrering,
sier Tine i dag. Vi få bare håpe
at alle som falt inn under erstatningsberettigede kategorier
virkelig meldte seg og fikk den erstatning avtalen med
Skuld ga dem rett til.
GODT
FORHOLD TIL SKULD
Tine Arctander melder forøvrig om et god
forhold til den danske avdelingen av Skuld. Hun
har en stående avtale, om at de som melder behov
om hjelp, som følge av ulykken, vi få sine
utgifter dekket.
OPPSØKENDE
HJELP
Tines erfaring er at de som skal hjelpe folk
i ei krisesituasjon, må satse på langt mer
på oppsøkende virksomhet. Det går
ikke å sitte på et kontor å vente
på at folk selv skal ta kontakt. Behandlerne er
nok selv redd for følelsene de møter ved
å gå inn i situasjonen. Det må ei
grunnleggende mentalitetsendring inn i behandlergruppen.
Dette er ikke bare spørsmål om økonomi
og organisering. Her kreves de mot, sier Tine Arctander.
|

|
Nyhetsarkiv
|
|
Styre
og stell:
|
|
|
|
|
|

UTSKRIFT
|