|
|
|
Rapporter
og politisk behandling:
|
|
|
|
|
|
SE
OGSÅ:
|
|
|

|
Problemer
besetningen fikk i møte med Stortinget
|
BESETNINGEN
PÅ SCANDINAVIAN STAR OG MANGLENDE HJELP FRA STORTINGET
Utdrag
fra et foredrag av Jan Harsem, holdt i 2000 (med noen
små endringer)

|
|
MEDISINSK
RAPPORT
En medisinsk rapport om den norske delen av besetningen,
utarbeidet av Kontoret for katastrofepsykiatri,
avdekket at halvparten var i arbeid igjen i 1992. «Så
godt som samtlige har hatt betydelige posttraumatiske
stressymptomer», het det i rapporten.
UKLARHET OM BESETNINGENS RETTIGHETER
Fortsatt er det uklarhet om hvilke rettigheter besetningen
egentlig hadde, og hvilke forsikringer som var tegnet.
Fordi den norske delen av besetningen arbeidet
på et utenlandskregistrert skip, dekket ikke
forsikringspoolen opp krav slik de ellers ville gjort
om arbeidsgiver ikke oppfylte forsikringskravet.
BILLIGHETSERSTATNING AVSLÅTT
Søknad om billighetserstatning var siste mulighet
for denne gruppen, men søknaden ble i 1993 avslått
både av billighetserstatningsutvalget og
senere Stortinget.
Saken illustrerer hvordan man på myndighetsnivå
velger varierende argumentasjon fra sak til sak, systematisk
til ugunst for skadelidte. Da Stortinget, etter
anbefaling fra skipsfartsavdelingen i dagens Næringsdepartement,
avviste billighetserstatning til besetningen, var det
fordi skipet ikke var norsk, og ulykken skjedde
i internasjonalt farvann.
På den annen side ble de polske enkene etter Leros
Strength avvist fra norske domstoler, fordi
man mente de burde føre saken i Polen. Skulle
Polen ha større interesse av å ivareta
sine innbyggeres interesse på et Kyprosskip
i Atlanteren, enn Norge har for nordmenn
på Bahamas-skip i Skagerrak? Som skadelidt
utsettes man for en bevisst ansvarspulverisering innen
internasjonal shipping.
|

|
Nyhetsarkiv
|
|
Styre
og stell:
|
|
|
|
|
|

UTSKRIFT
|