Problemer besetningen fikk i møte med Stortinget

BESETNINGEN PÅ SCANDINAVIAN STAR OG MANGLENDE HJELP FRA STORTINGET Utdrag fra et foredrag av Jan Harsem, holdt i 2000 (med noen små endringer)

MEDISINSK RAPPORT En medisinsk rapport om den norske delen av besetningen, utarbeidet av Kontoret for katastrofepsykiatri, avdekket at halvparten var i arbeid igjen i 1992. «Så godt som samtlige har hatt betydelige posttraumatiske stressymptomer», het det i rapporten. UKLARHET OM BESETNINGENS RETTIGHETER Fortsatt er det uklarhet om hvilke rettigheter besetningen egentlig hadde, og hvilke forsikringer som var tegnet. Fordi den norske delen av besetningen arbeidet på et utenlandskregistrert skip, dekket ikke forsikringspoolen opp krav slik de ellers ville gjort om arbeidsgiver ikke oppfylte forsikringskravet. BILLIGHETSERSTATNING AVSLÅTT Søknad om billighetserstatning var siste mulighet for denne gruppen, men søknaden ble i 1993 avslått både av billighetserstatningsutvalget og senere Stortinget. Saken illustrerer hvordan man på myndighetsnivå velger varierende argumentasjon fra sak til sak, systematisk til ugunst for skadelidte. Da Stortinget, etter anbefaling fra skipsfartsavdelingen i dagens Næringsdepartement, avviste billighetserstatning til besetningen, var det fordi skipet ikke var norsk, og ulykken skjedde i internasjonalt farvann. På den annen side ble de polske enkene etter Leros Strength avvist fra norske domstoler, fordi man mente de burde føre saken i Polen. Skulle Polen ha større interesse av å ivareta sine innbyggeres interesse på et Kyprosskip i Atlanteren, enn Norge har for nordmenn på Bahamas-skip i Skagerrak? Som skadelidt utsettes man for en bevisst ansvarspulverisering innen internasjonal shipping.