Informasjon og råd om psykiske reaksjoner under og etter ulykker

(Av lege Agnes Aspaas, Sandefjord Psykiatriske Sykehus, 7. 04. 1990
Redigert av og undertitler: Kurt Evert Stenbakk

Erfaringer har vist at det er av stor verdi å gi informasjoner til de rammede og de pårørende etter en ulykke. Derfor sender vi nå ut dette brevet der vi også gir noen enkle råd.

FAMILIE OG VENNER
Det kan være gunstig at dine nærmeste i familie og arbeid også kjenner til dette. Disse reaksjonene kan bli så sterke, plagsomme eller langvarige at du trenger behandling. Da skal du ikke vente for lenge med å søke hjelp. At mange får slike sterke reaksjoner, betyr ikke at alle får det. Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Mange har en sterk følelse av indre tomhet.

UVIRKELIGHET
En kan ha vanskelig for å fatte fullt ut hva som har hendt. Gradvis slipper en imid- lertid inn over seg hele hendelsesforløpet, og da kommer oftest de sterkeste reak- sjonene. Disse er blant annet angstplager. Disse kan være meget sterke når en gjenopplever intenst det som hendte. Tankebildene kan synes så virkelige at en har følelsen av at «nå skjer er det igjen». Det kan være vanskelig eller umulig å rive tankene bort fra de mest kritiske påkjenningene en har hatt. Angsten gjør at en blir svært rastløs - og den kan også ha legemlige utslag.

LEGEMLIGE PLAGER
Slike legemlige plager er skjelvinger, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kvalme, brekninger, mageplager, kraftløshet, svimmelhet eller spenning i kroppkraft- løshet, svimmelhet, eller spenning i kroppen .

SKVETTENHET
Det kan være at du vil føle deg svært skvetten for uventede lyder, og at du er var for plutselige bevegelser. Frykt for spesielle steder. Det kan være at en er redd for mørke, for å være alene eller tett sammen med andre. En har da ofte en naturlig frykt for å komme tilbake til ulykkesstedet eller noe som minner om det.

SØVNPROBLEMER
Innsovningen kan være vanskelig, og en kan våkne ofte og tidlig. Det. er viktig å vite om de typiske ulykkesdrømmene. På forskjellige måter gjenopplever en stadig ulykkeshendelsen på nytt (mareritt). Dette kan gi oppvåkning i sterk angst. Hvis søvnen er dårlig gjennom lengre tid, kan en bli sliten og irritabel. Sovemedisin gjennom en kort periode kan da være gunstig.

FORTVILELSE OG GRUBLING
Enkelte har problemer fordi de selv har overlevd mens kamerater har omkommet. Det kan gi urimelig selvbebreidelse og skyldfølelse. En gir seg kanskje ikke selv lov til å være lettet for å ha overlevd.

ISOLASJON
I forskjellig grad føler en behov for å være alene. En ønsker å beskytte seg mot alt som kan forsterke de nevnte følelsene. En forsøker å glemme, og en trekker seg unna kontakt med andre. I rimelig grad er også dette forståelig, men en må ikke isolere seg. Vi skal også gi noen få enkle råd.

SNAKK MED ANDRE!
Selv om det er vanskelig, er det bra å dele tankene, følelsene og opplevelse sine med andre. Det kan være nødvendig å ta opp igjen deler av hendelsesforløpet gang på gang. Dette er oftest hensiktsmessig. På den måten kan en bedre komme igjennom en vanskelig situasjon. Vi vet at møtet med omkomnes familier vil være smertefullt og vanskelig for deg. Om du likevel ser deg istand til å ha kontakt med eller møte noen av disse pårørende, kan det være til gjensidig hjelp.

AKTIVITETER
Fysisk aktivitet og tidlig virksomhet er viktig for å avreagere. Driv ellers den aktivi- teten som du av erfaring vet hjelper deg.

ARBEID
For de fleste er det en fordel å komme tidligst mulig i arbeid.

FELLESSKAP
Det er ofte nyttig å være sammen med andre som har opplevd det samme.

BRUK AV ALKOHOL
Selv om dette kan lindre, må en være forsiktig. Vi må derfor bestemt advare mot overdreven bruk av dette.

BEHANDLING
Gjennom legen dikk kan du eventuelt få hjelp med de plagene vi har nevnt. Nøl ikke med å kontakte legen din, bedriftshelsepersonell, annet helsepersonell eller andre personer som du mener kan hjelpe deg. Om din bedrift eller andre makter å etablere et tilbud om spesiell helsekontroll og med tilbud om hjelp, vil du få nærmere beskjed.