Nytten av sorggrupper

Av Marianne Opaas
(Hentet fra Støttebulletinen oktober 1990)

MENNESKER SOM HAR DELTATT I SORGGRUPPER OVER TID HAR BESKREVET BETYDNINGEN AV SORGGRUPPEN SLIK:

• «Det bidro til å gjøre det lettere å snakke om vanskelige følelser og opplevelser. Vi hadde alle mistet det mennesket som sto oss nærmest. Intet menneske som ikke selv har opplevd sorg kan sette seg inn i hvordan vi har det. Omverdenen trekker seg unna. De blir liksom redd oss.»
  
  
• «Det var godt å få komme sammen med likestilte, få snakke ut og gråte blant folk som forsto. Etter en stund som enke vil ikke omgivelsene snakke mer om dødsfallet. Da var det godt å ha sorggruppen.»
  
  
• «Jeg fikk snakke om ting som plaget meg. Fikk høre andres erfaringer, og at det var fler enn meg som hadde mye rare tanker å stri med. Vi ble så sammensveiset. Jeg ble virkelig glad i de andre jeg var sammen med.»
  
  
• Det hjalp å snakke med mennesker som du visste var interessert i å hjelpe deg og høre hva du hadde å si uten å avbryte deg. Det hjalp at vi alle gråt litt og alte hadde sorg, og var i samme situasjon med tap av en kjær.»
  
  
• «Gruppen ble et holdepunkt i sorgen og hjalp meg til ikke å bli sittende alene. Det var en trøst å se og høre at andre var like hjelpeløse som jeg følte meg.»
  
  
• «Vi har delt tanker, ord og følelser i en forferdelig vanskelig tid. Vi har opplevd nærhet medfolk i samme livssituasjon.»
  
  
• «Det var godt å få hjelp samtidig som en opplevde å være til hjelp for andre i gruppa - at vi ble viktige for hverandre.»