Innledende ord om senskadeforskningen etter ulykken

Utdrag fra et foredrag av Jan Harsem, holdt i 2000 (med noen små endringer)

HELSEUNDERSØKELSER TRENERT
Den skandinaviske granskningskommisjonen, som ble oppnevnt etter ulykken, an- befalte at samtlige overlevende burde gjennomgå helseundersøkelser for å avdekke eventuelle senskader. Dette ble trenert av daværende Helsedirektoratet, som gikk imot slike undersøkelser. Her måtte Støttegruppen lære seg informasjonsarbeid i praksis. Dokumentèr saken, jobb seriøst i de formelle kanalene, og informèr de rette mediene når det foreligger klar overskrift.

FOKUS PÅ MANGLENDE OPPFØLGING
Slik fikk vi medielys på den manglende oppfølgingen, og en klassisk situasjon oppsto i april 1992 da sosialministeren var imot helseundersøkelser kl. 08.00 om morgenen, men for slike undersøkelser kl. 11.00, etter flere dagsnyttsendinger.

1990-tallet har vært en praktisk skolering i at den som griper initiativet kan være med å sette dagsorden, om man ikke akkurat kan endre grunnleggende sjøfartspolitiske prinsipper, så er det mulig å skape den debatten som først må komme, for at selve politikken langsomt kan endres.

FORSKNING OM SENVIRKNINGER BLANT FUGLENE PÅ RUNDE VIKTIGERE ENN SENSKADER HOS MENNESKER?
Vi unnlot ikke å vise til at Miljøverndepartementet bevilget over en halv million kroner til å undersøke senvirkningene blant fuglene på Runde etter utslippene fra den forliste skuta Arisan. Skulle staten være mindre interessert i å avklare konsekvensene av giftgasser og flammer på Scandinavian Star for de overlevende, enn hvordan oljesølet på Runde påvirket det flotte fuglelivet der?

SKULD OG DEN FRIE FORSKNING
Men problemene var ikke over. Rederiets ansvarsforsikringsselskap kom inn med del- finansiering av kostnadene. Det ble en lang kamp for å sikre at dette ikke skulle gi Skuld automatisk rett til førstehånds innsyn i rapportene fra Rikshospitalet. Støtte- gruppen ville ikke godta at Skuld, som motpart i en erstatningsavtale, gjennom
avtale med Rikshospitalet og Sosialdepartementet, fikk innsyn i fortrolige pasient- opplysninger.

KUN 40 OVERLEVENDE BLE UNDERSØKT
Først i 1994 ble det enighet om prosedyrer som Støttegruppen kunne anbefale de overlevende å akseptere. Dessverre ble bare 40 undersøkt. Alt tyder på at det konkluderes med grader av skade hos de aller fleste - men dette er aldri sammen- fattet.

Også i Danmark ble helsemyndighetene etterhvert presset til å gjennomføre helse- undersøkelser, men igjen måtte det sterkt engasjement til fra de skadelidte selv, med hjelp av politikere i Folketinget.

MANGLENDE SYSTEMATIKK
Alvoret i den manglende systematikken i denne oppfølgingen, understrekes av at det for mange av den utvalgte gruppen som ble kalt inn til undersøkelser ble avdekket sammenheng mellom ulykken og senere skade. Dermed har enkelte oppnådd økonomisk kompensasjon som andre av mer tilfeldige årsaker ikke har fått tilgang til.

FRAMTIDIG KARTLEGGING AV SENSKADER
For tiden planlegger Rikshospitalets psykosomatiske avdeling en omfattende kart-legging av senvirkningene for de overlevende etter Scandinavian Star-katastrofen. Ved å søke i dataregistre skal registrert sykdom hos 200 norske overlevende sam- menholdes med kontrollgrupper i normalbefolkningen. Når materialet er analysert, kan man antakelig si noe mer konkret om hvilke langsiktige helseeffekter slike katastrofer medfører.