Sorg og omsorg - Nyttig å vite..

Ved psykolog Marianne Opaas , 1987 Prosjektet «Sorg og omsorg»

Dette er en artikkel som ble delt ut til Støttegruppens medlemmer etter ulykken. Artikkelen tar for seg hva som er «naturlige» reaksjoner ved sorg, en del råd til venner og familie som vil hjelpe, samt råd til den sørgende selv. Jo mer en vet om slike reaksjoner, desto lettere kan man selv se at egne tanker kanskje ikke er så uvanlige…

SORG

• Sorg er en nødvendig prosess når en mister noen som står en nær.
  
  
• Sorg er ingen sykdom, men en naturlig reaksjon på en ekstrem situasjon.
  
  
• Sorg tar mye lenger tid enn mange tror.
  
  
• Sorgen begynner ofte med sjokk, hvor en ikke er istand til å føle noe som helst.
  
  
• Når virkeligheten begynner å slippe inn på en, kommer sorgen som en bølge av smerte - ofte rent fysisk.
  
  
• Sorgen har sin egen individuelle rytme, og forsterkes gjerne rundt merkedager,
  - høytider og ved bestemte sanseinntrykk som en forbinder med den som er død.
  
  
• Det er vanlig å bli rastløs, handlingslammet, utslitt og få dårlig hukommelse i en periode.
  
  
• Det er vanlig å ha skyldfølelse for ting som ble sagt og gjort, eller for ting en ikke fikk sagt eller gjort.
  
  
• Det er vanlig å føle sinne - overfor seg selv, sykehuset, legen og overfor den avdøde.
  
  
• Det er vanlig å føle seg helt nedbrutt i en lang periode, og miste troen på at en noen gang vil kunne føle seg glad igjen.
  
  
• Det er også vanlig å veksle mellom gråt og latter, sorg og glede.
  
  
• Det er vanlig i perioder å være redd for at en holder på å «tørne» - bli gal.
  
  
• Det er vanlig å føle lettelse sammen med sorgen, når forholdet til avdøde var vanskelig, eller det var et langt eller vondt sykeleie.
  
  
• Det er vanlig å snakke om og om igjen om det som skjedde i forbindelse med dødsfallet - eller å kretse om det i tankene.
  
  
• Det er vanlig å oppleve seg selv som forandret - en kjenner ikke seg selv igjen.
  
  
• Det er vanlig å føle at en aldri vil komme ut av den mørke tunnelen en er inne i.
  
  
• Sorg er ikke farlig - når den får slippe til med alle de forskjellige følelsene som kommer.
  
  
• Ubearbeidet og fortrengt sorg kan stenge for alle følelser, og for dypere kontakt med andre mennesker. - En fryser til, stivner og blir lettere syk.
  
  
• Den sørgende har selv best mulighet til å vite hvordan han eller hun har det, hvordan sorgen oppleves, hva han eller hun trenger, og hva som er det beste for ham eller henne.
  
  
• Den sørgende har rett til å avgjøre at han eller hun ikke orker eller vil slippe sorgen innover seg.
  

TIL FAMILIE, NABOER OG ANDRE SOM VIL HJELPE MENNESKER I SORG

• Du kan hjelpe den etterlatte til å se og være hos den som er død, men respektere det hvis de ikke ønsker det.
  
  
• Ikke rydd unna i all hast ting som tilhørte den døde. Dette bør den sørgende få anledning til å gjøre i sitt tempo, men med hjelp og støtte hvis han eller hun ønsker det.
  
  
• Du kan komme med middag, vaske gulvet, ta deg av barna - men ikke vent så mye takk - den sørgende har ikke energi til å tenke på deg.
  
  
• Den sørgende kan være kort og irritabel - ikke ta det personlig. Kom igjen en annen dag også.
  
  
• Spør den sørgende hva han eller hun ønsker hvis du er usikker.
  
  
• Ikke forbigå den sørgendes sorg i taushet. Ikke unnlat å nevne den som er død. Sier du noe som får den sørgende til å bryte ut i gråt, har du Ikke gjort noe galt - kanskje tvert om!
  
  
• Respekter at den sørgende har pauser fra sorgen, kan more seg og le. Dette gir nye krefter til å slippe sorgen innpå seg igjen.
  
  
• Respekter det hvis den sørgende ikke ser noen lyspunkter for tiden - Ikke prøv å få han eller hun til å se noe annet.
  
  
• Du kan ikke hjelpe den sørgende til ikke å sørge - fordi du kan ikke vekke den døde til live igjen. Her er du hjelpeløs.
  
  
• Men du kan støtte den sørgende gjennom sorgen ved å akseptere og ta imot alle de følelser den etterlatte deler med deg, lytte, og lytte igjen. Gå inn i den sørgendes fortvilelse i stedet for å løpe unna den. Da vil du se at sorg er en prosess, og det skjer noe med sorgen, selv om det tar tid.
  
  
• Ikke forvent av menn at de skal være sterke og hjelpe sin kone. De har bedre av å sørge sammen.
  
  
• Ikke forvent av barna at de skal være kjekke og snille og ikke kreve noe. Det er nå de trenger støtte. Barn sørger også !
  

• Det hjelper ofte i lengden å ha sett og vært hos den døde en stund, selv om det kan føles som mer enn man orker. Men du har rett til å avgjøre hva som er best for deg.
  
  
• Fordi fantasier som regel er verre enn virkeligheten, og fordi fantasier kan gi skremmende mareritt i lang tid, kan det også være best å se døde etter ulykker, dødfødsler eller lignende. Det går for eksempel an å se en kjent og kjær hånd…
  
  
• Be om den hjelp og støtte du trenger - andre vet ikke riktig hva akkurat du ønsker og trenger.
  
  
• Ikke ta store avgjørelser, som å flytte fra hus og hjem, for fort.
• Bruk tid på å rydde opp i tingene etter den som døde. Dette kan hjelpe deg til å minnes og sørge.
  
  
• La barn være med i sorgen - også de trenger å ta følelsesmessig farvel med den som er borte. La en trygg voksen være ved deres side, som kan forklare barnet hva som foregår, og svare på dets spørsmål.
  
  
• Snakk med noen om følelsene dine, og vær ikke redd for å gråte. Det hjelper å setter ord på sorg.
  
  
• Forklar de som er hos deg at de Ikke behøver å trøste eller si så mye. Det er nok at de er der og lytter.
  
  
• Hvis det blir tynt med besøk etter en tid, så prøv å ta kontakt selv. Mange er redd for å «trenge seg på».
  
  
• Hvis du skjønner at du kan virke avvisende fordi du er så fortvilet, så si at dine nærmeste ikke må ta det ille opp om du virker litt kort. Da forstår de det godt.
  
  
• Søk gjerne støtte hos andre som har opplevd sorg. De vet hvor hardt det er, men også at det fins en vel ut av mørket. Den veien går til bunns i sorgen, før den med tiden kommer frem l lyset igjen.

Psykolog Marianne Opaas , 1987 Prosjektet «Sorg og omsorg»