VANLIGE REAKSJONER ETTER EN ULYKKE
Tekst: Sandefjord Psykiatriske Sykehus
Redigert av og undertitler: Kurt Evert Stenbakk

REAKSJONER OG NOEN ENKLE RÅD
Ved tidligere ulykker har det vist seg at mange pårørende har visst lite om en del av de normale og vanlige sorgreaksjoner som opptrer, og at en del derfor tenker at deres egne reaksjoner er unormale og spesielle. Når en kjenner til normalreaksjonene er det lettere å akseptere sine egne reaksjoner og godta dem som rimelige i forhold til den sterke påkjenning en har vart utsatt for.

SAVN, LENGSEL, SORG OG TOMHET
I tiden etter ulykken vil selvfølgelig savn, lengsel, sorg og tomhet være normale sorgreaksjoner. Kanskje blir disse reaksjonene sterkest når omgivelsene har fått det hele mer på avstand, og ulykken ikke lenger er i nyhetsbildet.

GJENOPPLEVELSE OG PÅTRENGENDE BILDER
Mange strever med gjenopplevelse og påtrengende bilder knyttet til ulykken. Det kan være at en gjenopplever situasjonen da en fikk vite om hva som var hendt, eller andre ting eller situasjoner knyttet til ulykken. Det kan være både synsinntrykk, hørselsinntrykk som kommer inn i tankene, selv når en helst vil unngå å tenke på det.

SØVNPROBLEMER OG MARERITT
Ofte kommer disse minnene etter at en har lagt seg om kvelden, slik at de kan for-styrre søvnen. Søvnproblemer er ellers en vanlig etterreaksjon, både ved at en har vanskelig for å få sove, at en våkner lett, eller at en får mareritt. Det er vår erfaring at en blir mindre plaget av mareritt dersom en bruker tid på dagtid til i samtale om det som har hendt. Dersom søvnen rammer flere netter på rad, kan det vare nødvendig å få noe å sove på.

ANGST, URO OG UTRYGGHET
Angst er en annen vanlig reaksjon. For mange er tryggheten i tilværelsen revet bort, og en venter at det skal skje en ny ulykke eller katastrofe. Angsten kan knyttes til andre familiemedlemmer, eller til at en selv skal bli syk å dø. Ofte ledsages angsten av kroppslig uro som skjelvinger, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet. kvalme, mageproblemer. kraftløshet og svimmelhet eller spenning i kroppen, rastløshet er ikke uvanlig. Mange blir overfølsomme for plutselige høye lyder, og kjenner seg mer skvetten enn tidligere.

UTÅLMODIG OG IRRITABEL
Noen blir mer utålmodig og irritabel enn de vanligvis er, mange vil gjennomgå i tank- ene det skjedde igjen og igjen, og forsøker å få grep om det som hendte. Tanken på årsak, mening, hensikt og noen ganger straff er vanlig. Mange tenker på siste gang de si den omkomne, og vil kunne bebreide seg for ting de har sagt eller gjort i forhold til den døde.

ISOLASJON OG ENSOMHET
Enkelte føler behov for isolasjon og ensomhet. En forsøker å glemme og trekker seg unna kontakt med andre. Dette kan være forståelig , men det er viktig for å kunne arbeide seg gjennom hendelsene, at en ikke isolerer seg i forhold til andre mennesker.

NOEN FÅ ENKLE RÅD:

SNAKK MED MENNESKER!
For det første anbefaler vi at en snakker med andre mennesker. Selv om det kan vare vanskelig, er det bra å dele tanker, følelser og opplevelser med andre. Det kan være nødvendig å ta opp igjen deler av hendelsesforløpet gang på gang i samtaler med andre. På den måten kan en bedre få et grep om det som har hendt.

Enkelte kan etter en ulykke utvikle angst for ulykkesstedet eller andre spesielle situasjoner og steder, slik som fly. Det vil da være en hjelp at man snarest mulig - gjerne ledsaget av personer man føler seg trygg på, vender tilbake til de situasjoner som man er engstelig for.

BEGYNN FORTEST MULIG I ARBEID!
For de fleste er det en fordel å komme i arbeide igjen etter ulykken så snart som mulig. Det er ofte nyttig å være sammen med andre som har opplevd det samme som en selv. Still imidlertid mindre krav til deg selv og din arbeidskapasitet i tiden etterpå.

Fysisk aktivitet kan hjelpe for å få avreagert.

KONTAKT LEGE VED BEHOV!
Gjennom legen din kan du eventuelt få hjelp med de plager vi her har nevnt. Nøl ikke med å kontakte legen din, bedrifthelsepersonell, annet helsepersonell eller andre personer som du mener kan hjelpe deg.