Tine Arctander har arbeidet med berørte i Danmark:

Gode erfaringer med åpenhet om følelser hindrer isolasjon

(Hentet fra Støttebulletinen nr.7, vinteren 1993)

Halvannen måned etter ulykken, kom det en telefax til danske Røde Kors.

Noen overlevende fra Scandinavian Star behøvde hjelp, og til da hadde ingenting skjedd. Henvendelsen havnet på pulten til Tine Arctander, psykoterapeut, på den tiden ansatt i Røde Kors.

BEGYNNELSEN
Dette ble begynnelse på Tines sterke engasjement for å følge opp overlevende og etterlatte i Danmark. I arbeidet den første tiden hadde hun hjelp fra socialrådgiver Marianne Davidsen- Nielsen og psykolog Nini Leick. Tine fikk forskningsmidler til å lage en rapport om følgene for overlevende og etterlatte. Senere ble det aktuelt å lage en ny rapport.

ANSATT I FALCK
Da det ikke var mulig få ytterligere permisjon til denne, sluttet hun i Røde Kors, og fortsatte prosjektarbeidet. Denne rapporten er ennå ikke avsluttet. I mellomtiden har Tine Arctander blitt ansatt i danske Falck, tilsvarende Falken i Norge.

Her arbeider hun med planer som skal sikre psykologbistand gjennom abonnement i Falck. Også dagliglivets katastrofer vil gi grunnlag for bistand. Hverdagens katastrofer rammer de berørte like meget som vi ble rammet av Scandinavian Star.

KOMME SAMMEN
Det ble etter hvert avholdt tre weekendsamlinger i Danmark. Behovet for overlevende og etterlate for å komme sammen var sterkt. I startfasen hadde Røde Kors store problemer med å få registrert hvem de overlevende og pårørende egentlig var. Politiet i Frederikshavn kunne ikke uten videre utlevere disse opplysningene pga. den danske registerlovgivningen. Da det første fellesmøter ble avholdt i Ebeltoft i oktober 1990, deltok det 29 personer. Ved de neste samlingene deltok over 80 personer, 2/3 av de rammede i Danmark.

IKKE FORBEREDT PÅ KATASTROFER
Tine Arctander forteller at offentlig katastrofeberedskap nå er lovfestet som et ansvar på hvert enkelt amt (fylke i Norge).

- Jeg er rystet over konsekvensene ulykken har hatt for de overlevende, sier hun. - I Skandinavia er vi ikke vant til at katastrofen kan inntreffe, vi er ikke mentalt forberedt. Katastroferammede i områder med stor sosial uro og omveltninger har levd med flere års indre beredskap, mens vi i Danmark og Norge er helt uforberedt. Dette har fått store konsekvenser også for overlevende som ikke selv mistet noen ombord, sier Tine Arctander.

OVERLEVENDE, MEN LIKEVEL PROBLEMER
Mange opplever en sosial isolering, og forstår ikke hvorfor de har mistet en grunnleggende tro på livet. Skyldfølelsen i form av spørsmålet, «Hvorfor overlevde jeg», er nevnt av flere. Men mer uttalt enn skyldfølelsen, er uroen for at noe er galt med en selv.

- Når jeg som er overlevende likevel har problemer med f.eks. følsomhet for lyder, sosial isolasjon eller søvnvansker, må det være noe galt.

Det er gjennomgående at omgivelsen ikke forstår disse følelsene. Overlevende som tenker at de skulle være glade og friske, tror kanskje derfor at det er noe merkelig ved dem.

- I dag, to og et halvt år etter ulykken, kan mange bil stående fast i prosessen med å komme videre. Mine undersøkelser viser f.eks. at 113 av danske overlevende nå har en tendens til å fjerne seg fra sosial kontakt, sier Tine.

TIDLIGERE ERFARINGER AVGJØR
Tine ønsker ikke å avdramatisere tapet av noen som sto nær, men overlevende som ikke mistet noen har ikke like lett for å finne noen å snakke med om det som skjedde.

- En viktig faktor som avgjør hvordan man kommer videre, er evnen til å snakke om sine følelser. De som tidligere har gjort den erfaringen at det hjelper å dele sine følelser med andre, vil lettere være åpne etter et så omfattende traume som Scandinavian Star-ulykken. Evnen til å ta imot hjelp bygger på tidligere erfaring, sier Tine Arctander.

Del 2 av prosjektet, som Tine fortsatt arbeider med, søker å identifisere de menneskene som er truet av psykiske senskader etter en dramatisk hendelse. Denne identifikasjonen vil ta utgangspunkt i resultatene fra del 1, og setter fokus på personlighetens betydning for utvikling av psykiske senskader

TRANSFORMERE ANGST TIL FØLELSER
Spørgsmålet er, hvilke ressourcer der skal til, for at det ramte menneske - overlevende som efterladt - vil kunne håndtere angsttilstanden, og få transformerer den navnløse angst til følelser, der kan bearbejdes med henblikk på at få genetableret den psykiske balance.

Det ramte menneskes evne til at indrette sig efter tilværelsens omskiftelighed er vesentlig for evnen til at mestre den tilstand traumet udløser. Den ramte skal kunne cope med (mestre) følelsen af adskilthed, med kontroltab, med ansvaret for eget liv og med det faktum at døden er en del af livet. (Tine Arctander, foreløpig rapport, 1992). I prosjektet baserer Tine seg på spørreskjemaer og intervjuer med overlevende og etterlatte.

REGISTRERING
Et nitidig arbeid, som fortsatt ikke er avsluttet er registreringen av overlevende og etterlatte. Politiets lister, som altså tilslutt ble utlevert viste seg å være mangelfulle. Det er bare noen uker siden Tine ble klar over en hel familie som hadde reist med Scandinavian Star og overlevd ulykken.

- Det er rystende at det ikke fant sted ei skikkelig registrering, sier Tine i dag. Vi få bare håpe at alle som falt inn under erstatningsberettigede kategorier virkelig meldte seg og fikk den erstatning avtalen med Skuld ga dem rett til.

GODT FORHOLD TIL SKULD
Tine Arctander melder forøvrig om et god forhold til den danske avdelingen av Skuld. Hun har en stående avtale, om at de som melder behov om hjelp, som følge av ulykken, vi få sine utgifter dekket.

OPPSØKENDE HJELP
Tines erfaring er at de som skal hjelpe folk i ei krisesituasjon, må satse på langt mer på oppsøkende virksomhet. Det går ikke å sitte på et kontor å vente på at folk selv skal ta kontakt. Behandlerne er nok selv redd for følelsene de møter ved å gå inn i situasjonen. Det må ei grunnleggende mentalitetsendring inn i behandlergruppen. Dette er ikke bare spørsmål om økonomi og organisering. Her kreves de mot, sier Tine Arctander.

Skriv ut!
[Lukk vindu]