Problemer
besetningen fikk i møte med Stortinget
BESETNINGEN
PÅ SCANDINAVIAN STAR OG MANGLENDE HJELP FRA STORTINGET
Utdrag
fra et foredrag av Jan Harsem, holdt i 2000 (med noen små
endringer)
MEDISINSK
RAPPORT
En medisinsk rapport om den norske delen av besetningen, utarbeidet
av Kontoret for katastrofepsykiatri, avdekket at halvparten
var i arbeid igjen i 1992. «Så godt som samtlige har hatt
betydelige posttraumatiske stressymptomer», het det i rapporten.
UKLARHET OM BESETNINGENS RETTIGHETER
Fortsatt er det uklarhet om hvilke rettigheter besetningen egentlig
hadde, og hvilke forsikringer som var tegnet. Fordi den norske
delen av besetningen arbeidet på et utenlandskregistrert
skip, dekket ikke forsikringspoolen opp krav slik de ellers ville
gjort om arbeidsgiver ikke oppfylte forsikringskravet.
BILLIGHETSERSTATNING AVSLÅTT
Søknad om billighetserstatning var siste mulighet for denne
gruppen, men søknaden ble i 1993 avslått både av
billighetserstatningsutvalget og senere Stortinget.
Saken illustrerer hvordan man på myndighetsnivå velger
varierende argumentasjon fra sak til sak, systematisk til ugunst for
skadelidte. Da Stortinget, etter anbefaling fra skipsfartsavdelingen
i dagens Næringsdepartement, avviste billighetserstatning
til besetningen, var det fordi skipet ikke var norsk, og ulykken
skjedde i internasjonalt farvann.
På den annen side ble de polske enkene etter Leros Strength
avvist fra norske domstoler, fordi man mente de burde føre
saken i Polen. Skulle Polen ha større interesse
av å ivareta sine innbyggeres interesse på et Kyprosskip
i Atlanteren, enn Norge har for nordmenn på
Bahamas-skip i Skagerrak? Som skadelidt utsettes man
for en bevisst ansvarspulverisering innen internasjonal shipping.
