Innledende
ord om senskadeforskningen etter ulykken
Utdrag
fra et foredrag av Jan Harsem, holdt i 2000 (med noen små
endringer)
HELSEUNDERSØKELSER TRENERT
Den skandinaviske granskningskommisjonen, som ble oppnevnt
etter ulykken, anbefalte at samtlige overlevende burde gjennomgå
helseundersøkelser for å avdekke eventuelle senskader.
Dette ble trenert av daværende Helsedirektoratet, som
gikk imot slike undersøkelser. Her måtte Støttegruppen
lære seg informasjonsarbeid i praksis. Dokumentèr saken,
jobb seriøst i de formelle kanalene, og informèr de
rette mediene når det foreligger klar overskrift.
FOKUS PÅ MANGLENDE OPPFØLGING
Slik fikk vi medielys på den manglende oppfølgingen,
og en klassisk situasjon oppsto i april 1992 da sosialministeren
var imot helseundersøkelser kl. 08.00 om morgenen, men for
slike undersøkelser kl. 11.00, etter flere dagsnyttsendinger.
1990-tallet har vært en praktisk skolering i at den som griper
initiativet kan være med å sette dagsorden, om man ikke
akkurat kan endre grunnleggende sjøfartspolitiske prinsipper,
så er det mulig å skape den debatten som først
må komme, for at selve politikken langsomt kan endres.
FORSKNING OM SENVIRKNINGER BLANT FUGLENE PÅ RUNDE VIKTIGERE
ENN SENSKADER HOS MENNESKER?
Vi unnlot ikke å vise til at Miljøverndepartementet
bevilget over en halv million kroner til å undersøke
senvirkningene blant fuglene på Runde etter utslippene
fra den forliste skuta Arisan. Skulle staten være mindre
interessert i å avklare konsekvensene av giftgasser og flammer
på Scandinavian Star for de overlevende, enn hvordan
oljesølet på Runde påvirket det flotte fuglelivet
der?
SKULD OG DEN FRIE FORSKNING
Men problemene var ikke over. Rederiets ansvarsforsikringsselskap
kom inn med delfinansiering av kostnadene. Det ble en lang kamp for
å sikre at dette ikke skulle gi Skuld automatisk rett
til førstehånds innsyn i rapportene fra Rikshospitalet.
Støttegruppen ville ikke godta at Skuld, som
motpart i en erstatningsavtale, gjennom avtale med Rikshospitalet
og Sosialdepartementet, fikk innsyn i fortrolige pasientopplysninger.
KUN 40 OVERLEVENDE BLE UNDERSØKT
Først i 1994 ble det enighet om prosedyrer som Støttegruppen
kunne anbefale de overlevende å akseptere. Dessverre ble bare
40 undersøkt. Alt tyder på at det konkluderes med grader
av skade hos de aller fleste - men dette er aldri sammenfattet.
Også i Danmark ble helsemyndighetene etterhvert
presset til å gjennomføre helseundersøkelser,
men igjen måtte det sterkt engasjement til fra de skadelidte
selv, med hjelp av politikere i Folketinget.
MANGLENDE SYSTEMATIKK
Alvoret i den manglende systematikken i denne oppfølgingen,
understrekes av at det for mange av den utvalgte gruppen som ble kalt
inn til undersøkelser ble avdekket sammenheng mellom ulykken
og senere skade. Dermed har enkelte oppnådd økonomisk
kompensasjon som andre av mer tilfeldige årsaker ikke har fått
tilgang til.
FRAMTIDIG KARTLEGGING AV SENSKADER
For tiden planlegger Rikshospitalets psykosomatiske avdeling
en omfattende kart-legging av senvirkningene for de overlevende etter
Scandinavian Star-katastrofen. Ved å søke i dataregistre
skal registrert sykdom hos 200 norske overlevende sammenholdes med
kontrollgrupper i normalbefolkningen. Når materialet er analysert,
kan man antakelig si noe mer konkret om hvilke langsiktige helseeffekter
slike katastrofer medfører.