Vanlige
reaksjoner ved ulykker
VANLIGE
REAKSJONER ETTER EN ULYKKE
Tekst: Sandefjord Psykiatriske Sykehus
Redigert av og undertitler: Kurt Evert Stenbakk
REAKSJONER
OG NOEN ENKLE RÅD
Ved tidligere ulykker har det vist seg at mange pårørende
har visst lite om en del av de normale og vanlige sorgreaksjoner som
opptrer, og at en del derfor tenker at deres egne reaksjoner er unormale
og spesielle. Når en kjenner til normalreaksjonene er det lettere
å akseptere sine egne reaksjoner og godta dem som rimelige i
forhold til den sterke påkjenning en har vart utsatt for.
PREG
AV UVIRKELIGHET, DRØM ELLER FILM
Den første reaksjonen når en slik tragisk ulykke skjer
er ofte preget av uvirkelighet. Det er akkurat som alt er en drøm,
at det ikke er virkelig. at det er som på en film, og at en
ikke kan tro at det er sant. Dette er en umiddelbar beskyttelsesmekanisme.
som ofte gjør at de sterke følelsene utsettes, og først
kommer senere. For noen kan sjokket være så stort at det
kan gå dager, faktisk uker, for det virkelig går opp for
en hva som har skjedd. For andre varer denne sjokkreasjonen bare kort
tid før de sterke følelsene melder seg.
SAVN,
LENGSEL, SORG OG TOMHET
I tiden etter ulykken vil selvfølgelig savn, lengsel, sorg
og tomhet være normale sorgreaksjoner. Kanskje blir disse reaksjonene
sterkest når omgivelsene har fått det hele mer på
avstand, og ulykken ikke lenger er i nyhetsbildet.
GJENOPPLEVELSE
OG PÅTRENGENDE BILDER
Mange strever med gjenopplevelse og påtrengende bilder knyttet
til ulykken. Det kan være at en gjenopplever situasjonen da
en fikk vite om hva som var hendt, eller andre ting eller situasjoner
knyttet til ulykken. Det kan være både synsinntrykk, hørselsinntrykk
som kommer inn i tankene, selv når en helst vil unngå
å tenke på det.
SØVNPROBLEMER
OG MARERITT
Ofte kommer disse minnene etter at en har lagt seg om kvelden, slik
at de kan for-styrre søvnen. Søvnproblemer er ellers
en vanlig etterreaksjon, både ved at en har vanskelig for å
få sove, at en våkner lett, eller at en får mareritt.
Det er vår erfaring at en blir mindre plaget av mareritt dersom
en bruker tid på dagtid til i samtale om det som har hendt.
Dersom søvnen rammer flere netter på rad, kan det vare
nødvendig å få noe å sove på.
ANGST,
URO OG UTRYGGHET
Angst er en annen vanlig reaksjon. For mange er tryggheten i tilværelsen
revet bort, og en venter at det skal skje en ny ulykke eller katastrofe.
Angsten kan knyttes til andre familiemedlemmer. eller til at en selv
skal bli syk å dø. Ofte ledsages angsten av kroppslig
uro som skjelvinger, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet.
kvalme, mageproblemer. kraftløshet og svimmelhet eller spenning
i kroppen, rastløshet er ikke uvanlig. Mange blir overfølsomme
for plutselige høye lyder, og kjenner seg mer skvetten enn
tidligere.
UTÅLMODIG
OG IRRITABEL
Noen blir mer utålmodig og irritabel enn de vanligvis er, mange
vil gjennomgå i tankene det skjedde igjen og igjen, og forsøker
å få grep om det som hendte. Tanken på årsak,
mening, hensikt og noen ganger straff er vanlig. Mange tenker på
siste gang de si den omkomne, og vil kunne bebreide seg for ting de
har sagt eller gjort i forhold til den døde.
ISOLASJON
OG ENSOMHET
Enkelte føler behov for isolasjon og ensomhet. En forsøker
å glemme og trekker seg unna kontakt med andre. Dette kan være
forståelig , men det er viktig for å kunne arbeide seg
gjennom hendelsene, at en ikke isolerer seg i forhold til andre mennesker.
NOEN
FÅ ENKLE RÅD:
SNAKK
MED MENNESKER!
For det første anbefaler vi at en snakker med andre mennesker.
Selv om det kan vare vanskelig, er det bra å dele tanker, følelser
og opplevelser med andre. Det kan være nødvendig å
ta opp igjen deler av hendelsesforløpet gang på gang
i samtaler med andre. På den måten kan en bedre få
et grep om det som har hendt.
Enkelte
kan etter en ulykke utvikle angst for ulykkesstedet eller andre spesielle
situasjoner og steder, slik som fly. Det vil da være en hjelp
at man snarest mulig - gjerne ledsaget av personer man føler
seg trygg på, vender tilbake til de situasjoner som man er engstelig
for.
BEGYNN
FORTEST MULIG I ARBEID!
For de fleste er det en fordel å komme i arbeide igjen etter
ulykken så snart som mulig. Det er ofte nyttig å være
sammen med andre som har opplevd det samme som en selv. Still imidlertid
mindre krav til deg selv og din arbeidskapasitet i tiden etterpå.
Fysisk
aktivitet kan hjelpe for å få avreagert.
KONTAKT
LEGE VED BEHOV!
Gjennom legen din kan du eventuelt få hjelp med de plager vi
her har nevnt. Nøl ikke med å kontakte legen din, bedrifthelsepersonell,
annet helsepersonell eller andre personer som du mener kan hjelpe
deg.
