Utdrag fra et foredrag av Jan Harsem, holdt i 2000 (med noen små endringer)

NOEN NØDVENDIGE TILTAK
Hvis vi i ettertid skal oppsummere noen nødvendige tiltak for bedre sikkerhet, vil vi peke på andre former for tiltak enn de mange tekniske forbedringer som også er sentrale:

• REDERANSVAR:
  Nasjoner som ratifiserer konvensjoner for sikkerhet til sjøs, må også ha en lovgivning som gir hjemmel for å ilegge rederen straffansvar for alvorlige brudd på innholdet i konvensjonene, slik de er innarbeidet i landets sjøfartslov. Straffeansvaret må omfatte både redere av alle skip, uansett hvor skipet er flagget.
  
  Hvis Bahamas ikke tar noe initiativ overfor lovbrudd knyttet til et Bahamas-skip, må altså eksempelvis Spania kunne tiltale rederen dersom konsekvensene av å drive i strid med sikkerhetsbestemmelsene rammer spanske interesser. Det må enkelt sagt være straffbart for rederen å operere substandard skip.
  
  
• HAVARIKOMMISJON I STEDET FOR SJØFORKLARING
  Etter sjøulykker må etterforskningen bli langt bedre enn det som i dag er tilfelle. Det er mulig at sjøforklaringsinstituttet bør avvikles til fordel for en fast havarikommisjon for skipsfarten. En slik kommisjon må imidlertid ikke få preg av å være kontrollert av næringen.
  
  På sikt er antakelig en overordnet felles havarikommisjon for tog, skip og fly den beste løsningen, da en slik kommisjon vil kunne handle strategisk fundamentert på en overordnet sikkerhetsfilosofi, uten for sterke bånd til den enkelte samferdselssektor. Ved oppfølging av ulykker må politiet og påtalemyndigheten komme mer aktivt på banen, og agere mer uavhengig av sjøfartens egne prosedyrer for oppklaring. Ordningen med sjøfartsinspektører avvikles.
  
  
• INNSYN I REDERINÆRINGEN
  Det bør sikres innsyn i eier- og ansvarsforholdene til skip. Det må gå klart fram hvem som gir ordre til skipets kaptein, hvor de operative beslutningene på redernivå fattes, og hvem som har tegnet forsikring for skipet.
  
  
• SKIPSKONTROLLEN MÅ SKILLES FRA SJØFARTSDIREKTORATET
  Nasjonale sjøfartsadministrasjoner må ha klare skillelinjer mellom nasjonale næringsinteresser og kontroll av skip under eget og fremmed flagg. For Norges del betyr dette at skipskontrollen må skilles ut av Sjøfartsdirektoratet, slik at vi avslutter dagens sammenblanding av forvaltningen av norske næringsinteresser innen skipsfart, og kontroll av sikkerheten på skip.
  
  
• TAUSHETSPLIKTEN MÅ BORT I SJØFARTSLOVEN
  Taushetsplikten i norsk sjøfartslov, som også omfatter kritikkverdige forhold som måtte avdekkes ombord på skip, må fjernes.
  
  
• OBLIGATORISK ANSVARSFORSIKRING
  Det innføres obligatorisk ansvarsforsikring med objektivt ansvar for all kommersiell skipsfart.
  
  
• INNFØRE EGNE SIKKERHETSTILTAK I NORGE ELLER NORDEN
  Norge fortsetter å legge vekt på det internasjonale samarbeidet i IMO, men dersom sikkerheten ikke får godt nok gjennomslag i IMO, må Norge gjennomføre tiltak i egen regi, eventuelt i samarbeid med de andre nordiske landene som en samlet regional løsning.
  
  Dersom slike nasjonale eller regionale løsninger blir aktuelt, må de gjelde for alle skip som seiler i våre farvann, og ikke bare skip under norsk, eller nordisk flagg.