NYE BØLGER?

Årene går
med glødende merker
fra brennende sår
som fortsatt verker
aldri forsvant
og ikke forsvinner
de minner
oss evig og alltid om
mørkets stjerne
den brant
seg så smertefullt inn
med sitt blodige skinn
som vi mer enn gjerne
for alltid vil fjerne
fra sinte og sårede sinn.

Årene går
ikke enkelt å hanskes
med alt det vi ikke forstår
noe videre av
på det opprørte hav
der bølgene fortsatt går høyt
har vært drøyt
men nå
skal det endelig granskes
og kanskje finnes et svar
i det blå
på noe av det
som hendte og var.

Årene går
og det uvisse rår
i evig uendelighet
så lite vi egentlig vet
og rasende er vi
fordi noen glatt
og uverdig går fri
også ansvaret brant
denne stjerneskudds-natt
og forsvant
på forbrytelsens
røyklagte sti.

Årene går
dype spor
tusen sår
som aldri helt gror
og det finnes knapt ord
millioner av kroner
er tjent på et "mord"
av dimensjoner
løgn eller sannhet
den som forsto
vi slår oss ikke til ro
før vi synes vi vet.

Tjue fem lange år
det var som i går
dette frykt'lige hendte
hva har vi i vente?
hva er det vi vil
og hvem kan vi klandre?

Her er vi samlet igjen til
enda en minnerik kveld
der vi ønsker å ære
de mange umistelig kjære
men også oss andre
som nesten
mistet oss selv.

Grete Holen

Kjære venner, etterlatte, andre pårørende og oss som overlevde denne fryktelige katastrofen, som har knyttet oss så tett sammen. Kanskje en gigantisk forbrytelse - en mordbrann - som stadig flere nå kaller det. Ikke minst av den grunn er det så viktig å få noen flere svar. Derfor er vi glade for etterforskning og gransking og all ny oppmerk-somhet fra samfunn og myndigheter det siste året. På tide?

Huspoeten har fått i oppdrag å bidra med et dikt i sakens anledning.
Og det gjør jeg jo gjerne. Diktet er nyskrevet til dette arrangementet. Det heter «Nye bølger?» og handler litt om nyere refleksjoner og perspektiver på en hendelse vi aldri får ut av kropp og sinn.

Jeg tilegner diktet alle som på en eller annen måte er involvert. Både de mange som døde og deres etterlatte. Men også de av oss som overlevde dette livets lotteri. Det har jo heller ikke vært helt uproblem-atisk, har jeg lyst til å understreke.

I tillegg tilegner jeg diktet de ildsjelene blant oss, som har stått på i 25 år - og jobbet iherdig for å holde denne viktige saken glødende varm. Mange bidragsytere i dette, som har sin del av æren for at noe nå er i ferd med å skje igjen. Men Jan (Harsem) og de øvrige i Støttegruppens uformelle styre har gjort en fantastisk og uvurderlig innsats. De har holdt koken og stått for en viktig «samling i bånn» i alle disse årene.

Selv om vi alle er hundre prosent enige om at det som har hendt, aldri må få skje igjen, jfr. Stjerneskudd-/5 års-diktet mitt (jfr. minnesmerket). må vi videre å. Bølgene har ikke lagt seg ennå. Det er så mange flere svar vi trenger å få på de mange ubesvarte spørsmål. Slik at vi alle - hele samfunnet - kan forstå litt mer av det hele. Bare da er det mulig å lære ordentlig. Og virkeligkomme oss videre.