HVA NÅ? — Scandinavian Star og Støttegruppens framtid

VEDTAK FRA STORTINGET: Stortinget har behandlet innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om rapport fra Stortingets granskingskommisjonen for brannen på Scandinavian Star. Stortinget traff følgende vedtak, mot stemmen fra representanten for Rødt: «Stortinget viser til de konklusjoner som fremkommer i granskingskommisjonens rapport. Stortinget vil videre uttrykke stor medfølelse med de overlevende og etterlatte, som har opplevd store påkjenninger og en belastende, langvarig gransking av ulykken på Scandinavian Star. Stortinget vil spesielt beklage overfor etterlatte etter identifiserbar passasjer som uten vitneobservasjoner eller tekniske bevis ble utpekt som mulig brannstifter uten mulighet for kontradiksjon. Stortinget finner det lite sannsynlig at det 28 år etter ulykken kan frembringes nye og avgjørende fakta, og anser det på bakgrunn av dette og hensynet til berørte som ønsker at saken nå må avsluttes, lite hensiktsmessig med videre undersøkelser i saken.»Foto: Kurt Evert Stenbakk.

.......................................................................................................

I august 2016 ble videre etterforsking av Scandinavian Star henlagt. Støttegruppen og andre leverte klage, men i mai 2017 lukket påtalemyndigheten endelig for videre etterforsking.

• OSLO POLITIDISTRIKT PÅTEGNING 17. FEBRUAR 2017, SISTE SIDE MED KORT AVSNITT VEDR REDERANSVARET
• OSLO STATSADVOKATER PÅTEGNING 2. MAI 2017

Stortingets kommisjon leverte sin rapport i juni 2017, og denne ble sluttbehandlet i Stortinget 22 mars.

• KOMMISJONENS RAPPORT
• TEMASIDE FOR STORTINGETS BEHANDLING AV KOMMISJONENS RAPPORT

Etter dette er jeg ikke kjent med pågående prosesser for å avdekke forhold som fortsatt ikke er belyst.

Det som da gjenstår av offentlig oppmerksomhet er prosjekter i regi av media.

De siste årene har det vært få tilbakemeldinger til meg og styret med synspunkter og anmodninger om hvordan Støttegruppen bør forholde seg. Dette kan ha flere årsaker:

• Mange mener stilltiende at vi har håndtert saken på en god måte?
• Det kan skyldes manglende engasjement?
• Noen mener at andre har en bedre tilnærming enn Støttegruppen?
• Andre forhold?

I mars 2016 sendte Støttegruppen ut denne informasjonen om hvilke retningslinjer som var grunnlaget for hvordan vi jobbet og ivaretok mandatet til å representere Støttegruppen:

Med løpende etterforsking, igangsatt gransking og jevnlig kontakt med media, koordinerende bistandsadvokater og andre, er det ikke enkelt å klarere alle standpunkter internt fortløpende. Men noe er retningsgivende:

o Formålet i vedtektene fra 1990

o Støttegruppens engasjement fra 1990 til i dag skal fremstå som konsistent, sammenhengende og seriøst

o Vi overleverer ikke ansvaret for å representere oss selv og vår egen erfaring til andre, utover det som selvsagt følger av oppdraget til koordinerende bistandsadvokater

o Engasjementet og måten det fremføres må tilpasses den realitet at katastrofen ligger 26 år tilbake i tid, ikke noen uker

o I all støyen som er for tiden, må alle påstander og avsendere av budskap tåle kildekritikk, og ikke forvente at Støttegruppen som gruppe skal stille seg bak den ene eller andre hypotesen

o Selv om politiet har gjort feil, så opprettholder vi en respekt for at det ikke er andre instanser i samfunnet som har mandat til å etterforske og utrede grunnlaget for straffeansvar. Støttegruppen mener derfor at all relevant informasjon må sluses til politiet, og vi opprettholder den vurdering at det ikke finnes alternativ til samarbeid og dialog med politiet

Det hefter mangler både ved politiets etterforsking, kommisjonens rapport og Stortingets behandling av denne. Samtidig har det vært vanskelig å nå frem med argumenter overfor politiet og kommisjonen. Påstandene om gjentatte brannstiftelser har tatt mye oppmerk-somhet, og ser ut til å ha vært styrende for hvilke prioriteringer som er gjort. Støttegruppens innspill og høringsuttalelser er i liten grad kommentert eller referert. Vi vet derfor ikke om det vi har levert i det hele tatt er behandlet.

Det er uheldig at gransking og etterforsking i stor utstrekning har samlet sin prioritering om å undersøke hvorvidt det kan dokumenteres gjentatte brannstiftelser eller ikke, mens andre vesentlige temaer ikke er godt undersøkt.

Når både politiet og kommisjonen mener å ha faglig grunnlag for å konkludere at det samlede brannforløpet kan være en følge av brannstiftelsen ca kl. 0200 natt til lørdag, så betyr ikke dette at visse motiver for brannstiftelse er bekreftet eller avkreftet. All støy rundt dette tema har svekket kravet om undersøkelse av flere andre spørsmål:

• Hvem sto for operasjonen / var reder for Scandinavian Star?
• Hvorfor ble et skip som ikke var klar for å seile, likevel satt i rute uten kontroll?
• Hvilken rolle hadde Lloyds i å legitimere at Scandinavian Star kunne seile selv om skipet ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene?
• Hvorfor gjenopptas ikke hele etterforskingen, også av andre prosjekter og motiver enn forsikringssvindel, når politiet selv ikke stiller seg bak konklusjonene fra etterforskingen i 1991?

De viktigste innspillene fra Støttegruppen til politiet, kommisjonen og Stortinget finner du her:

• INNSPILL TIL POLITIETS PÅGÅENDE ETTERFORSKING 13. FEBRUAR 2015
• KLAGE PÅ POLITIETS HENLEGGELSE 30. AUGUST 2016
• BREV TIL KOMMISJONEN 18. FEBRUAR 2017
• HØRINGSUTTALELSE TIL STORTINGETS KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITE NOVEMBER 2017

I 1990 var det ikke objektivt ansvar ved sjøulykker. Det betyr at ansvarsforsikringen som var tegnet hos Skuld, forutsatte at rederen hadde et visst ansvar for at ansvarsdekningen skulle tre i kraft. Påstander om at Scandinavian Star var i god stand, og at katastrofen ene og alene skyldes planlagt sabotasje med ødeleggelser som selv ikke det best sikrede skip kunne forhindre, er både uriktige og i strid med interessene til overlevende og etterlatte. En slik argumentasjon i 1990 kunne ha gitt Skuld et uriktig grunnlag for å hevde at forutsetningen for ansvarsdekning ikke var til stede, fordi katastrofen ikke skyldtes mislighold av den type ansvar som forsikringen dekket.

Uansett hvordan vi vurderer hva som er gjort og ikke gjort, så er altså realiteten den status som foreligger:

• Uoppklart brannstiftelse
• Ingen etterforsking eller gransking har avdekket hvem som var reder med ansvar for bruddene på sjøsikkerheten, utover (det mangelfulle) grunnlaget for straffesakene i
  1992-93

Stortingets vedtak er oppsummert på Stortingets hjemmeside som følger:

Vedtak i korthet: Stortinget har behandlet innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om rapport fra Stortingets granskingskommisjonen for brannen på Scandinavian Star. Stortinget traff følgende vedtak, mot stemmen fra representanten for Rødt: «Stortinget viser til de konklusjoner som fremkommer i granskingskommisjonens rapport. Stortinget vil videre uttrykke stor medfølelse med de overlevende og etterlatte, som har opplevd store påkjenninger og en belastende, langvarig gransking av ulykken på Scandinavian Star. Stortinget vil spesielt beklage overfor etterlatte etter identifiserbar passasjer som uten vitneobservasjoner eller tekniske bevis ble utpekt som mulig brannstifter uten mulighet for kontradiksjon. Stortinget finner det lite sannsynlig at det 28 år etter ulykken kan frembringes nye og avgjørende fakta, og anser det på bakgrunn av dette og hensynet til berørte som ønsker at saken nå må avsluttes, lite hensiktsmessig med videre undersøkelser i saken.»

PÅ tross av maktspråket som blander omsorg og faglig svakt begrunnet lukking av saken, så foreligger det grunner som det går an å forstå, til at Stortinget ikke ønsker å gå mer inn i dette.

Likevel: Dette er realiteter som vi må forholde oss til.

Det må vurderes om det er hensiktsmessig å kjempe videre for noe som myndighetene så aktivt ønsker å lukke, uansett det saklige grunnlaget.

Det er vi som er den svake parten, og derfor bærer all belastning ved å fremme stadige krav til myndighetene om å søke svar på spørsmål som ennå ikke er undersøkt eller forsøkt besvart.

I mars fikk vi dette innspillet fra en av de engasjerte i Støttegruppen, som kommentar til innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite:

… Jeg har med interesse lest innstillingen (med litt skumlesing riktignok av de innledende referatene fra Kommisjonens rapport). Skjønner nå at saken er i ferd med å bli parkert i myndighets-apparatet. Ikke så overraskende det. Vi har vel lenge forstått hvor dette ville bære hen. Ser i komiteens egne vurderinger noen få spor av våre innspill og absolutt positiv velvilje til Støttegruppen, men registrerer at det aller meste av innstillingen er «passiv»referering fra utvalgte deler av kommisjonsrapporten. Og Kommisjonen får også svært lite av direkte kritikk, kun noen vage kommentarer om at noen involverte (blant annet vi) ikke var helt fornøyde med granskingsrapporten og kommisjonens prioriteringer. Ellers opplever jeg vel at konklusjonen er at det for fremtiden forventes skikkelig forbedring av både det som gjelder sikkerhet til sjøs og oppfølging av mennesker ved lignende katastrofer og hendelser. Men hvem er det som sørger for det i praksis?

… Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, er jeg enig i at vi må samles snart for å avvikle støttegruppen som kollektiv og bli enig om hvordan vi i praksis håndterer dette og alt.

Det sentrale spørsmålet er dermed: Hva nå?

OPPSUMMERING

Vi er takknemlig for kommentarer, initiativ og forslag til hvordan berørte mener vi bør håndterer den situasjonen vi nå har.

Det er fint om dette kan sendes i løpet av en ukes tid, innen neste søndag, 22. april

Det blir deretter innkalt til et styremøte for samtale om dette.

Send gjerne din melding til en av disse: