INNSPILL
TIL STORTINGETS KOMMISJON
FRA STØTTEGRUPPEN
En
enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomité gikk
5. mai 2015 inn for Stortingsgranskning av «Scandinavian
Star». Trykk på bildet for å lese
dokumentet i sin helhet i PDF-format. Foto: Kurt Evert
Stenbakk.
SCANDINAVIAN
STAR
TIL: STORTINGETS
SCANDINAVIAN STAR KOMMISJON
DATO: ONSDAG 13. JANUAR 2016
INNSPILL
TIL STORTINGETS KOMMISJON FRA STØTTEGRUPPEN
Støttegruppen
etter Scandinavian Star ble etablert umiddelbart etter
brannkatastrofen 7 april 1990. Oppgaver har omfattet
en rekke temaer av betydning for overlevende og etterlatte.
Vi er glade for
at kommisjonen er etablert og i gang med arbeidet, og
oversender her en orientering om Støttegruppens
engasjement og bakgrunnen for dette.
BAKGRUNN
Brannkatastrofen
på Scandinavian Star utløste en rekke juridiske
og politiske prosesser
1:
STRAFFEANSVAR:
Politiets oppfølg
skjedde på bakgrunn av en ansvarsdeling mellom
Norge, Sverige og Danmark
ILDSPÅSETTELSE:
Norsk straffelovs § 148 / dansk straffelovs §
180 / Dette straffeansvaret skulle etter avtalt ansvarsdeling
etterforskes av Norge, men i avslag på anmodning
om gjenopptagelse har den danske Rigsadvokaten også
henvist til § 180. Henlagt i mars 1991.
BRUDD PÅ
SJØSIKKERHETEN: Etterforskning, tiltale
og dom med hjemmel i dansk lov om skibes sikkerhet
med tilhørende bekentgørelser fra Søfartsstyrelsen,
som har implementert IMO-konvensjoner, i første
rekke SOLAS og STCW. Rettsprosess med dom i Sø-
og handelsretten i 1992 og Højesteret i 1993.
Kaptein Hugo Larsen ble dømt sammen med reder
og rederens direktør. Direktør Ole B.
Hansen flyttet til Spania og unndro seg dermed soning.
2: ERSTATNINGSANSVAR:
Alle forhold vedr
erstatninger er håndtert uten myndighetenes medvirkning.
Schei-kommisjonen skriver følgende på side
87, i kapittelet om rederiet og overdragelsen:
Hvem av dem
som skal anses som eier er et spørsmål
som i det alt vesentlige dreier seg om økonomiske
forhold mellom private parter. Det ligger åpenbart
utenfor granskningsutvalgets oppgave å ta stilling
til dette.
NOU 1991: 1A side 87
Her er en oversikt
over erstatningssaker:
SKULD:
- Støttegruppen
og engasjerte et juridisk team som i samarbeid med
styret forhandlet med Assuranceforeningen Skuld frem
til foreslått og akseptert avtale.
- Besetningen ble
ikke omfattet av oppgjøret med Skuld, og har
ikke mottatt kompensasjon
- Entertainergruppen
fra USA fremforhandlet imidlertid et eget oppgjør
med Skuld.
Rammene for dette oppgjøret er ikke kjent for
Støttegruppen.
- Med bakgrunn
i hovedavtalen med Skuld er det i ettertid forhandlet
frem flere individuelle avtaler om kompensasjon for
senskader. Støttegruppen har ikke oversikt
over disse.
FJERDE
SØ - NÅ CODAN: Skipet var kaskoforsikret
i Fjerde Sø, senere tatt opp i dagens Codan.
Dette erstatningsoppgjøret er utenfor Støttegruppens
kunnskap.
BILLIGHETSERSTATNING:
Den norske besetningen søkte om billighetserstatning,
men dette ble ikke imøtekommet av Stortinget.
LLOYDS: Overlevende
og etterlatte forsøkte å saksøke
klasseselskapet Lloyds Register of Shipping, men saken
ble avvist i Florida før det kom til realitetsbehandling.
3:
GRANSKING M/ ANBEFALINGER & OPPFØLGING
- Sjøfartsdirektoratet
oppnevnte et utvalg for vurdering av passasjerskips
sikkerhet. Jansen-utvalget ble ledet av assisterende
sjøfartsdirektør Emil Jansen, og avga
sin rapport 19. oktober 1990.
- Det skandinaviske
granskningsutvalget, Schei-utvalget, avga sin rapport
- NOU 1991: 1A og vedlegget 1B - i januar 1991. Utvalget
begrunnet hvorfor det ikke ble gjort undersøkelser
knyttet til hvem som var eier og operatør av
Scandinavian Star, utover det som ble meddelt fra
rederiet.
Begge utvalgene
ga anbefalinger for bedre sjøsikkerhet. Schei-utvalgt
anbefalte oppfølging av overlevende.
Hvorvidt den enkelte
anbefalingen er fulgt opp eller ikke kan være
komplekse temaer, som det ikke er enkelt å besvare
JA / NEI.
Etter høring
og behandling i departementet, ledet granskingsrapport
NOU 1991: 1A til Stortingsmelding nr. 63 (1991-1992)
«Om brannulykken på passasjerferjen Scandinavian
Star», som ble fremmet i juni 1992, et par måneder
etter at Maritime Safety Committee (MSC) i IMO i april
1992 hadde behandlet en rekke forslag fra Norge vedr
brannsikkerhet. Etter høring og behandling i
sjøfarts- og fiskerikomiteen leverte komiteen
sin Innst. S. nr. 108 (1992 - 93) til sluttbehandling
i Stortinget.
Det er grunn til
å anta at regjeringen ikke ønsket behandling
av stortingsmeldingen og anbefalingene fra granskingsutvalget
før det var avklart i hvilket omfang det var
flertall i IMO for forslagene i NOU 1991: 1A.
Norsk sjøfartspolitikk
hviler som kjent på prinsippet om flaggstatens
suverenitet med IMO-konvensjoner som ramme. Granskingsutvalget
derimot, anbefalte nasjonale / skandinavisk regionale
særkrav dersom viktige anbefalinger ikke fikk
internasjonal oppslutning. Dette hadde ikke gjennomslag
hos myndighetene.
Utvalgets prinsipielle
diskusjon om hvorvidt regelendringer bør gjennomføres
nasjonalt eller internasjonalt finnes på sidene
190 - 191 i NOU 1991: 1A.
Vedlagt følger
brev fra Stiftelsen Skagerrak til skandinaviske myndigheter
og svar hvor det angis status for anbefalingene. Denne
korrespondansen er fra 2010 / 2011.
Anbefalingen om
helseundersøkelser av overlevende er kun fulgt
opp i mindre omfang i 1992 - 93. I Danmark foreligger
noe materiale som vi kan komme tilbake til. Lars Weisæth
hadde noe kontakt med den norske besetningen. Vi kommer
tilbake til dette i oppfølgende kontakt.
ANMODNINGER
OM GJENOPPTAGELSE
Oppslag i mediene
og periodevis politisk oppmerksomhet, kunne gi inntrykk
av at Scandinavian Star i mange år har vært
på myndighetenes dagsorden.
Realiteten er at
formell status, frem til Riksadvokatens vedtak i juni
2014 om gjenopptagelse og Stortingets vedtak i 2015
om ny gransking, har vært følgende:
- Etterforskning
av brannstiftelsen henlagt i mars 1991
Endelig dom i dansk højesteret 23. november
1993 for brudd på sjøsikkerheten
Sikkerhetsanbefalingene er sluset inn i IMO-systemet
"Overlevendes helse er kun undersøkt i
en mindre omfang i 1992 - 93, uten systematisk kunnskap
BEGRUNNELSE
Støttegruppen
ble i perioden 1992 - 1994 klar over forhold som indikerte
at rederiorganisasjonen bak operasjonene av Scandinavian
Star ikke var korrekt beskrevet i dommene i Sø-
og Handelsretten og Højesteret, og heller ikke
i NOU 1991: 1A. Personer og selskaper tilknyttet Sea
Escape fremsto mer med funksjon som operatør
og reder for Scandinavian Star enn det som var kjent.
Dette var opplysninger
som ikke fremkom i granskningsutvalgets rapport og heller
ikke i det vi kjente til av politiets materiale. Verken
siktelse, tiltale eller dommene fra Danmark synliggjør
denne kunnskapen.
Kort oppsummert
dreier det seg om følgende:
Politiet i Danmark
la til grunn er at Scandinavian Star i årene frem
til 1990 var eid av et selskap i Stena-gruppen, som
chartret skipet til Sea Escape. Sea Escape hadde en
kjøpsopsjon som ble utløst ved at Sea
Escape den 30. mars 1990 kjøpte og overtok Scandinavian
Star, og samme dag solgte skipet videre til KS Scandinavian
Star, et selskap i en mer omfattende selskapsgruppe
kontrollert av Henrik Johansen.
Relasjonen mellom
Sea Escape og Henrik Johansen var altså enkelt
beskrevet: Selger - kjøper.
Som kjøper
og ny eier ble Henrik Johansen og hans direktør
Ole B. Hansen ansett å være skipets reder
og rederens direktør og ble tiltalt og dømt
som dette.
Granskningsutvalgets
rapport - NOU 1991 1A, redegjør i kap. 5, sidene
81 - 87 - for rederiorganisasjonen. På side 84
er Henrik Johansens selskapsgruppe skissert. Utvalget
beskriver den samme forståelsen av hvem som var
eier og operatør som politiet la til grunn.
Granskningsutvalget
understreker at fremstillingen bygger på opplysninger
fra rederiet, og påstår ikke at eierskapet
og rederiorganisasjonen er avdekket gjennom egne undersøkelser.
Denne «selger-kjøper»
relasjonen ble umiddelbart etter katastrofen presentert
for Sø- og Handelsretten, som hadde ansvar for
gjennomføring av sjøforklaringen.
Allerede ved handelsminister
Kaci Kullman Fives redegjørelse til Stortinget
den 2. mai 1990 ble denne, etter vår vurdering
feilaktige, forståelsen av hvem som var eier og
operatør formidlet til Stortinget.
Stortinget ble altså
informert om forhold med relevans for ansvaret for straffbare
handlinger, uten forutgående granskning eller
etterforskning. Kun basert på den beskrivelse
av som var gitt av advokatene Reumert & Partnere.
Vedlagt følger skriv fra Reumert & Partnere
i april 1990.
Støttegruppen
samlet i perioden 1992 - 1995 dokumentasjon som viste
at Henrik Johansen og person- og selskapskretsen rundt
Sea Escape hadde relasjoner av et helt annet omfang
enn det som var kjent.
Den sentrale personen
i dette nettverket var Niels-Erik Lund og selskapet
International Shipping Partners som han ledet. Vi vurderte,
og vurderer fortsatt, at operasjonen av Scandinavian
Star skjedde under kontroll av det konseptet for eierskap,
management og operasjon av skip som Niels-Erik Lund
hadde utviklet og drev gjennom International Shipping
Partners.
Utdyping og dokumentasjon
av dette vil vi komme tilbake til ved oppfølgende
kontakt med kommisjonen.
Støttegruppens
første anmodning om gjenopptagelse av etterforskningen
ble sendt til den danske Rigsadvokaten i januar 1996.
Anmodningen var begrunnet i at personer og selskaper
med ansvar for brudd på sjøsikkerheten
ikke var etterforsket og tiltalt.
Anmodningen ble
umiddelbart avvist fordi bruddene på sjøsikkerheten
uansett var foreldet etter 2 år, altså allerede
i april 1992. Foreldelse av straffbare forhold er definitive
grenser. Støttegruppen endret derfor sin argumentasjon
til å anmode om gransking, som ikke har foreldelsesfrist.
Gransking handler
ikke om straffeansvar, men gransking vil ivareta ideelle
behov for korrekt beskrivelse av hendelsesforløp,
aktører og ansvarsforhold. Vi antok dessuten
at gransking ville avdekke forhold som igjen ville ansvarliggjøre
myndighetene, og dermed forhåpentligvis føre
til regelendringer av betydning for sikkerheten. Dette
forebyggende formålet var og er en viktig drivkraft
for Støttegruppen.
Samtidig har vi
siden 1996 understreket at det er urimelig å avvise
etterforsking av eier / operatør grunnet foreldelse,
da dette tema må være opplyst før
det kan konkluderes i etterforskingen av brannstiftelsen.
Det var en lettelse
da politiet i Oslo i juni 2014 anbefalte til Riksadvokaten
å gjenoppta etterforskningen, nettopp med begrunnelse
i de uavklarte økonomiske forholdene knyttet
til Scandinavian Star.
I dette lå
nettopp spørsmålene om hvem som var skipets
eier, hvem som opererte skipet, økonomiske interesser
og bevegelser rundt skipet, forsikringsoppgjøret
etc. Begrunnelsen for gjenopptagelse lå altså
nettopp i de forhold som Støttegruppen i over
20 år hadde hevdet at var mangelfullt / feil beskrevet.
Enda større
lettelse var det da Riksadvokaten i sitt vedtak utvidet
den kommende etterforskningen til også å
omfatte brannforløpet. Riksadvokaten gikk altså
lenger enn politiets anbefaling.
Støttegruppen
har levert følgende anmodninger om ny etterforsking
/ gransking
DANMARK
1996: Anmodning
om ny etterforsking. Avvist av Riksadvokaten ved brev
16. januar 1996. Ny anmodning til Justitsministeriet.
Avvist av Justitsministeriet v/ justitsminister Frank
Jensen i brev den 29. januar 1997 og ytterligere svarbrev
den 30. april 1997
2002: Ny
anmodning på bakgrunn av signaler i påtegning
i et avslag den norske Riksadvokaten hadde sendt til
Mike Axdal og Terje Bergsvåg. Anmodningen ble
behandlet over flere år, med interne utredninger
av statsadvokaten på Sjælland og "Told
& Skat". Avslag fra Rigsadvokaten i brev datert
28. januar 2005 til Støttegruppen. Vi anket,
og mottok endelig avslag fra Justitsministeren den 13.
juli 2006
2010: Ny
anmodning, på bakgrunn av en politisk situasjon
i Folketinget våren 2010, da det nær var
politisk flertall for gransking. Etter kontakt med de
parlamentariske lederne ble vedtak om gransking unngått.
Justitsministeriet sendte den 13 april 2010 brev til
Rigsadvokaten med spørsmål om hva som eventuelt
var nytt i saken, og til Søfartsstyrelsen om
hvordan sikkerheten var fulgt opp.
Støttegruppen
ønsket ikke at Rigsadvokaten alene skulle besvare
dette brevet, og utarbeidet derfor en ny anmodning om
gjenopptagelse. Rigsadvokaten avviste ny gjenopptagelse
ved brev og notat til Justitsministeriet den 7. desember
2010 og pressemelding den 9. desember 2010. Justitsministeriet
avviste gjenopptagelse i brev til Støttegruppen
den 24. februar 2011
2013: Etter den
norske Riksadvokatens avslag datert januar 2012 på
anmodning om ny etterforsking, fremmet Støttegruppen
i april 2013 nok en gang anmodning om gransking. Denne
anmodningen ble sendt til regjeringene i Norge, Sverige
og Danmark. Justitsministeriet i Danmark avviste nok
en gang anmodningen ved brev til Støttegruppen
den 11. mars 2014.
NORGE
1996 / 97:
Motstand i Danmark mot ny etterforsking / gransking
av det tema som etter avtalen om ansvarsdeling var dansk
ansvar, medførte at Støttegruppen hadde
bred kontakt også til norske myndigheter / Stortinget.
Krav om gransking ble kombinert med forslag om bedre
sikkerhet, herunder at korrekt informasjon om eier og
reder må inngå som tema ved norsk havnestatskontroll.
Ved stortingsmøte
12. juni 1997, sak 20, falt flere av de forslagene vi
hadde arbeidet for:
Forslag fra Rød
Valgallianse:
Stortinget
ber Regjeringa setje ned ein granskingskommisjon som
skal gjennomgå ansvarsforholda bak Scandinavian
Star-katastrofen. Mandatet for kommisjonen må
bl.a omfatte:
- kven som
var eigar av skipet på ulykkestidspunktet
- kven som var ansvarleg reiar på ulykkestidspunktet
- korleis norsk lovgiovning kan endrast viss ein skal
unngå at skip med ukjend eigarskap kan trafikkere
norske havner, og
- om erfaringane frå Scandinavian Star gir grunn
til andre endringar i norsk lovgivning eller internasjonalt
regelverk
Forslaget fra Rød
Valgalliansen ble med 99 mot 8 stemmer ikke bifalt.
Forslag fra SV:
Forslagene 1 - 4
omhandlet foreldelsesregler, mer uavhengig skipskontroll,
samordnet nordisk kontroll av eierskap til skip og endring
fra sjøforklaringer til permanent havarikommisjon.
Ingen av forslagene ble vedtatt, men bl.a etablering
av permanent havarikommisjon er senere innført.
Eierskap er også i større grad omfattet
av regulering, i hvert fall i teorien, ved ISM-koden.
Forslag 5 fra Sosialistisk
Venstreparti hadde følgende ordlyd:
Stortinget ber
om at Regjeringa nedsetter et utvalg for å undersøke
den dokumentasjon som er fremlagt av Støttegruppen
etter Scandinavian Star og avisene Bergens Tidende
og Jyllandsposten. Det må søkes å
avdekke hvem eier av Scandinavian Star var, da ulykken
skjedde 7. april 1990. Utvalget må også
søke å komme med anbefalinger for hvordan
etterforskinga av ulykker til sjøs skal foregå
på bakgrunn av resultater av en slik gjennomgang
av Scandinavian Star-ulykken.
Forslagene fra Sosialistisk
Venstreparti ble med 97 mot 10 stemmer ikke bifalt.
2011: Etter
nytt avslag i Danmark mottatt i februar 2011, besluttet
Støttegruppen nok en gang å anmode norsk
påtalemyndighet om gjenopptagelse. Vi ba samtidig
om at norske myndigheter måtte overta det hele
ansvaret for videre behandling av Scandinavian Star,
uten hensyn til ansvarsdelingen fra 1990.
Anmodningen ble
avvist ved brev fra Riksadvokaten 30. januar 2012. Vi
forsto avslaget dithen at proporsjonalitetsvurderingen
ble tillagt avgjørende vekt for avslaget.
2013: Støttegruppen
hadde ikke ytterligere momenter å tilføre
det strafferettslige ansvaret for brannstiftelsen, og
så dermed ingen mulighet til å anke det
etter vår mening feilaktige avslaget.
Støttegruppen
prioriterte derfor nok en gang krav om gransking, og
forberedte en anmodning om dette som ble sendt i april
2013 til regjeringene i Norge, Sverige og Danmark.
Danmark avviste
som nevnt ovenfor raskt anmodningen. Sverige henviste
til koordinering med norske myndigheter og at nærmere
vurdering ville avvente politiets utredning, som altså
forelå i juni 2014.
Anmodningen om gransking
ble tatt opp i interpellasjonsdebatt i Stortinget i
november 2013, hvor justisminister Anders Anundsen ga
signaler om at parlamentarisk gransking kunne være
en løsning dersom Stortinget ønsket gransking.
Kommisjonen som er adressat for dette brevet ble senere
nedsatt som et resultat av den etterfølgende
politiske prosessen.
Støttegruppen
oppsummerer dermed:
- Politiets etterforsking
er gjenopptatt ved Riksadvokatens vedtak 27 juni 2014
- Parlamentarisk
gransking er igangsatt, med formelt vedtak i Stortinget
19 januar 2016
Grunnlaget for at
både etterforsking og gransking er gjenopptatt,
er naturligvis at hjemmel og kriterier for dette foreligger.
Dette synliggjøres ved sentrale konklusjoner
fra Oslopolitiets utredning i perioden 2013 - 2014,
som ble presentert i juni 2014:
Prosjektgruppen
finner ikke et bevismessig grunnlag for å kunne
konkludere med at Erik Mørk Andersen "med
stor grad av sannsynlighet" er gjerningsmannen,
og kan følgelig ikke stille seg bak konklusjonen
fra etterforskningen i 1990/91
Prosjektrapporten side 87
Sjøforklaringen
i Sø- og handelsretten, politietterforskningene
i Norge og Danmark, og granskningsutvalget, ser i stor
grad til å bygge på samme kilder i og med
at disse bygger på hverandres arbeid
Prosjektrapporten side 112
Det
er vårt klare inntrykk at partenes forklaringer
i liten grad er søkt bekreftet gjennom alternative
undersøkelser
Prosjektrapporten side 114
Støttegruppen
er glad for at både etterforsking og gransking
nå pågår. Samtidig ber vi kommisjonen
være oppmerksom på det manglende samsvar
mellom konklusjonene i Oslopolitiets utredning, som
igjen begrunnet Riksadvokatens beslutning om ny etterforsking,
og de gjentatte avslag fra Danmark.
Vi håper at
kommisjonen vil anse sitt mandat til også å
vurdere Danmarks behandling av gjentatte anmodninger
om gjenopptagelse. Vurderingen må omfatte de begrunnelser
for avslag som er meddelt Støttegruppen i lys
av det som allerede har fremkommet ved politiets utredning
i 2013 - 2014 og etterfølgende etterforsking,
samt det som vil fremkomme ved kommisjonens egne undersøkelser.
Vedlagt følger
Støttegruppens brev til Danmarks Justitsministerium
v/ daværende justitsminister Karen Hækkerup
den 24. september 2014. Brevet er ikke besvart.
ANDRE
AKTØRER
Andre aktører
enn Støttegruppen har også fremmet begjæringer
om gjenåpning:
Mike Axdal, Terje
Bergsvåg og Hasse Magnusson har siden tidlig på
1990-tallet levert flere begjæringer om etterforsking
av brannstiftelsen.
Etter at Mike og
Terje skilte lag har Mike vært engasjert i Danmark.
Terje deltok i 2010
i etableringen av "Stiftelsen etterforsking av
mordbrannen Scandinavian Star", som har levert
flere begjæringer om ny etterforsking. Våren
2013 var stiftelsen utløsende for Oslopolitiets
utredning, som ledet til rapporten i juni 2014, som
igjen var utløsende for Riksadvokatens vedtak.
MANDAT
- GRANSKINGSTEMA
Presidentskapet
har i Innst. 143 S (2015 - 2016) fastsatt mandat for
kommisjonen.
Støttegruppen
angir nedenfor i tilknytning til hvert enkelt punkt
en konkretisering av tema som vi håper at kommisjonen
vil undersøke, med hjemmel i det mandatet som
er gitt:
- Kommisjonen
skal vurdere om de faktiske forhold som det er blitt
redegjort for under Stortingets tidligere behandling
av brannen på Scandinavian Star (jf. bl.a. Innst.
S. nr. 235 (1989-1990), St.meld. nr. 63 (1991-1992),
jf. NOU 1991:1 a og b, samt Innst. S. nr. 108 (1992-1993))
gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av
saken.
Kommisjonen
skal videre vurdere de offentlige myndigheters oppfølging
av saken, herunder oppfølgingen av de anbefalinger
som ble gitt i ovennevnte dokumenter, samt ivaretakelsen
av overlevende og pårørende.
KONKRETISERING
AV TEMA REF. MANDATETS PKT 1:
EIERSKAP
OG OPERATØR: Hvem var eier og
hvem opererte Scandinavian Star i perioden 1. april
1990 til tidspunkt for sjøforklaringen startet
i København
BRANNFORLØPET:
Var det observerte brannforløpet en
følge av samme brannstiftelse ca kl. 0200 natt
til lørdag 7 april 1990? Må nye oppblussinger
på nye steder på skipet frem til all brann
var endelig slukket ca kl. 1600 søndag 8. april
1990 være forårsaket av nye brannstiftelser?
FORHÅNDSKONTROLL:
Manglende forhåndskontroll ble forklart med
Paris MOU og 25%-regelen som denne avtalen etablerer.
Var denne begrunnelsen korrekt?
Ble Paris MOU
evt korrekt anvendt? Hadde Paris MOU kategoriseringer
av skip begrunnet i risiko som uansett skulle medført
havnestatkontroll før skipet ble satt i rute?
Skulle andre regelverk som forutsetter forhåndskontroll
vært lagt til grunn? Det vises til vedlagte
brev datert 13. september 2010 fra 3F / Henrik Berlau
til Danmarks Rigsadvokat hvor dette hevdes.
Hadde også
Norge regler om kontroll som ikke ble fulgt? Var det
bestemmelser om konsesjon ved etablering av ny linje
for passasjerskip mellom Norge og Danmark, og var
det plikt til å informere på forhånd
til Oslo Havnevesen før anløp Oslo?
SKULD:
Forfatter Lars Halskov avdekker i "Branden",
Gyldendal 2015, at Skulds inspektør Erik Stein
hadde gjennomført forhåndskontroll før
Skuld aksepterte å dekke ansvaret. Stein påla
en rekke tiltak før skipet kunne seile med
passasjerer. Likevel ble skipet satt i rute med passasjerer
uten at de tiltak Stein hadde pålagt var gjennomført.
Skuld påtok seg ansvar som P&I for Scandinavian
Star uten at Stein var klar over dette. Alle forhold
vedr Skulds rolle bør inngå i granskingen.
HELSESITUASJON
FOR OVERLEVENDE: Hvorfor er anbefalingen
om helseundersøkelser av de overlevende ennå
ikke gjennomført som anbefalt? Hvorfor finnes
det ikke systematisk kunnskap om helsesituasjon, sykelighet
og død for perioden 1990 - 2016 for de overlevende
fra 1990?
BESETNINGEN:
Undersøkelsen må omfatte
oppfølgingen av den norskebesetningen / den
del av besetningen som fulgte med over til Scandinavian
Star fra tidligere DaNo-linjen. Dette er ikke en ekskludering
av øvrig besetning, som undersøkelsen
også bør etablere kunnskap om, hvis mulig.
EVALUERING
AV POLITIET OG PÅTALEMYNDIGHETEN:
Gjørv-kommisjonen ble viktig for evaluering
av politiets arbeid etter 22. juli, og har hatt betydning
for det etterfølgende strukturarbeidet og organiseringen
av norsk politi. Støttegruppen ber om at kommisjonen
på tilsvarende måte vil undersøke
og evaluere politiets og Riksadvokatens håndtering
av Scandinavian Star.
HÅNDTERING
AV GJENOPPTAGELSESANMODNINGER: Evalueringen
av politiet må også omfatte påtalemyndighetenes
behandling og avslag på anmodninger om gjenopptagelse.
STORTINGETS
BEHANDLING: De henvisninger mandatet
har til Stortingets tidligere behandling er ikke uttømmende.
Støttegruppen vil komme tilbake med utfyllende
oversikt over Stortingets behandling, og angi hvor
vi mener at Stortinget har hatt ukorrekt og / eller
mangelfull informasjon.
DANSKE
MYNDIGHETER: Kommisjonens vurdering
av offentlige myndigheters oppfølging må
også omfatte danske myndigheter. Herunder etterforskingen
som ledet frem til tiltale og rettsbehandling i Sø-
og handelsretten og deretter Højesteret, og
de etterfølgende behandlinger og avslag på
Støttegruppens anmodninger om gjenopptagelse
av etterforskning / gransking.
Kommisjonen vil
ved en enkel henvendelse til Folketinget kunne få
oversendt et uttømmende materiale vedr forespørgselsdebatter,
spørsmål som er stilt og regjeringens
svar på disse.
STATUS
FOR ANBEFALINGENE I NOU 1991: 1A: Det
vises til vedlegg.
BISTANDSADVOKATORDNINGEN:
Det er åpnet for bistandsadvokater til enkeltpersoner,
og det er utpekt to koordinerende bistandsadvokater.
Vi ber kommisjonen vurdere hvordan denne ordningen
har fungert som del av mandatet hva angår ivaretakelse
av overlevende og pårørende.
BEGREPSBRUK:
Brannkatastrofen på Scandinavian Star ble umiddelbart
omtalt som en ulykke. NOU 1991: 1A omhandler "Scandinavian
Star-ulykken". Stortingsmelding nr 63 (1991-92)
har tittel "Om brannulykken på passasjerfergen
Scandinavian Star".
Støttegruppen
tok selv navnet «Støttegruppen for pårørende
og overlevende etter Scandinavian Star ulykken»
ved etablering i 1990. Først i forbindelse
med markeringen i 2010 og den samtidige kontakten
med Danmark om gjenopptagelse, var det en bevisstgjøring
om språkets og begrepenes makt til å gi
innhold og forståelse av virkeligheten. I tale
ved markering i 2010 ble følgende uttalt:
Språket
kan tildekke realiteter - katastrofen i 1990 var ikke
bare en ulykke.
Den var resultat
av kriminelle handlinger.
- Straffbart
forhold 1: Ildspåsettelsen: Etterforsket av
politiet i Oslo. Saken ble henlagt. Ingen er siktet,
tiltalt eller straffet for ildspåsettelsen.
Dette straffbare forholdet foreldes først
i 2015.
- Straffbart
forhold 2: Drift av skip som ikke var sjødyktig.
Brudd på dansk lov om skibes sikkerhed og
norsk straffelov: Etterforsket av politiet på
Frederiksberg og ledet til straffesak høsten
1992 ved Sø- og handelsretten og endelig
dom i dansk høyesterett i november 1993.
I årene
etter 1990 har vi dokumentert en helt annen operativ
rederistruktur og økonomiske bevegelser bak
Scandinavian Star enn det som dansk rett la til grunn.
Dette er informasjon som burde vært del av etterforskningen
av brannstiftelsen. Grunnleggende forutsetninger for
henleggelsen av brannetterforskningen og dommen i
dansk Høyesterett er derfor endret.
Det har ikke vært
omtvistet at brannen skyldes ildspåsettelse.
Dersom noen blir
identifisert og pågrepet som ansvarlig for ildspåsettelsen,
så blir vedkommende tiltalt etter straffelovens
§ 148 - også kalt mordbrannparagrafen.
Språk er
makt og språkets begreper definerer og skaper
virkelighet og forståelse. Ingen snakker om
Orderud-ulykken eller ulykken i Baneheia.
Vi ber kommisjonen
om å vurdere korrekt begrepsbruk vedr. Scandinavian
Star, og anser at dette faller inn under mandatets
pkt 1.
2. Kommisjonen
skal ikke ta stilling til spørsmål om strafferettslig
ansvar.
KONKRETISERING
AV TEMA REF. MANDATETS PKT 2:
Mandatet presisering
uttrykker en korrekt forståelse av skillet mellom
politiets etterforsking og granskingsutvalgets mandat.
Dette betyr ikke at kommisjonen er avskåret
fra å undersøke sammenfallende tema som
inngår i politiets etterforsking. Vi understreker
dette fordi brannstiftelsen - brannforløpet
- avklaring av eier og operatørforhold - er
tema som både inngår i politiets pågående
etterforsking, men også ER kjernetema i mandatet
for ny gransking.
Skille mellom
gransking og etterforsking betyr etter vår forståelse
ikke at kommisjonen er avskåret fra å
kommunisere med politiet og tilgang til etterforskingsmateriale
som kan være til hjelp for kommisjonen og bidra
til mer effektiv tidsbruk for kommisjonen.
På den annen
side må kommisjonen naturligvis gjøre
sine egne og uavhengige vurderinger av f.eks branntekniske
forhold og brannforløpet. Vi ber kommisjonen
om å foreta egne og uavhengige undersøkelser
også av forhold som allerede inngår i
politiets etterforsking.
3. Kommisjonen kan benytte både nasjonal
og internasjonal fagkompetanse i den grad dette anses
nødvendig. Det forutsettes at kommisjonen oppretter
dialog med personer og instanser som kan opplyse saken,
herunder overlevende og pårørende. Offentlige
myndigheter forutsettes å stille til rådighet
for kommisjonen alt materiale som kommisjonen anser
kan være av interesse for saken. I den grad
granskingen medfører kontakt med fremmed makt,
skal Utenriksdepartementet orienteres og deretter
koordinere kontakten.
KONKRETISERING
AV TEMA REF. MANDATETS PKT 3:
Vi har ingen ytterligere
kommentarer til dette punktet.
4. Kommisjonen
starter sin gransking så snart som mulig og
utarbeider innen 1. juni 2017 en rapport med sine
konklusjoner til Stortingets presidentskap.
KONKRETISERING
AV TEMA MED HJEMMEL I MANDATETS PKT 4:
Vi har ingen ytterligere
kommentarer til dette punktet.
SÆRLOV
Støttegruppen
er glad for vedtaket om en særlov, slik vi har
bedt om.
Vi har ingen ytterligere
kommentarer til denne, utover at loven gir kommisjonen
verktøy og handlingsrom til å gjennomføre
undersøkelser i en bredde og dybde som vi håper
at kommisjonen utnytte.
AVSLUTNING
Støttegruppen
håper at dette er nyttig informasjon for kommisjonen,
og regner med at det blir anledning til å utdype
dette i oppfølgende kontakt..
Med vennlig hilsen
STØTTEGRUPPEN ETTER SCANDINAVIAN STAR
|
