
Rigsadvokaten
hadde invitert til møtet på bakgrunn av tidligere
henvendelse med anmodning om slikt møte fra styret
i Støttegruppen. Følgende var tilstede
på møtet i København:
Fra
Rigsadvokaten:
*
Rigsadvokat Henning Fode
* Statsadvokat Hanne Schmidt
* Administrativt ansvarlig Lykke Sørensen
Fra
Støttegruppen Scandinavian Star:
*
Advokat Harald Stabell
* Styremedlem Torbjørn Kalberg
* Styremedlem Jan Harsem
Henning
Fode ønsket velkommen til møtet.
Han understreket sakens alvor. Henning Fode ønsker
en saksbehandling og en konklusjon i den prosess som
nå pågår, som er slik at alle i ettertid
kan være enige i at man har gjort det som er mulig.
Fode understreket samtidig den realitet at man
ikke alltid når frem til en oppklaring av saker.
Fode
redegjorde videre for saksbehandlingen, som innebærer
at anmodningen om ny etterforskning har vært sendt
til statsadvokaten for Sjælland, som før
sommeren sendte sin innstilling til Rigsadvokaten.
For tiden avventer Rigsadvokaten dessuten resultatet
av saksbehandling hos Told & Skat.
Henning
Fode viste til at også Mike Axdal har
anmodet om møte med Rigsadvokaten, og
at dette møtet vil bli avholdt den 7. oktober
2003. Forøvrig viste Fode til at dagens
møte var kommet i stand på bakgrunn av
anmodning fra Støttegruppen om slikt møte,
og han overlot derfor ordet til Støttegruppen.
Harald
Stabell innledet med å takk for invitasjon
til møtet. Stabell presenterte seg selv
som Støttegruppens advokat og rådgiver
i arbeidet for å avdekke de reelle ansvarsforholdene
bak Scandinavian Star. Han presenterte videre
Torbjørn Kalberg og Jan Harsem,
som overlevende etter ulykken, og henholdsvis styremedlem
og styreleder for Støttegruppen.
Harald
Stabell viste til den anmodning om ny etterforskning
som er rettet mot danske anklagemyndighet, senest
begrunnet ved brev datert 5. september 2003. Harald
Stabell overlot deretter ordet til Jan Harsem,
for en redegjørelse av bakgrunnen for den sak
som er reist.
Jan
Harsem ga en halv times presentasjon av bakgrunnen
for Støttegruppens opp- rettelse og arbeid,
som et grunnleggende resonnement frem til den anmodning
om ny etterforskning som for tiden er til utredning
hos dansk anklagemyndighet.
Harsem
poengterte at særlig 2 momenter i et nytt notat
vil bli ytterligere presisert og fremhevet overfor Told
& Skat og Rigsadvokaten: Den mulige skatteunndragelse
som ligger i at skattefradrag er krevet på feil
grunnlag ved at uriktige eierforhold er opp- gitt til
danske myndigheter, og den manglende betydning
som hittil er tillagt det faktum at Niels-Erik Lund
er den person som i registrering i Bahamas er
oppgitt som managing owner for Scandinavian
Star.
Jan
Harsem fortalte at både han og Torbjørn
Kalberg er overlevende etter ulykken. Kalberg
reiste i en større vennegruppe hvor samtlige
overlevde ulykken. Jan Harsem var på vei
til påskeferie med sin gravide kone og halvannet
år gamle sønn. Hans kone omkom, mens Harsem
selv og hans sønn overlevde. Umiddelbart etter
ulykken ble overlevende og pårørende samlet
i en støttegruppe, som den første tiden
i hovedsak organiserte samlinger av de skadelidte for
felles omsorg og støtte. Det ble også organisert
et samlet erstatningsoppgjør.
Støttegruppens
landsmøte den 9. juni 1990, med revisjon på
landsmøtet den 4. mai 1991, vedtok følgende
hovedformål: Støttegruppens formål
er å organisere pårørende og overlevende
etter Scandinavian Star-ulykken med henblikk
på å:
A)
Arbeide for full klarlegging av det fullstendige
hendelsesforløp dens forhistorie og etterspill.
B) Arbeide for at samtlige ansvarsforhold blir klarlagt
og ansvaret plassert med henblikk på erstatningsmessige
og strafferettslige konsekvenser...
Etter
1992 har Støttegruppens oppgaver vært
knyttet til å følge opp rettssakene etter
ulykken - bidra til bedre helseoppfølging av
overlevende i Norge, Danmark og Portugal
- fungere som interesse- og pressgruppe for skjerpet
sikkerhet til sjøs i hele Skandinavia, EU
og overfor FNs sjøfartsorganisasjon IMO.
Med
økende interesse har Støttegruppen
gjort observasjoner som indikerte at de reelle ansvarsforholdene
bak Scandinavian Star ikke var som beskrevet
i sjøforklaringen, det skandinaviske granskningsutvalget
og ved rettssakene i Sø- og Handelsretten
og senere i Højesteret i 1993.
Etter
at vraket av Scandinavian Star, på det
tidspunkt kalt Candi, ble omsatt i London
i februar 1994, og deretter gitt navnet Regal
Voyager, har Støttegruppen med økt
intensitet samlet informasjon som er akkumulert til
følgende klare oppfatning:
- Eierforholdet
til Scandinavian Star er ikke korrekt beskrevet
av advokatene som ga redegjørelser om dette
til sjøforklaringen og granskningsutvalget.
Det kontrollerende eierskapet er konsentrert omkring
selskapene Sea Escape og International Shipping
Partners.
- Rederen
for Scandinavian Star på ulykkestidspunktet,
forstått som den som personlig bar ansvar for
skipets operasjoner i perioden 1-7. april 1990, med
det straffeansvar dette ansvaret medfører,
var ikke Henrik Johansen. All tilgjengelig
informasjon indikerer at skipets reder på ulykkestidspunktet
var Niels-Erik Lund.
- Det
norske politiets utpeking av NN (anonymisert,
K.E.S.) som den person som satte ild på Scandinavian
Star er mangelfullt begrunnet, sett i lys av den
kunnskap som nå foreligger. Med kunnskap om
det mulige motiv for brannstiftelsen som ligger i
den betydelige oppskrivning i skipets verdi ved inngåelse
av kaskoforsikringen i Fjerde Sø, og
den dokumenterte tildekking av de reelle eier- og
rederforholdene bak skipet, frykter Støttegruppen
at også ildspåsettelsen har sin begrunnelse
internt i rederimiljøet som sto bak Scandinavian
Star.
Forøvrig
vises det til det materiale som allerede er oversendt.
Jan
Harsem avsluttet sin presentasjon med å utdype
2 forhold som ikke er beskrevet allerede oversendt materiale:
A)
Støttegruppen sitter med et betydelig
skriftlig materiale fra rettsforhandlinger på
1990-tallet ved konkursbehandlingen av Sea Escape.
I rettslige forklaringer som er avgitt av personer sentralt
i kretsen rundt Niels-Erik Lund, sies det rett
ut at skipshandlene hvor Henrik Johansen er aktør,
var rene papirhandler uten overføring av kontroll
over skipene.
De
konstruerte handlene er gjennomført i den hensikt
å oppnå skattemessige økonomiske
fordeler i Danmark. Slikt utsagn er avgitt av
Louis Pietro. Støttegruppen vil
utdype dette momentet i et eget notat med referanse
til vedlagt dokumentasjon til Rigsadvokaten samt
Told & Skat v/ Skattekontrollkontoret.
B)
Støttegruppen mener at granskningsutvalget,
sjøforklaringen og senere politiet
samt domstolen i Sø- og Handelsretten og
deretter Højesteret ikke har oppfattet
betydningen av at Niels-Erik Lund i registrering
overfor flaggstat Bahamas, den 30. mars 1990
er oppført som managing owner for Scandinavian
Star.
I
og med at Niels-Erik Lund aldri er avhørt
for sin relasjon til Scandinavian Star, tillater
Støttegruppen seg å registrere Niels-Erik
Lunds forklaringer overfor Pressenævnet
i 2003 i forbindelse med klage mot Danmarks Radio.
Dette
er den eneste tilgjengelige kilde til å forstå
hvordan Lund selv forklarer at han er ført
opp i med denne registreringen. Lund mener for
det første at han selv ikke var klar over at
hans advokat, Dan Tindall, i London hadde
ført hans navn opp som managing owner.
Lund
mener videre at denne registreringen ikke kan tillegges
vekt, da det kun dreier seg om å oppgi navnet
på en «kontaktperson» i forbindelse
med en skipshandel. Støttegruppen har
vært i kontakt med internasjonal shippingekspertise,
som klart avviser den forklaring Niels-Erik Lund
gir.
Den
aktuelle registrering omtales av myndighetene på
Bahamas som Memorandum as to the Registration
of Managing Owners & Co: Her er Niels-Erik
Lund oppført som Managing Owner, Manager
or Ship's husband. Registreringen innebærer
mer enn bare å være en kontaktperson. Oppføringen
skal tilfredsstille Bahamas «Merchant Shipping
Act» fra 1976, som informasjon om hvem som
opererer på eierens vegne, med det ansvar som
reder dette medfører.
Selv
om ISM-koden har styrket myndighetenes innsyn
i eier- og rederforholdene til skip, forelå det
krav om registrering av slike forhold også før
ISM-koden ble innført i løpet av
1990-årene. Det var en opplysning om hvem som
frontet skipets eier og rederi mot flaggstatmyndigheten
som ble gitt med registreringen av Niels-Erik Lund.
Dersom
man eventuelt skulle anta at registreringen av Lund
er gjort i en feil sam- menheng, fordi han kun var en
kontaktperson i forbindelse med en skipshandel, står
Bahamas uten den informasjon som loven krever
om hvem som er å oppfatte som skipets reder. I
så tilfelle var Scandinavian Star operert
illegalt, i strid med flaggstatens regelverk,
i perioden fra 1. april 1990 til ulykken inntraff natt
til 7. april 1990.
Jan
Harsem avsluttet med dette sin fremføring,
og viste til at ytterligere utredning om de 2 forholdene
vil bli oversendt.
Henning
Fode takket for en nyansert og balansert gjennomgang.
Han viste til at uklare eierforhold er noe man opplever
ikke bare i skipsfarten, men også på andre
områder. Han viste til at Rigsadvokatens
oppgave er å se om det er grunnlag for å
gjenåpne en straffesak. Fode sa at dersom
saken dreier seg om en mordbrann, så er den ikke
foreldet.
Fode
sa videre at det er mulig det fortsatt er usikkerhet
om eierforholdene til Scandinavian Star. Han
sa videre et det er mulig det finnes et motiv knyttet
til forsikringsutbetalingene. Men: Man kan ikke uten
videre slutte seg fra et motiv til det at ildspåsettelse
er utført.
Harald
Stabell viste til at det vel også i Danmark
er en lavere terskel for å starte etterforskning
enn for å ta ut tiltale, noe Henning Fode
bekreftet
Henning
Fode ba om en orientering om hvilke sivilrettslige
saker som er knyttet til Scandinavian Star.
Jan
Harsem viste til det samlede erstatningsoppgjøret,
som ble forhandlet frem til avslutning i overgangen
1990-1991. Oppgjøret var basert på de ansvarsbegrensninger
som var nedfelt i internasjonale konvensjoner,
men med et visst påslag begrunnet i den effektivisering
som ble oppnådd ved et samlet oppgjør.
Athen-konvensjonen
begrenset likevel erstatninger til nivåer som
etter ulykken ble erkjent å være alt for
lave. Oppgjøret åpnet for fortsatte individuelle
forhandlinger i tilfeller hvor det forelå forsørgertap,
og der det oppsto økonomisk tap grunnet senskader.
Støttegruppen
forsøkte i årene etter ulykken å
saksøke klassifiseringsselskapet Lloyds Register
of Shipping, men fikk ikke aksept i amerikanske
domstoler for å føre saken i Florida.
Når det gjelder arbeidet for å avdekke de
reelle eier- og rederforholdene, samt hendelsesforløpet
bak ildspåsettelsen, så har det vært
begrunnet i ønsket om korrekt informasjon på
et ideelt grunnlag. Det foreligger ingen planer om sivilrettslige
tiltak med utgangspunkt i dette arbeidet.
Jan
Harsem ba om informasjon om hvilke forhold som eventuelt
må ligge til rette for at man skal kunne bryte
foreldelsesfrister i dansk rett. Hvordan kan
ny informasjon korrigere saker som har vært opp
til dom i højesteret, når lovbruddene
er foreldet?
Henning
Fode svarte at det ikke er mulig å føre
ny tiltale for lovbrudd som er foreldet. De eneste tilfellene
som kan aktualisere foreldede lovbrudd, er når
de dømte selv, eller anklagemyndigheten
fremmer frifinnelsessak for Den Særlige Klageret.
Jan
Harsem understreket betydningen av at den beslutning
Rigsadvokaten kommer frem til må være
begrunnet på en helt annen måte enn tidligere
reaksjoner på Støttegruppens innspill.
Uansett hvilken beslutning som treffes, mener Støttegruppen
at Rigsadvokatens vurderinger har interesse ikke
bare i Danmark og Skandinavia, men også
innen EU-området og IMO.
Dersom
Rigsadvokaten mener at det materiale Støttegruppen
har lagt frem er relevant, er det viktig at vurderingene
blir synliggjort. Dersom foreldelsesfrister eller manglende
indikasjon på at motiv for ildspåsettelse
har resultert i ildspåsettelse, så, må
disse dilemmaene synliggjøres i vurderingene
som eventuelt leder frem til et avslag på anmodning
om ny etterforskning.
Rigsadvokatens
vurderinger har stor samfunnsmessig betydning uansett
beslutning, ikke minst som en synliggjøring overfor
skandinaviske og internasjonale lovgivere
når fremtidens sjøfartsregime -
ikke minst på kontrollområdet - skal fastsettes.
Harsem understrekes likevel at han mener det
er grunnlag for å iverksette etterforskning.
Støttegruppen
viser dessuten til at vurderingen av hva som er relevant
for etter- forskning av ildspåsettelsen, ikke
kan avgjøres av dansk anklagemyndighet
alene. Rigsadvokaten i Danmark må gjøre
en faktuell vurdering av det fremlagte materialet, uavhengig
av sin egen vurdering av foreldelsesfrister og sannsynligheten
for at eventuelt motiv har ledet til ildspåsettelse,
og konsultere med den norske Riks- advokaten
i spørsmålet om det som avdekkes berettiger
ny etterforskning.
Støttegruppen
minner om avtalen som innebærer at norsk politi
og påtalemyndighet har ansvar for etterforskning
og eventuelt tiltale knyttet til ildspåsettelsen.
Torbjørn
Kalberg ga uttrykk for det synet at Rigsadvokatens
beslutning uansett når den blir offentliggjort,
må bidra til å stanse en følelse
blant overlevende og etterlatte av at synspunktene til
eierinteressene i for stor grad har fått dominere
tidligere avgjørelser i rettsapparatet.
Harald
Stabell stilte spørsmål om innstillingen
til Rigsadvokaten fra Statsadvokaten for Sjælland.
Stabell ba også om signal på når
en avgjørelse fra Rigsadvokaten kan forventes.
Henning
Fode bekreftet at innstillingen fra Statsadvokaten
er et meget omfattende og grundig dokument, men at dette
ikke er tilgjengelig for andre. Avgjørelsen vil
komme etter at Rigsadvokaten har mottatt resultater
fra den saksbehandling som for tiden pågår
hos Told og Skattestyrelsen.
Jan
Harsem benyttet anledningen før møtets
avslutning til å takke for den velvilje og mer
imøtekommende holdning dansk anklagemyndighet
nå viser. Harsem pekte på at Støttegruppen
i flere år etterlyste effektuering av Højesteretsdommen
mot Hans Ole B. Hansen, tilsynelatende uten stor
aktivitet fra danske myndigheter, før
det bare gjensto måneder til dommen var foreldet.
Spanske
myndigheter unnlot å utlevere Hansen
til Danmark, fordi han ikke ville blitt dømt
i Spania for tilsvarende forhold. I parentes
bemerket, sa Harsem at Støtte- gruppen
hadde kommunisert til spanske myndigheter at
de hadde undertegnet nøyaktig de samme konvensjoner
om sikkerhet på skip som Danmark, og at
en miljøkatastrofe med et tankskip, eller katastrofe
med et passasjerskip, ville utløse krav om ansvarliggjøring
på samme måte også i Spania.
Hansen unnslapp uansett sin idømte straff,
mens Spania nå er midt i den situasjon
Støttegruppen varslet, etter forliset
med de store oljeutslipp etter Prestige.
Jan
Harsem viste også til at Støttegruppen
i 1996 og 1997 gjentatte ganger påpekte overfor
den danske anklagemyndigheten og senere det danske
justisministeriet, at Henrik Johansen hadde
økonomiske interesser i skipet Scandinavian
Song som var kontrollert av Niels-Erik Lund.
Støttegruppen
etterlyste vurderinger av om dette brøt med dommen
i Højesteret. Det ble etterhvert meddelt
at dette forholdet skulle undersøkes. Såvidt
det her erindres, ble saken overlevert til en politimester,
men Støttegruppen hørte aldri noe
mer om saken, og antar at ingen politi- eller anklagemessig
instans har gjort mer med saken.
Harsem
uttrykte skuffelse over det manglende engasjement i
dette forholdet, og understreket at Støttegruppen
i dag ikke har oppdatert informasjon om hvorvidt Henrik
Johansen fortsatt er engasjert i Niels-Erik Lunds
rederivirksomhet. Støtte-gruppen var forøvrig
kjent med at Henrik Johansen mer nylig er frikjent
for lovstridig rederivirksomhet, knyttet til Superflex-ferger
som ble operert av Easy Line, da dette forholdet
kommer inn under Højesteretsdommens åpning
for nødvendig avhending av skip.
Henning
Fode sa at forholdet knyttet til Scandinavian
Song skulle vurderes som et eget saksforhold
Møtet
ble avsluttet i en god tone cirka kl. 1445. Referat:
Jan Harsem
STØTTEGRUPPEN ETTER SCANDINAVIAN STAR
Adresse: Postboks 23 - 1371 Asker - NORGE
www.scandinavianstar.no
Tlf: +47-66 989785 / Mobil: +47-95 771199 / Faks: +47-66
795736
|