I avveiningen
mellom å opprettholde faste årsmøter,
og diverse foreningsaktiviteter, ble det vedtatt intensjon
om avvikling i nåværende form, men mandat
til styret til å representere videre, supplere
seg selv, og håndtere saker som kom opp. Alle
vet at det etter dette er arbeidet med senskadesaker,
driftet nettside, sendt ut informasjon, minnesmerket
er på plass og det er arrangert markeringer ved
runde årstall. Ikke minst arbeidet med gjenopptagelse
har preget Støttegruppen
2. GODTROENDE
OVERFOR POLITIET? Støttegruppen er ikke godtroende
i forhold til politiet. Vi har likevel valgt å
søke samarbeid og dialog, da vi mener det er
beste måte å fremme våre interesser
i å gjenoppta etterforskingen og at etterforskingen
er god og troverdig. Det er styrets vurdering at det
ikke er i vår interesse å ha en retorikk
som avskriver alt politiet gjør som dekkoperasjon
etc. Støttegruppen har bedt granskingskommisjonen
om å evaluere politiet. Dersom vi avskriver politiet
som korrupte og del av tildekkingsoperasjon, hvem skal
vi da gå til og be om oppklaring av straffeansvaret
for brannstiftelsen? Granskingskommisjonen har ikke
straffeansvar som mandat.
3. TAR ÆREN
FOR ANDRES ARBEID? Det er grunnleggende feil at
Støttegruppen kommer på banen når
andre har gjort arbeidet, for å sole seg og ta
æren av andres innsats. Vi som er direkte berørt
av brannkatastrofen i 1990 kan ikke gi andre mandat
til å representere oss på vegne av våre
egne erfaringer. Hvis en brannekspert mener at det har
vært separate brannstiftelser om bord på
Scandinavian Star, så er ikke det en hypotese
vedkommende har copyright på. Det er i så
fall en faglig vurdering av hva som faktiske skjedd,
og det vil selvfølgelig kreve at Støttegruppen
ber politiet om å undersøke denne type
påstander. Det er uhørt å hevde at
vi skal sitte stille mens det samtidig fremføres
både den ene og den andre hypotesen om hva som
skjedde på Scandinavian Star. Støttegruppens
styre har aldri benyttet begreper som ære og honnør
i forbindelse med Scandinavian Star.
4. DRIFT OG LEGITIMITET:
Vi har ikke kapasitet eller økonomi til å
drifte en forening med vanlige rutiner for årsmøter
og valg. Det kan gjerne kritiseres, men da er det bedre
at de som ikke er fortrolig med hvordan styret i dag
ivaretar det mandatet vi fikk i 1995, gir beskjed om
dette, så vi kan ta forbehold om hvem vi representerer.
Styret forsøker etter beste evne å ivareta
de deler av formålet fra 1990 som fortsatt er
relevant. Se vedtektene på Støttegruppens
hjemmesider.
5. INNSATS FRA
MANGE: Årsaken til at Scandinavian Star i
dag er gjenstand for etterforsking og gransking er sammensatt
av mange aktørers innsats gjennom 26 år.
Enhver må gjerne hevde at de alene har æren
& tilsvarende språkbruk, men når det
hevdes at etterforsking og gransking ikke skjer på
grunn av - men på tross av Støttegruppen,
så er dette usant og dessuten et overgrep mot
de som har lagt ned et svært omfattende arbeid.
Mer inngående og detaljert informasjon om dette
punktet kan oversendes om ønskelig.
6. BRUDT TAUSHETSLØFTE?
Støttegruppen og personer i styret har aldri
brutt løfte om taushet overfor andre aktører,
eller motarbeidet disse. I 1992 ble styret bedt om å
støtte en anmodning om gjenopptagelse fra personer
som hevdet at en annen navngitt person enn Erik Mørk
Andersen var brannstifter. Styret ba Riksadvokaten om
å vurdere materialet, men understreket at vi ikke
tok stilling til dette. Det er riktig at vi også
understreket at vi hadde blitt behandlet godt av politiet.
Det var selvsagt ingen kommentar for å svekke
kravet om at det innsendte materialet ble vurdert. Hvis
Støttegruppen hadde håndtert dette på
en annen måte, og stilt seg bak de konklusjonene
som fulgte anmodningen, så ville vi på vegne
av overlevende og pårørende ha utpekt en
navngitt gjerningsperson utenfor den kretsen som dagens
etterforsking omfatter. Det er riktig at enkelte har
forsøkt å hente styremedlemmer i Støttegruppen
inn i sin krets med krav om at det skulle avgis løfte
om taushet, grunnet mistanke om at andre i styret lekket
informasjon personer i Sea Escape. Samarbeid på
slike betingelser ble avvist, og slike løfter
er aldri gitt.
7. OBDUKSJONSRAPPORTER, FOTO- OG VIDEOMATERIALE PÅ
AVVEIE: Støttegruppens styre reagerte samtidig
i 1992 - 93 på at personer utenfor politiet var
i besittelse av obduksjonsrapporter og foto & videomateriale
for de omkomne. Vi hadde ansvar ikke bare for å
kreve påtalemyndighetens vurdering av mulig nytt
materiale, men også for å ivareta personvernet
til de omkomne. Denne bekymringen tok vi opp med politiet,
som dessverre aldri reagerte. Denne bekymringen har
vi fortsatt, og ber alle berørte om å tenkte
grundig gjennom hvorvidt de er fortrolige med at denne
type personsensitivt materiale vedr de dere mistet på
Scandinavian Star, er i besittelse hos personer og instanser
som ikke har noe med dette å gjøre.
8. MYNDIGHETER,
LLOYDS, SKULD, SKIPSFØRER OG EIER & OPERATØR
HADDE ANSVAR: Det er beklagelig at det er etablert
en ny historie om at Scandinavian Star var i god stand
og at sertifikatene var i orden. Både granskingsutvalget
i 1990 - 91 og domstolene fastslo at Scandinavian Star
ikke var klar til å seile. I høst kom det
frem at Skulds egen inspektør hadde pålagt
en rekke utbedringer han mente måtte gjøres
før Skuld kunne forsikre rederiets ansvar. Av
ukjent årsak ble dette fraveket av rederiet og
Skuld. Vi avviser forsøkene på å
nulle ut det sammensatte ansvaret hos myndighetene,
Skuld, Lloyds og ikke minst eier og operatør,
for at Scandinavian Star fikk seile uten at skipet var
klar for dette. Den mulighet som politiet nå etterforsker,
hvorvidt økonomiske motiver kan forklare brannstiftelsen,
er svært alvorlig, og må etterforskes med
full kraft. Dette har Støttegruppen hevdet siden
1996, da vi avdekket en helt annen rederiorganisasjon
bak driften av Scandinavian Star enn det som er beskrevet
i granskingsrapporten fra 1991 og de etterfølgende
dommene i 1992 og 1993. Selv om dette skulle vise seg
å være en realitet, så fratar ikke
dette de øvrige instansene ansvaret for at et
skip som ikke var klar til å seile likevel ble
satt i drift med ordinær passasjertrafikk.
Oslo, 25. februar
2016
|