I
et av kapitlene i boken omtales det oppdrag JØP
har på vegne av Niels-Erik Lund. Oppdraget
ble etablert i 2000, da Niels-Erik Lund ba om
råd i forbindelse med et nyhetsinnslag i Danmarks
Radio, basert på dokumentarfilmen «Gåten
om Scandi- navian Star».
I
følge JØP skal konflikten som
oppsto med Danmarks Radio ha resultert i et
forlik i løpet av 2002. Støttegruppen
og andre overlevende og pårørende arbeider
fortsatt for at det må iverksettes ny etterforskning
i Scandinavian Star-saken.
JØP
formulerer sin befatning med Niels-Erik Lund
på en slik måte at Lund fremstår
som en forfulgt uskyldighet. JØP beskriver
hvordan han på tross av betenkeligheter har
gitt råd til Lund på en måte
som begrenset ytringsfriheten for Danmarks Radio.
På
den annen side har JØP kvalitetssikret
oppdraget ved at han har innhentet in- formasjon,
som for JØP bekrefter at Niels-Erik
Lund ble utsatt for urimelige anklager i et nyhetsinnslag
og en dokumentarfilm på Danmarks Radio. JØP
utførte et skjønn, som blant annet var
basert på (side 166 - 167 i boken):
- «Anklager
i utsendelsen i Danmarks Radio var allerede
avvist i flere rettsinstanser
- «Det
forelå falske anklager»
JØPs
beskrivelse under begge punkter er feil:
Informasjonene
som knytter Lund til Scandinavian Star
var aldri fremme i retts- prosessene. Retten forholdt
seg til informasjon fra politiet, sjøforklaringen,
det skandinaviske granskningsutvalget. Disse kilder
opplyser igjen at ved forståelse av eierforholdene
til skipet, så legges rederiets egen versjon
til grunn.
Denne
versjon fremstiller Sea Escape som selger av
Scandinavian Star til Henrik Johansens
selskapssfære, uten andre relasjoner. Det er
derfor helt korrekt, som JØP antyder,
at Niels-Erik Lund ikke er fremstilt som ansvarlig
for Scandinavian Star i søforklaringen,
i Sø- og Handelsretten i 1992 eller
i Højesteret i 1993.
Derfor
er det nettopp dette som skaper problemer for Støttegruppen
og andre grupper av skadelidte, når vi forsøker
å sette søkelyset på Niels-Erik
Lund sin rolle. Informasjon som først etter
rettsprosessene blir kjent, viser en langt mer aktiv
rolle fra person- og selskapskretsen rundt Niels-Erik
Lund i relasjon til Scandinavian Star.
Det er med andre ord ikke korrekt, når JØP
skriver i sin bok at informasjon om Niels-Erik
Lunds sin tilknytning til Scandinavian Star
er behandlet og avvist i rettsprosessene frem til
endelig dom i Højesteret i 1993.
JØP
mener at Niels-Erik Lund ble utsatt for falske
anklager. Støttegruppen kan ikke svare
for dokumentarfilmens produsenter eller for Danmarks
Radio, men materialet som er lagt til grunn for
vår aktivitet er stort sett sammenfallende.
Støttegruppen
har ikke anklaget Niels-Erik Lund. Støttegruppen
har samlet den ene informasjon etter den andre som
aldri ble synlig av politiet, sjøforklaringen
eller granskningsutvalget. Samlet sett
tegner dette et bilde hvor Niels-Erik Lund
fremstår som langt tettere på rederrollen
enn Henrik Johansen. Denne informasjonen er
dessuten relevant som delfaktor i etterforskning av
ildspåsettelsen, som ikke er foreldet.
Støttegruppen konkluderer ikke, men
har gått videre til relevante myndigheter med
materialet, og vår oppfatning av hvordan dette
kan tolkes. Her er noen momenter som ligger til grunn
for Støttegruppens anmodning om ny etterforskning:
- Overdragelse,
rederansvar, eier- og forsikring ble ikke etterforsket
i 1990-92
- Niels-Erik
Lund var den 7. april 1990 registrert som reder
(managing owner) for Scandinavian Star
- Sea
Escape kjøpte Scandinavian Star
for 10.300.000 USD og forsikret skipet for 24.000.000
USD
- Det
finnes ingen dokumentasjon på at skipet ble
solgt videre til KS Scandinavian Star, eller
at dette påståtte kommandittselskapet
var kontrollert av Henrik Johansen
- Vitne
hevder at Henrik Johansen og Ole B. Hansen
mottok kontante utbetalinger
- En
meget uheldig ulykkesstatistikk for selskaper i
Niels-Erik Lunds nett av selskaper (Ulykkesstatistikk
for skip eid av Lund)
- Niels-Erik
Lunds forretningskonsept er perfekt tilpasset
vår oppfatning av at han hadde en meget sentral
funksjon ved driften av Scandinavian Star
- Niels-Erik
Lund og personkretsen rundt Sea Escape
sto sentralt i de tilsynelatende to nye og internt
atskilte selskapene som ble overdratt ansvaret for
Scandinavian Star i London i 1994
- Niels-Erik
Lund unnlot i 1990 å informere om Henrik
Johansens engasjement i en rekke andre skipsaktiviteter
utover investeringen i Scandinavian Star
(Scandinavian Song - Sun Fiesta)
- Niels-Erik
Lund økte sitt grep over Henrik Johansen
i årene etter Scandinavian Star-ulykken
- Niels-Erik
Lunds kontroll over vraket av Scandinavian
Star
- Sea
Escape unnlot etter ulykken i 1990 å informere
om sine relasjoner til Skandinavia gjennom
International Shipping Partners
JØP
omtaler i sarkastiske vendinger fenomenet «en
mand med en sag», som ofte dukker opp i
en redaksjon. JØP skriver at han sjekket
ut om Niels-Erik Lund måske kunne være
en slik «mand med en sag», men etter
en kort telefonrunde kunne JØP lykkeligvis
konkludere at han med Niels-Erik Lund hadde
å gjøre med «en hæderlig
forretningsmann, som ingen hadde noe negativt å
si om».
Dermed
sto intet i veien for å la seg engasjere av
Niels-Erik Lund. Prosessen frem til Niels-Erik
Lund ble akseptert som oppdragsgiver beskrives
på en måte som i seg selv innebærer
en meget positiv profilering av Lund. Kapitelet
om Scandinavian Star i boken «Spindoktor
manipulation» må dermed oppfattes
som en integrert del av det oppdrag JØP
utfører for Niels-Erik Lund.
I
denne saken er de som trekker højesterets dom
i tvil, som står i fare for å bli vurdert
som «mand med en sak». Lund har
søkt profesjonell mediarådgivning for
å unngå et meget velbegrunnet søkelys
på hans rolle i tilknytning til Scandinavian
Star. JØP innleder sin fremstilling
med stor hengivelse til den danske ytringsfriheten,
men latterliggjør deretter personer som løper
til redaksjonene med sine mer eller mindre spesielle
saker.
Dersom
JØP virkelig respekterte ytringsfriheten,
burde han møte enhver mulig kilde med respekt,
og først etter seriøs research konkludere
med hvem som springer rundt med eventyr, og hvem som
har viktige historier å bringe. Etter mangeårig
erfaring som journalist og kommunikasjonsrådgiver,
bør JØP ha respekt for de personlige
belastninger som ofte følger med det å
utfordre etablerte samfunnssannheter - også
når disse er stadfestet ved rettsavgjørelser.
Dom
i dansk Højesteret datert 22. november
1993 utpeker Henrik Johansen og Ole B. Hansen
som de ansvarlige redere for Scandinavian Star.
Denne dommen har medført at dokumentarfilmen
om Scandinavian Star i 2000 ble midlertidig
stanset av fogedretten. Dommen medfører
at det i Danmark er ulovlig å omtale
Niels-Erik Lund som rederen for Scandinavian
Star, på tross av at han med registreringen
i Bahamas og annen informasjon som nå
er tilgjengelig, må kunne tolkes meget tett
på rederrollen.
Højesteretsdommen
medførte dessuten at dokumentarfilmen, som
i Norge oppnådde journalistisk utmerkelse,
i Danmark ble kritisert av Pressenævnet.
I det norske Pressenævnet - Pressens
faglige utvalg - ble filmen ikke dømt.
De
lovbrudd som ble pådømt i Højesterett
i 1993 var foreldet allerede 2 år etter ulykken.
Det er en utfordring for danske politiske- og anklagemyndigheter
å avklare hvordan ny dokumentasjon kan tas på
alvor, selv om den utfordrer en stående højesteretsdom.
Enhver som hevder at Niels-Erik Lund var en
sentral person i rederiorganisasjonen som sto bak
operasjonen av Scandinavian Star natt til 7.
april 1990, utfordrer Højesteretsdommen,
og risikerer derved mottiltak fra Niels-Erik Lund
og hans rådgivere.
Støttegruppen og de skadelidte etter
ulykken kan kun overlate til danske justis- og
anklagemyndigheter å avklare hvordan det
kan la seg gjøre å bringe ny informasjon
inn i en sak hvor de pådømte lovbrudd
er foreldet.
Det
understrekes at det oppdraget JØP utfører
for Lund: Å profilere Lund som
en uskyldig og hederlig skipsreder som feilaktig blir
forsøkt knyttet til Scandinavian Star-ulykken
- anses som et legitimt og moralsk hederlig oppdrag,
på linje med det å bli engasjert som forsvarsadvokat.
Tilsvarende
forventer Støttegruppen respekt for
det oppdrag gruppen har: Å levere all tilgjengelig
informasjon til rette myndigheter, i håp
om at ansvaret for den alvorlige ulykken blir korrekt
plassert, og å sikre en lovgivning for fremtiden
som mest mulig effektivt hindrer tilsvarende
tragedier å skje igjen.
|