Støttegruppen
og terroraksjonene 22. juli 2011
Slik
reagerte det norske folk mot terroren i Oslo og på
Utøya. Foto: Kurt Evert Stenbakk.
Sommeren
2011 ble en helt annen enn vi forventet for noen uker
siden. Bombeattentatet i Oslo sentrum, og drapene
på Utøya sjokkerte oss med all sin gru,
og medfølgende tristhet, sorg og angst.
For
oss som ble rammet av en katastrofe for 21 år
siden, har livet gått videre. Vi er ikke på
samme sted som vi var i april 1990. Samtidig bærer
vi med oss livet, men- neskene og hendelsene fra den
gangen. Vi gjenkjenner den iskalde angsten og usikkerheten,
og kan ikke annet enn å melde at vi deltar i
samfunnets sorg over det som har skjedd.
Erfaringsmessig
blir Støttegruppen kontaktet av mediene når
katastrofale hendelser inntreffer. Så også
denne gangen. Spørsmålene har handlet
om temaer som:
-
Hvordan
leve videre etter å ha blitt rammet av en
katastrofe?
-
Betydningen
av minnesmerke?
-
Erfaringer
med å etablere støttegruppe
I
tillegg er det sendt innspill til kommisjonen som ble
oppnevnt 12. august. Brev om dette ble sendt fra en
stiftelse, som i 2004 ble dannet av noen av personene
i Støttegruppen. Brevet kan du lese her: www.skagerrak.org
Når
den offentlige oppmerksomheten igjen søker innsikt
i erfaringer fra katastrofale og livsendrende hendelser,
kan inntrykket lett bli at katastrofen aldri går
over. Det er bare vår egen integritet som kan
bekrefte at vi både bærer med oss en erfaring
som vi åpner opp for offentlighetens innsyn i,
samtidig som vi i 2011 har liv med mange andre impulser
enn det som rammet oss i 1990.
Samtidig
som det flott å se den bredt anlagte etterforskningen
som nå gjennomføres av politi og påtalemyndighet,
så er det umulig å ikke kjenne sorg over
kontrasten til vår egen erfaring. Ikke på
noen måte vil vi redusere innsatsen som nå
gjøres for å kartlegge alle mulige nettverk
og forbindelseslinjer fra gjerningspersonen og til andre
mulige aktører. Kontrastene til mordbrannen som
krevde 160 liv på Scandinavian Star er likevel
brutale:
- Etterforskningen
av ildspåsettelsen ble henlagt med en mistenkt
gjerningsperson i mars 1991. Vedkommende omkom selv
- og saken kan ikke vurderes som oppklart. Det er
nå 3,5 år igjen til foreldelse inntreffer
-
Det ble aldri etterforsket hvem som sto ansvarlig
for eierskapet og den straffbare driften av Scandinavian
Star. Den 9 april 1990, mens etterslukking fortsatt
pågikk i Lysekil, mottok retten i København
en redegjørelse fra advokat Sven Rosenmeyer
Paulsen om hvordan ansvaret forholdt seg. Med dette
var ansvarsforholdet for myndighetene å anse
for avklart, og ble aldri etterprøvet ved etterforskning.
Den 2. mai 1990 gikk handelsministeren på Stortingets
talerstol og redegjorde for de samme ansvarsforholdene.
Uten grunnlag i etterforskning eller granskning. Kun
på grunnlag av advokatens redegjørelse.
Hvordan hadde offentligheten reagert dersom politiet
i dag hadde lagt til side all egen etterforskning,
og lagt en redegjørelse fra attentatmannen
selv til grunn til sin forståelse av ansvaret?
Hvordan hadde reaksjonen vært dersom justisministeren
i dag gikk på Stortingets talerstol og bygget
sin redegjørelse på en ansvarsbeskrivelse
fra attentatmannens egen advokat?
- Tross
fravær av korrekt og utfyllende informasjon
om rederinettverket som opererte Scandinavian Star
da mordbrannen inntraff, og uten innsyn i noen av
de økonomiske transaksjonene rundt skipet,
ble den norske delen av etter- forskningen - altså
av selve brannstiftelsen - gjennomført og avsluttet
med henleggelse som konklusjon. Kontrasten til den
helt korrekte innsats som i dag gjøres, er
slående.
- Vi
erfarte egne myndigheter som medspillere i noen forhold,
men dessverre også som motpart. Da Scandinavian
Star ble behandlet i Stortinget i mars 1993 ble forslag
om å gjennomføre de sikkerhetsanbefalingene
som granskningskommisjonen hadde foreslått,
nedstemt. - Vi må tenke på valutainntektene
fra den norske skipsfartsnæringen, sa lederen
for sjøfartskomiteen.
Den
31. mai 2011 leverte vi en gjenopptakelsesanmodning
til Riksadvokaten i Norge. Nå må Norge ta
ansvar for alle temaområder etter Scandinavian
Star. Vi godtar ikke at en avtale som politimesteren
i Oslo inngikk den 10. april 1990 med danske myndigheter
om fordelingen av hvilke land som skal etterforske hvilke
temaer - 21 år etter skal forhindre en full gjennomgang
av det som nå foreligger av ny informasjon. Vi
forstår at barrieren er stor så mange år
etter - men brannstiftelsen er ennå ikke strafferettslig
foreldet.
15.
august 2011
Jan Harsem
Vedlegg:
Når
det gjelder gjenopptakelsesanmodninger
fra Støttegruppen, vises det til egne oppslag
på våre nettsider.
|