Program for dagen.

Zola-stiftelsens leder, Petter Mejlænder holder sin overrekkelsestale.

Petter Mejlænders tale til Jan Harsem ved overrekkelse av Zola-prisen 14. januar 2014

Kjære Jan Harsem

For snart 24 år siden reiste du, din gravide kone Christine og halvannet år gamle Halvor på påskeferie til den danske vestkysten. I bilen til fergen sang dere - og utenfor skinte solen.

Få timer senere ble Christine og ditt ufødte barn kvalt av giftig gass i en av de grusomste forbrytelsene i nyere norsk historie. Også du og vesle Halvor var nær ved å omkomme.

Fra da av var ditt liv snudd på hodet. Det som dagen før var hvitt, var nå svart, og det som før var latter, var gråt. Du opplevde noe som svært få mennesker kan forstå, og ingen kunne redde deg fra.

Dette er det grusomme bakteppet for den glede og stolthet vi ønsker at du skal føle i dag. Det er paradoksalt og vondt, men likevel sant.

Det kan virke som om samfunnet verken har forstått eller verdsatt det du har gjort siden da, og som du nå fortjener vår oppmerksomhet og anerkjennelse for. Du lot deg nemlig ikke knuse av sorg, men våknet i stedet til bevissthet om at det som hadde skjedd ikke bare angikk deg, din familie og alle andre som ble rammet direkte og indirekte.

Du forsto at din erfaring angikk samfunnet, fellesskapet og en hel verden i både nåtid og fremtid. Du sto skulder ved skulder med alle dem som stilte spørsmål, krevde svar, forlangte respekt for dem som ble rammet og for at en grusom handling og tragedie ikke skulle svekke, men styrke det beste ved vår kultur og sivilisasjon.

Sammen med alle de andre i Støttegruppen for Scandinavian Star tok du til orde for at noe slikt ikke måtte skje igjen, og at vi derfor måtte få klarlagt alt som skjedde og finne de skyldige. For så å skape bedre rutiner og regler for fremtiden, slik at verken menneskeliv, fauna eller naturmiljø blir ødelagt.

Etter den grundige etterforskningen, rettsbehandlingen og granskingen som skjedde etter terroraksjonen 22. juli 2011 er det nesten ubegripelig at brannen på Scandinavian Star påsken 1990 ikke ble håndtert på enn bedre måte av Regjering, lovgivere, rettsvesen, påtalemyndighet, etterforskere, granskere og media.

Ingen er i dag i tvil om at brannen på Scandinavian Star var en mordbrann. 77 mennesker ble drept på Utøya og i Regjeringskvartalet. Til sammenlikning ble 159 mennesker drept 7. april 1990 - blant dem 28 barn og ungdommer. Forfatter Kjell Ola Dahl kaller det Norgeshistoriens største massedrap. (Dødens seilas, Pax forlag 2012, s 103.)

Etter terroraksjonen ble hver eneste stein snudd for å få svar på hvorfor og hvordan. Etter mordbrannen på Scandinavian Star ble mange steiner liggende urørt, og det er fortsatt ikke gitt tilfredsstillende svar. Men ett forhold er udiskutabelt: skipet burde aldri seilt fra Oslo med 483 mennesker ombord.

Det er dekning for å si at krisehåndteringen, hjelpeapparatet for de skadelidte, etterforskningen, rettsprosessene og politikernes håndtering slett ikke holdt mål, og at det var store mangler ved granskingen. Når 25 år er gått, om 15 måneder, risikerer vi at denne fasiten, en skamplett for norsk rettshistorie, blir stående for evig tid. Dette er det vanskelig for deg, Jan, og dine kampfeller å akseptere, for saken er i realiteten uoppklart.

Det er mange feilgrep som fortsatt kan rettes opp. Det ble enda tydeligere da «Stiftelsen Mordbrannen på Scandinavian Star» la frem sin rapport i fjor. Jeg skal nevne noen få:

• Granskingen som Regjeringen iverksatte dekket halvannen time av en brann som varte i 38 timer.
  
  
• Granskingen omfattet kun to av fire branner, hvorav den siste gjorde store skader på skipets elektronikk, og de to siste skjedde etter at pyromanen, som fikk all skyld, var død.
  
  
• Etterforskningen ble delt mellom norsk og dansk politi. Dermed ble sjødyktighet, rederansvar, eierskap og økonomiske interesser ikke sett i sammenheng med drapsetterforskningen.
  
  
• Eierskapet, med alle dets forgreninger til skatteparadiser og ulike forretnings-konstruksjoner er aldri verken etterforsket eller gransket.
  
  
• Vi vet ikke om branndører ble åpnet og fire hundre liter olje ble pumpet ut i en korridor for å forlenge brannen.
  
  
• Flere sentrale vitner ble aldri avhørt.

Kjære Jan!

I dag gleder vi oss over at du og mange andre etterlatte, snudde et privat sjokk - og flere etterfølgende skuffelser - til konstruktiv samfunnsgagnlig aktivitet.

Vi i Zola-prisen mener du på en forbilledlig måte har vist sivilt mot når du i årene etter brannen har vært en utrettelig og saklig talsmann for blant annet:

• Etterlattes interesser i kriser og katastrofer i sin alminnelighet.
• Bedre gransking og etterforskning av alle større ulykker.
• Bedre sikkerhetskultur i skipsfarten og tryggere passasjertrafikk.
• Klarere eierskap og ansvarsforhold i all sjøfart.
• Bedre forsikringsordninger.
• Klarere lover og regler for å hindre ulykker.
• Bedre informasjon og støtte til skadelidte.
• Bedre kunnskap om senskader og behandling.

Dessverre har det i ettertid skjedd mange ulykker og katastrofer til havs. Tenk bare på M/S Estonia i 1994, der ufattelige 852 mennesker døde. Og det har skjedd flere oljeutslipp, også i norsk farvann.

Ditt engasjement gjelder ikke bare Norge, Sverige og Danmark, men miljøforurensning, rettssikkerhet og respekt for liv og helse i hele verden. Det er beundringsverdig hva du gir tilbake til samfunnet etter at samfunnet lot din kone og deg i stikken.

Fem ganger har støttegruppen anmodet om gjenopptakelse av gransking og etterforskning av Scandinavian Star. Dere markerer med gode argumenter og moralsk tyngde at demokratiet ikke fungerer før Storting og Regjering tar ansvar og erkjenner at Scandinavian Star rammet hele nasjonen og må håndteres som et nasjonalt traume.

I dag priser vi deg også fordi du har gått ett skritt videre og leder «Stiftelsen Skagerrak», som arbeider for å redusere samfunnets sårbarhet for katastrofer og ulykker med alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier. En stiftelse som også bistår skadelidte etter større ulykker med gode råd. Denne stiftelsen har tatt opp stafettpinnen etter Støttegruppen. Stiftelsen Skagerrak gir råd til og kritiserer internasjonale organisasjoner, FN, sjøfartsnasjoner, rederstanden og media.

I høst ble Scandinavian Star-saken nok en gang tatt opp i Stortinget etter at Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen Scandinavian Star la frem sin rapport. Justisministeren har lovet å vurdere saken etter at Oslo politikammer, med støtte fra Kripos og Økokrim, har lagt frem sin innstilling nærmere sommeren. Samtidig graver flere aviser og etermedier fortsatt i saken, og det er skrevet flere bøker om mordbrannen, senest i 2012, og et radiohørespill er under arbeid.

Det er ikke mange som nå tviler på at saken er uopplyst og trenger ny gransking.

For én måned siden konkluderte Høyesterett i en annen Zola-pris-sak, den om tannlegeassistenters kvikksølvskader. De fikk medhold. Vi får tolke det som et godt tegn - blant flere.

Kanskje vi en dag får slukket denne brannen som fortsatt ulmer i mange av oss, blant annet fordi den eneste som ble funnet skyldig, døde før de to siste brannene. En så urimelig oppklaring kan ikke bli stående.

Din sønn, Halvor, som du reddet fra flammene ved å binde ham fast til kroppen din, husker ikke selve katastrofen, men i sin blogg skriver han at han alltid tenker på ulykken. Han skriver også følgende: «Jeg tenker på Fatteren hver eneste dag. Han er det snilleste og mest omtenksomme mennesket på jorden. (…) han fortjener kun det beste.»

Dette slutter vi oss til. Og gleder oss, i likhet med Halvor, over din nye familie med «verdens beste» Carina, Ruben og Stine. Ja, det ser ut som om du har funnet en god havn for deg og ditt. Nå gjenstår det bare å få samfunnet inn i en like trygg havn. Det klarer du helt sikkert fortsatt å bidra til.

Gratulerer med prisen, som du nå får på vegne av alle som har kjempet disse kampene sammen med deg.

Og: Lykke til videre med det viktige arbeidet.

Utskriftsvennlig versjon (PDF)

..................................................................................................

ZOLA - PRISEN 2014

TAKKETALE VED PRISUTDELINGEN TIRSDAG 14. JANUAR 2014

Kjære styret for Zola-prisen

Kjære forsamling - og alle dere som bidrar til å skape denne fantastiske stemningen og kvelden!

Tusen - tusen takk til dere som deler ut Zola-prisen, for at dere så til dette arbeidet og dette engasjementet - da dere besluttet at jeg - på vegne av Støttegruppen - og andre som har engasjerte seg etter Scandinavian Star - skulle motta Zola-prisen for 2014.

KATASTROFENS OMFANG
Katastrofen kan beskrives med tall, men omfanget er så mye mer omfattende enn tallene uttrykker:

• Tapet av mening
• Tapet av tro
• Tapet av håp
• Tapet av feste i livet
  

Kanskje har vi den oppfatningen av en katastrofe - ulykke og krise - at livet akutt stanser opp der og da. At ødeleggelsen skjer - der og da - og at gjenoppbyggingen starter umiddelbart fra katastrofens nullpunkt.

Det er ikke nødvendigvis slik.

Katastrofen kan være innledningen til en lang og tung livsvei - starten på en lang nedbrytning av alt det som livet var tidligere. Den som er rammet klamrer seg til håpet om å ta vare på det som var - men makter ikke å avverge at håpet - og det landskapet som livet før utspilte seg i - gradvis forsvinner.

—

Disse ordene kom til meg og la seg på melodilinjen til Tambourine man en dag jeg kjente livsgleden under en skitur i herlig sol for mange år siden:

Tonen som griper meg
Den kommer fra en tid
En tid som er forbi
En gråt som sitter i - men lever inne i meg
Bli ikke borte
Men vær fortsatt med meg
Og vær fortsatt nær meg
Når natten slutter kommer jeg og blir hos deg

—

Møtet med en som bærer en krise - kan være møtet med en som er på vei ned - da kan forventningen om å mestre - å komme videre - å være på vei mot nye mål - bli en byrde. Det er krevende å være rolig og trygg i møte med smerte - bunnløs sorg - og håpløshet.

I Jobs bok har jeg lagt merke til at det var først da Jobs venner begynte å prate - forklare og legge ut - det var da de ble til belastning og anfektelse for Job. Men før det - hadde de sittet stille sammen med Job en hel uke - og da var de åpenbart til trøst:

- Ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var stor.

—

Jeg er takknemlighet til Christine - som ville gå sammen med meg - selv om veien ble en annen enn vi trodde. Takk også til Christines familie, for all kjærlighet og støtte - som har betydd, og betyr - så mye for meg og den familien jeg har i dag.

—

Etter skipsforlisene med Estonia og Jan Heweliusz var Støttegruppe pådrivere for skjerpede regler for stabilitet og krav om vanntette skott på de store åpne passasjerskipsdekkene. Når det gjelde mitt eget liv - så har jeg mange ganger tenkt at jeg ikke har de samme skottene - alt er i det samme livsrommet.

STØTTEGRUPPEN
Det er ikke bare meg og min fortelling som forklarer katastrofen om Scandinavian Star. Alle som ble rammet, bærer den samlede historien om Scandinavian Star.

Støttegruppen ble etablert umiddelbart - med kontor hos Røde Kors. Odd Kristian Reme, med erfaring etter Alexander Kielland, ga strategiske råd. Espen Walstad ledet styret, og Steen Pettersson ivaretok daglig drift. De gjorde en kjempejobb for alle oss som var berørt!

Henning Øglænd og Espen Komnæs organiserte det juridiske teamet, og har vært til stor støtte - også i de mange årene etter at oppdraget var formelt avsluttet.

Tusen takk!

OPPGAVER
Takk også til dagens styre i Støttegruppen. Vi forsøker å ivareta en balanse - respekt for at livet går videre - samtidig som vi er aktive der det kreves - som f.eks gjenopptagelsesarbeidet og helsesituasjonen for de overlevende.

Jeg vil særlig fremheve at minnesmerket - som ble avduket i 2006 - ikke blitt realisert uten innsatsen til styremedlem Hasse Magnusson og ikke minst Grete Forslund, som var purser på Scandinavian Star.

NASJONALT STØTTEGRUPPENETTVERK
Støttegruppeorganisering er krevende, og medfører flere dilemmaer. Det er etablert et nasjonalt støttegruppenettverk, med erfaring fra Deep Sea Driller, Alexander Kielland og Scandinavian Star, til 22. juli 2011. Røde Kors har en tilretteleggerfunksjon, og styreleder er Kjell Skalleberg, med erfaring fra Tsunamien. Nettverket kan bistå med erfaringsoverføring ved nye hendelser.

STRAFFBARE FORHOLD & GJENOPPTAGELSESANMODNINGER
Scandinavian Star katastrofen ble utløst av to straffbare forhold:

• Ildspåsettelse
• Operasjon av skip som ikke var sjødyktig

Ingen av forholdene er tilfredsstillende avklart.

Jeg kunne holdt et eget foredrag med tekstdeler fra avslagene på gjenopptagelsesanmod-ningene - som viser hvordan språket brukes manipulerende for å unngå å behandle de fakta som vår anmodninger om gjenopptagelse har vært begrunnet med.

Det hadde vært interessant om noen ville gjøre en tekstanalyse av disse avslagene - for å se hvordan faktum etter faktum som fremlegges - ikke behandles og kvalitetssikres - men gjennom politiske og formaljuridiske språkøvelser defineres ut av myndighetens ansvar.

Når ytterligere dokumentasjon fører til nye anmodninger - så blir tidligere avslag likevel vektlagt som argument for at det har vært omfattende gjennomganger tidligere og begrunner dermed nye avslag.

Slik har de skandinaviske myndighetene havnet i det abstrakte - hvor bare påstanden - om at det ikke anses å foreligge noe nytt - er det eneste som står tilbake mot det faktum at alt er nytt.

—

Jeg er glad for at påtalemyndighetene og politiet nå ser ut til å foreta en grundig utredning, som skal konkludere med om det er aktuelt å anbefale ny etterforskning av straffeansvar eller ikke.

Støttegruppens anmodning om granskning er også til politisk behandling i Norge, Sverige og Danmark, og signalene som ble gitt i Stortinget ved Jan Bøhlers interpellasjon før jul er positive. Myndighetene vil ha politiets konklusjon i den pågående utredningen før det tas stilling til ny granskning.

—

Overlevende Mike Axdals engasjement og dokumentasjon i Danmark har vært viktig.

Stiftelsen etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star har gjort et betydelig arbeid som har vært avgjørende for det momentet som vi nå har i saken. Styreleder i stiftelsen er Arne Steen, som er her.

Jeg vil også fremheve journalist Tron Strands prosjekt i 1996 / 97 i Bergens Tidende og Jyllandsposten om Scandinavian Star. Kjell Ola Dahls bok i 2012 og VGs dekning det siste året har også vært viktig, og nå arbeider journalist Lars Halskov i Danmark med et bokprosjekt om Scandinavian Star.

STIFTELSEN SKAGERRAK
Støttegruppearbeidet viste at vi mangler interessegrupper utenfor næringen på det maritime området. Støttegruppen etter Scandinavian Star kunne ikke fortsette å kommentere stadig nye sjøulykker og sjøsikkerhet i sin alminnelighet. Dette var bakgrunnen for at Torbjørn Kalberg, Kurt Stenbakk og jeg etablerte Stiftelsen Skagerrak for 10 år siden. I dag er Arne Sagen, Moritz Askildt og jeg selv med i styret for Skagerrak. Vi har god kontakt med Sjøkyndiges Forbund, og vil fortsette sjøsikkerhetsarbeid - med internasjonale kontakter. Noen stikkord:

• Gransking etter sjøulykker og nestenulykker må ha nødvendig omfang og kvalitet. I sommer meldte det internasjonale rederiforbundet & transportarbeiderforbundet felles bekymring for at mange sjøulykker ikke blir gransket, selv om dette er et obligatorisk krav.
  
  
• Skadelidtes rettigheter og situasjon må inngå som tema ved gransking av sjøulykker.
  
  
• Internasjonalt regelverk og den nye norske skipssikkerhetsloven er revidert, og regulerer nå at rederiet har hovedansvar for sikkerheten. Likevel kriminaliseres fortsatt sjøfolkene mens eier- og operatørene slipper unna. Vi så det i Norge etter Full City-forliset for få år siden, der rederiet knapt nok er nevnt i dommen. Det samme skjer i disse dager rettssaken etter Costa Concordia, hvor verdens største cruiserederi slipper unna ansvaret.

—

Etter intense dager med kommentarer og engasjement - kan jeg kjenne tomheten - ordenes utilstrekkelighet - jeg forsøker og forsøker å formulere noe som kjennes sant - men det er som om den virkelige historien er alltid er et annet sted. Da må jeg være alene - jogge en tur - være i naturen - og bare kjenne på stemninger som ikke skal fortrenges.

Noen ganger er det som alt med Scandinavian Star - høringsuttalelser og kommentarer - det som faktisk skjedde - trer litt i bakgrunnen - da er dette bare kulissene som gir handling til i mitt liv - og jeg forstår at det jeg møter egentlig ikke er noe annet enn det vi gjør alle sammen - noe felles menneskelig: Liv - død - glede - tap - kjærlighet - atskillelse og nytt håp.

—

Det er mulig å elske etter katastrofen. Carina og jeg giftet oss for 10 år siden. Det er godt å kjenne at hjertet er med når jeg sier, - Jeg elsker deg, og samtidig være tilstede i en historie og et politisk engasjement. Det sier også noe om Carina - og det livet vi nå bygger sammen.

—

Dessverre er Halvor og Mamma bortreist i dag - henholdsvis til Zanzibar og USA - men de er stolte og takknemlige for tildelingen. Men Halvors herlige søsken er her, Ruben (9) og Stine (3).

SALME 19, 3
Her har jeg lugarnøkkelen fra Scandinavian Star. Selv om lugar 746 ikke hadde brent - så var bagasjen destruert - alt bortsett fra kamera og bibel, som politiet sendte meg i mai - flere uker etter brannen.

Det er et ord jeg har blitt veldig glad i - og hentet trøst fra - som viser hvordan alle livs-erfaringer - om de hører dagen eller natten til - har sin verdi i møte med nye dager og nye netter - Salme 19, 3:

Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

Tusen takk!

Utskriftsvennlig versjon (PDF

..................................................................................................