DEN
ENE INFORMASJONEN ETTER DEN ANDRE BEKREFTER AT REDERANSVARET
LÅ HOS NIELS-ERIK LUND
Etter
hvert som den ene informasjon etter den andre bekrefter
at rederansvaret for Scandinavian Star den 7. april
1990 lå hos Niels-Erik Lund, og person- og
selskaps- kretsen rundt ham, ser Støttegruppen
et mønster av handlinger og fortielser som har hatt
det ene formål å plassere Henrik Johansen
i rederrollen.
Det
er illojalt overfor ulykkens skadelidte og den skandinaviske
rettssikkerhet, dersom danske justis- og politiske
myndigheter fortsetter å hevde at dette er informasjoner
som var kjent og vurdert i prosessene som ledet frem til
de felte dommer i Høyeste- rett.
Det
er korrekt at enkelte dokumenter forelå allerede
etter ulykken, men de ble ikke benyttet relevant. For
eksempel ble den danske ambassaden i London anmodet
om å avklare registreringsforholdene til Scandinavian
Star. I juli 1990 svarer ambas- saden at Scandinavian
Star korrekt nok er registrert på SeaEscape.
Det
er med andre ord korrekt at denne enkeltstående
informasjon forelå, men dette kan ikke være
et argument mot Støttegruppen, i og med
at man ikke benyttet informasjonen til å etterforske
i den retning informasjonen pekte.
Tvert
imot ble informasjon av denne type korrigert mot redermiljøets
egne forklar- inger. Summen av de erfaringer Støttegruppen
har gjort frem til dags dato er akku- mulert til en sterk
overbevisning om at skipets ansvarlige reder og rederi
ikke er stilt til ansvar for den lovstridige drift av
Scandinavian Star.
Ved
at disse forhold aldri ble vurdert under pyromanetterforskingen,
har Støtte- gruppen ikke tillit til den
konklusjon at det var vedkommende danske statsborger
(anonymisert, K.E.S.) som satte ild på skipet. Støttegruppen
frykter at den som satte ild på Scandinavian
Star fortsatt er i live, og at ildspåsettelsen
har sitt opphav i forhold rundt eierskap - rederansvar
og forsikring.
STØTTEGRUPPENS
HOLDNING I DAG ER FØLGENDE:
Salget av Scandinavian Star fra SeaEscape
til KS Scandinavian Star var en konstruk- sjon
som ikke reflekterte noen reell overføring av rederansvaret.
Motivet for denne konstruksjon var å sikre kapitalavkastning
ved gunstige skattemessige effekter og lønnsom
fergedrift i regi av SeaEscape / International
Shipping Partners.
Før
den 7. april 1990 foreligger ingen dokumenter som knytter
Scandinavian Star til Henrik Johansen som
ansvarlig reder. KS Scandinavian Star var ikke
registrert i noe dansk register. I forsikringspapirene
har kommandittselskapet adresse i London, uten
at dette bekrefter Henrik Johansen som kommandittist.
KS Scandinavian Star var sannsynligvis en ren papirkonstruksjon.
Først i august 1990 mottok skipsregisteret på
Bahamas salgsmelding fra SeaEscape til kommandittselskapet,
nå med adresse Gammel Kongevej.
Skipsregisteret
aksepterte at salgsmeldingen ble tilbakedatert til 5.
april 1990, som er den dato overdragelsen fra SeaEscape
til KS Scandinavian Star ble registrert med i registeret.
Støttegruppen anser det som sannsynlig at
Henrik Johansens tilknytning til Scandinavian
Star dreier seg om ønsket om å gjøre
en skattemessig og lønnsomhets- messig gunstig
investering av kapital som ble frigjort ved salget av
hans selskap Vognmandsruten.
Niels-Erik
Lund kunne tilby et komplett konsept som sikret både
skattemessige fra- drag, utsikter til driftsmessig avkastning,
og ivaretakelse av alle driftsmessige utford- ringer for
operasjonene av de tre skip det var aktuelt for Henrik
Johansen å investere i. Det er åpenbart
at politiet og domstolene på et uavhengig grunnlag
burde vurdere om Niels-Erik Lund etter det som
nå er kjent sto nærmere den ansvarlige rederrollen
enn Henrik Johansen.
Med
sin dype økonomiske involvering i selskapskomplekset
til Niels-Erik Lund, var Henrik Johansen
sjakkmatt da ulykken inntraff. Alle ansvarlige tok et
skritt tilbake. Henrik Johansen sto alene igjen
som den ansvarlige reder for et skip han knapt hadde sett.
Dersom Henrik Johansen hadde ført et effektivt
forsvar ville han samtidig satt hele sitt økonomiske
fundament på spill. Ved å hevde de reelle
operasjonelle forhold bak Scandinavian Star ville
Henrik Johansen samtidig angripe det forretningsmessige
kompleks for drift av skip som han hadde investert sin
kapital i.
Det
burde vært politiets oppgave å frembringe
de korrekte sammenhenger knyttet til driften av Scandinavian
Star. Politiet i Oslo burde på
sin side markert at eierskap og forsikring var sentrale
momenter også ved etterforsking av ildspåsettelsen.
Lagt
ut på nett: 12.09.02
|