UTDRAG
AV BREV TIL
Statsadvokaten for København, Frederiksberg og Tårnby.
Sendt den 05.09.02
Du
kan lese hele brevet her: 
OVERDRAGELSE,
REDERANSVAR, EIER- OG FORSIKRINGSFORHOLD ER ALDRI ETTERFORSKET:
Den
første anledningen til å granske disse forholdene fant
sted ved sjøforklaringene etter ulykken. Referatene fra sjøforklaringen
bekrefter at temaene aldri ble gransket med et kritisk utgangspunkt,
utover de orienteringer som ble gitt fra rederigrupperingen selv.
Rettens
formann, Frank Poulsen, har i ettertid uttalt at etterforsking
av disse temaer ikke er en oppgave for sjøforklaringen. I
følge Poulsen var dette politiets ansvar å etterforske.
I januar 1991 ble rapporten fra det skandinaviske granskningsutvalget
offentliggjort (NOU 1991: 1A). Rapportens kapitel 5 omhandler
rederiet og overdragelsen:
«Beskrivelsen
tar utgangspunkt i hvordan eierforholdene til "Scandinavian
Star" ville være når VR DaNo-gruppen var blitt
eier av skipet. Hvorvidt eiendomsretten var gått over pr.
7. april 1990, har utvalget ikke tatt stilling til"..."Granskningsutvalget
bygger under dette punktet i det alt vesentlige på det som
kom frem under sjøforklaringen, politiforklaringene og opplysninger
fra VR DaNo-gruppen. Når utvalget nedenfor refererer til opplysninger
mottatt fra rederiet, menes opplysninger meddelt utvalget gjennom
VR DaNo-gruppens advokat» ...
«Mellom
selgeren, Sea Escape, og kjøperen, VR DaNo-gruppen v/ KS
Scandinavian Star, var situasjonen at skipet rent faktisk var overtatt,
men det var ikke fullt betalt. Overdragelsen var ikke registrert
og SeaEscape hadde en form for salgspant. Hvem av dem som skal anses
som eier er et økonomisk spørsmål som i det
alt vesentlige dreier seg om økonomiske forhold og rettigheter
mellom private parter. Det ligger åpenbart utenfor granskningsutvalgets
oppgave å ta stilling til dette»...
Granskningsutvalget
så bort fra den strafferettslige betydningen av en avklaring.
De dommer som senere ble felt, bekrefter at spørsmålet
om hvem som var reder og hvem som var eier heller ikke var gjenstand
for politietterforsking - utover at man la til grunn de orienteringer
som ble fremlagt av redermiljøets advokater. Det refereres
ingen steder noen diskusjon om hvorvidt Henrik Johansen og Ole
B. Hansen var de rette å tiltale og dømme for de
lovbrudd som ble bevist å ha funnet sted.
Således
har verken sjøforklaringen, granskningsutvalget, politiet
eller den rettsprosessen gjennom Sø- og Handelsretten
og Høyesterett satt spørsmålstegn
ved den versjon av reder- og eierforholdet som rederimiljøet
selv presenterte. Dermed har også norsk politi lagt
feilaktige fakta til grunn ved etterforsking av ildspåsettelsen.