Til startsiden

Oppdatert: 20.03.2010
Delområdet: Politisk behandling.
POLITISK BEHANDL.
Rapporter og politisk behandling:
SE OGSÅ:

 

Tre år fra Skagerrak til Stortinget - del 3

VAR STORTINGSMELDINGEN NØDVENDIG?


Illustrasjon: Aasne Aarhus. Den politiske saksgangen i Norge etter Scandinavian Star. Illustrasjonen
fanger ikke opp behandlingen av saken i Danmark, Sverige, USA og andre land, og heller ikke i IMO.

I stortingsmeldingen har samtlige anbefalinger fra Jansen-utvalget og gransknings-utvalget blitt silet gjennom endringene i SOLAS. Anbefalinger som har kommet inn i de internasjonale reglene, fremmes for Stortinget. Anbefalinger som fortsatt er til be- handling internasjonalt, eller ikke er fremmet internasjonalt i det hele tatt, legges ikke frem for Stortinget.

Man kan derfor spørre om utenriksdepartementet hadde behøvd å innby Stortinget til å vedta noe Norge likevel er forpliktet på etter SOLAS-konvensjonen.

KJERNEPROBLEMET
Dette rører ved kjemeproblemet i norsk skipsfartspolitikk, og gjelder dermed ikke bare brannsikkerhet, men regelverk for sikker drift av skip generelt. Skal Norge kunne fast- sette regler som går utover de internasjonale minstekravene, og gjøre disse reglene gjeldende for også utenlandske skip i våre farvann, eller skal nasjonen hvor skipet er registrert ha suverenitet? I praksis kan vi da ikke kreve mer enn internasjonal standard.

OPPFØLGING AV ANBEFALINGENE
For å gjøre problemstillingen lettere tilgjengelig, kan vi se på noen av de i alt 34 anbefalingene fra de to utvalgene, og hvordan de følges opp overfor Stortinget.

Granskningsutvalget anbefalte at kravet om brannpatruljering måtte skjerpes perma- nent. Forskrift om dette ble likevel gjort midlertidig, fordi patruljering ikke er inn- skjerpet internasjonalt. Danske myndigheter har allerede opphevet en tilsvarende innskjerping, under henvisning til at røykvarslere er installert på alle danske skip. På nærmere spørsmål innrømmer likevel danske myndigheter at røykvarslerkravet kun delvis er gjennomført, da ingen skip har røykvarslere i hele innredningen.

  • Granskningsutvalget foreslo omfattende endringer av hvordan innredningen på passasjerskip skulle arrangeres. Det gjaldt bl.a. forbud mot korridorer som endte blindt. Norge har hverken fremmet disse forslagene internasjonalt, eller brakt anbefalingen videre til Stortinget.

  • Overflatematerialene i innredningen på Scandinavian Star utviklet ekstremt giftige gasser da de brant. Granskningsutvalget foreslo derfor skjerpede krav til materialvalg. Norge har ikke tatt initiativ til å følge opp dette. Et dansk forslag om strengere krav til brennverdi og avgivelse av giftige gasser ligger fortsatt til behandling på et lavere nivå i IMO-apparatet. Danskene har ikke tro på at de får gjennomslag uten å inngå kompromisser.

  • Funksjonshemmedes situasjon ble behandlet av begge utvalgene, som anbefalte bedre tilrettelegging for denne gruppen. Bl.a. skulle tilpassede lugarer ligge nær utganger på samme nivå som livbåtstasjonen. Forslaget er hverken gjennomført nasjonalt eller fremmet i IMO.

  • Det ble anbefalt at ulykkesforsikring av passasjerene må være obligatoriske Anbefalingen er ikke fremmet i IMO, og Stortinget inviteres ikke til å diskutere forslaget. Det arbeides imidlertid med endringer innenfor dagens system for å heve størrelsen på dagens begrensninger.

  • Granskningsutvalget kom med forslag om at besetningen på skip i skandinaviske farvann skulle være sikret en avtale som regulerte arbeidstiden. Bakgrunnen var arbeidsforholdene som ble avdekket på Scandinavian Star, og relevansen arbeidsmiljøet har for besetningens evne til å mestre en krise. Anbefalingen er ikke fulgt opp, og i 1992 leverte Norge en skarp protest til USA, da et lignende forslag ble fremmet der. ( Protesten finner du her)

  • Sprinkleranlegg var en hovedanbefaling fra granskningsutvalget. Det var en forutsetning at sprinklene skulle forgrenes inn i hele innredningen. For skip som er godkjent i henhold til SOLAS fra 1974, er frist for installering år 2005. Årstallet er identisk med vedtak i IMO fra april i år, selv om Norges forslag opprinnelig var at fristen skulle settes til år 2000. Støttegruppen foreslår 1996.

  • Automatisk brannoppdagelse basert på røykdetektorer blir påbudt inter-nasjonalt fra 1997. Norge har satt fristen til 1994. Stortingsmeldingen åpner fortsatt for varmevarslere i lugarene. Det er uklart hvor omfattende anlegg man vil kreve. Det stilles ikke krav til adresserbarhet.

  • Sverige aksepterer ikke lenger skip som ikke minst tilfredstiller SOLAS - 1974. Dette bryter flaggstatens suverenitet til å seile med eldre skip. Norge aksepterer fortsatt SOLAS - 1960 skip.


Hva gjør en rullestolbruker i en nødsistuasjon? I 1991 forelå det anbefalinger for å tilrettelegge også for denne gruppen. I Stortingsmeldingen ble dette ikke fulgt opp.

I 1993 varlset derfor Støttegruppen de funksjonshemmedes organisasjoner om dette forholdet - som skulle ta kontakt med søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark.

NASJONALE SÆRKRAV
Eksemplene illustrerer den tradisjonelle holdningen om at utviklingen mot bedre sikker-het må skje parallelt i hele det internasjonale miljøet. Skal Norge ha rett til å kreve en standard av skip i våre farvann som skipets flaggstat ikke krever? Kan havnestaten utøve myndighet over skip fra andre land? Dette kalles nasjonale særkrav.

Stortinget inviteres ikke til å diskutere spørsmålet om nasjonale særkrav. Det er likevel ikke noe i veien for at politikerne kan velge å gå inn på denne mer grunnleggende debatten. Inntil vi eventuelt får en selvstendig norsk eller regional skandinavisk utvikling av sikkerhet på skip, må vi sette vår lit til det viktige arbeidet i IMO.

| DEL 1 AV ARTIKKELEN | DEL 2 AV ARTIKKELEN |

 

Delområdet: Politisk behandling.
POLITISK BEHANDL.
Nyhetsarkiv.
Nyhetsarkiv
Alfabetisk oversikt.
Styre og stell:

Utskriftsvennlig versjon.
UTSKRIFT
AV HELE
ARTIKKELEN

Startsiden
Startsiden