|
Helt
fra våren 1990 var det annonsert en melding til
Stortinget om ulykken. Sjøfarts- direktoratet
og utenriksdepartementets skipsfartavdeling utarbeidet
meldingen, med politisk styring av fra regjeringen.
Meldingen bygger på rapportene fra Jansen-utvalget
og Schei-kommisjonen, og viste hvilke konsekvenser
regjeringen mente erfaringene fra Scandinavian
Star burde få.
GRUNDIG
GJENNOMGANG
Stortingsmeldingen har en grei disposisjon, og
gir en grundig gjennomgang av sen- trale temaer knyttet
til debatten om sikkerhet til sjøs. Først
går den igjennom selve hendelsesforløpet
for ulykken, for deretter å oppsummere de umiddelbare
tiltak som ble iverksatt.
Blant
disse var en ordning med forvarsel om skip som skulle
settes i trafikk. Det ble også henvist til de to
utvalgene som ble satt ned etter ulykken: Jansen-utvalget,
som skulle vurdere passasjersskips sikkerhet, og det
skandinaviske gransknings- utvalget (Schei-kommisjonen).
Stortingsmeldingen går videre inn på IMOs
engasje- ment, og viser gangen i de forslagene som er
tatt opp der.
Det
informeres videre om engasjementet i Havnestatkontrollkomiteen,
en europeisk organisasjon som bygger på en
overenskomst om gjennomføring av havnestatkontroll.
KJERNESPØRSMÅL
KNYTTET TIL SIKKERHET
Kapitlet
om den videre utvikling inneholder en interessant gjennomgang
av kjerne- spørsmål knyttet til debatten
om sikkerhet til sjøs. Bl.a. flaggstat - havnestatan-
svaret for kontroll, nasjonale særkrav, klasseselskapenes
rolle, erstatningsregler, rederienes driftsstyringssystem,
hva som skjer på forskningsfronten, og spørsmålet
om straffeansvar.
ANBEFALINGENE
Granskningsutvalget og Jansen-utvalgets anbefalinger
sammenstilles i kapittel 8. I alt 34 anbefalinger oppsummeres,
og regjeringen meddeler hvordan disse følges opp.
På enkelte områder forslås det at Norge
skal gå til skritt som det foreløpig ikke
er inter- nasjonalt gjennomslag for, på andre områder
henvises det til arbeidet
i IMO, og for andre felt igjen vises det kun til
at det ikke er oppnådd internasjonalt gjennomslag,
underforstått at regjeringen ikke følger
saken videre. Dette gjelder forslag om at heiser skal
ha kontrollutstyr som hindrer dem i å stanse på
et dekk det brenner.
EN
GJENNOMGANG AV NOEN AV DE 34 PUNKTENE I STORTINGSMELDINGEN:
- SPRINKLERANLEGG:
Må være installert innen 1. juni 1996 for
båter som ikke tilfredsstiller 1974-kravene. (Se
SOLAS). Dette er 1 år og tre måneder
før IMO krever det samme. Båter
som er godkjent etter 1974-konvensjonen må
ha sprinkler innen år 2005, 15 år etter
konstruksjonsdato. Dette er identisk med kompromisset
som ble vedtatt i IMO i april 1992, og innebærer
lengre frister enn Norge selv foreslo i IMO.
(Se: Støttegruppens referat fra
IMO-møtet 6. - 10. april 1990).
- AUTOMATISK
BRANNOPPDAGELSE: Systemer basert på røykdetektorer
blir krav på alle båter med fast rute på
norsk havn innen 1. oktober 1994. Dette er et særkrav,
da IMO har frist til 1. oktober 1997.
- SIKKERHETSOPPLÆRING:
Anbefalingene om at personell skal gjennomgå sikkerhetstrening
er til behandling i IMO. Norge krever
at cateringpersonell på passasjerbåter i
fast rute på norsk havn skal ha gjennomgått
slik opplæring innen 1993.
- HAVNESTATKONTROLL:
Det satses på økte bevilgninger til havnestatkontroll.
For 1992 utgjør dette 10 millioner kroner. Det
tas i første rekke sikte på utenlandske
skip.
- REDERIENES
ORGANISASJON:
Regjeringen viser her til en resolusjon som er
vedtatt i IMO, der prinsippene for sikker skipsdrift
er nedfelt. Ved forskrift fra 1. desember 1991 har rederier
med rute på norsk havn plikt til å
etablere et drifts- system i samsvar med IMO-prinsippene.
Sjøfartsdirektoratet har foreløpig
ikke gjort opp status for de rederiene som pr. i dag
faller inn under forskriften.
- DELEGERING
AV KONTROLLMYNDIGHET: Mens Sciei-kommisjonen
hadde prinsippielle innvendinger mot at klasseselskapene
ble delegert oppgaver som myndighetsorganer, pga. det
forretningsmessige forholdet mellom selskapet og rederiet,
har regjeringen ingen slike innvendinger.
- BRANNOPPDAGELSE:
Forskrift om regelmessig patruljering er innført.Granskningsutvalgets
anbefaling om TV-overvåkning, følges ikke
opp.
- MATERIALER
I INNREDNINGEN: Departementet viser til behandlingen
i IMO, og følger ikke opp granskningsutvalgets
ønske om strengere krav til bruk ubrennbare materialer.
Se
ellers Støttegruppens pressemelding om Stortingsmeldingen.
Lagt
ut på nett: 30.08.02
|
