STORTINGSMELDING OM SCANDINAVIAN STAR
Noe omarbeidet, hentet fra Støttebulletinen nr. 6, sommeren 1992

Fredag 19. juni 1992 fremmet regjeringen Stortingsmeldingen om Scandinavian Star. På enkelte områder gikk forslagene lenger enn de internasjonale reglene.

Helt fra våren 1990 var det annonsert en melding til Stortinget om ulykken. Sjøfartsdirektoratet og utenriksdepartementets skipsfartavdeling utarbeidet meldingen, med politisk styring av fra regjeringen. Meldingen bygger på rapportene fra Jansen-utvalget og Schei-kommisjonen, og viste hvilke konsekvenser regjeringen mente erfaringene fra Scandinavian Star burde få.

GRUNDIG GJENNOMGANG
Stortingsmeldingen har en grei disposisjon, og gir en grundig gjennomgang av sentrale temaer knyttet til debatten om sikkerhet til sjøs. Først går den igjennom selve hendelsesforløpet for ulykken, for deretter å oppsummere de umiddelbare tiltak som ble iverksatt.

Blant disse var en ordning med forvarsel om skip som skulle settes i trafikk. Det ble også henvist til de to utvalgene som ble satt ned etter ulykken: Jansen-utvalget, som skulle vurdere passasjersskips sikkerhet, og det skandinaviske granskningsutvalget (Schei-kommisjonen). Stortingsmeldingen går videre inn på IMOs engasjement, og viser gangen i de forslagene som er tatt opp der.

Det informeres videre om engasjementet i Havnestatkontrollkomiteen, en europeisk organisasjon som bygger på en overenskomst om gjennomføring av havnestatkontroll.

KJERNESPØRSMÅL KNYTTET TIL SIKKERHET
Kapitlet om den videre utvikling inneholder en interessant gjennomgang av kjernespørsmål knyttet til debatten om sikkerhet til sjøs. Bl.a. flaggstat - havnestat - ansvaret for kontroll, nasjonale særkrav, klasseselskapenes rolle, erstatningsregler, rederienes driftsstyringssystem, hva som skjer på forskningsfronten, og spørsmålet om straffeansvar.

ANBEFALINGENE
Granskningsutvalget og Jansen-utvalgets anbefalinger sammenstilles i kapittel 8. I alt 34 anbefalinger oppsummeres, og regjeringen meddeler hvordan disse følges opp. På enkelte områder forslås det at Norge skal gå til skritt som det foreløpig ikke er internasjonalt gjennomslag for, på andre områder henvises det til arbeidet i IMO, og for andre felt igjen vises det kun til at det ikke er oppnådd internasjonalt gjennomslag, underforstått at regjeringen ikke følger saken videre. Dette gjelder forslag om at heiser skal ha kontrollutstyr som hindrer dem i å stanse på et dekk det brenner.

EN GJENNOMGANG AV NOEN AV DE 34 PUNKTENE I STORTINGSMELDINGEN:

• SPRINKLERANLEGG: Må være installert innen 1. juni 1996 for båter som ikke tilfredsstiller 1974-kravene. (Se SOLAS). Dette er 1 år og tre måneder før IMO krever det samme. Båter som er godkjent etter 1974-konvensjonen må ha sprinkler innen år 2005, 15 år etter konstruksjonsdato. Dette er identisk med kompromisset som ble vedtatt i IMO i april 1992, og innebærer lengre frister enn Norge selv foreslo i IMO. (Se: Støttegruppens referat fra IMO-møtet 6. - 10. april 1990).
  
  
• AUTOMATISK BRANNOPPDAGELSE: Systemer basert på røykdetektorer blir krav på alle båter med fast rute på norsk havn innen 1. oktober 1994. Dette er et særkrav, da IMO har frist til 1. oktober 1997.
  
  
• SIKKERHETSOPPLÆRING: Anbefalingene om at personell skal gjennomgå sikkerhetstrening er til behandling i IMO. Norge krever at cateringpersonell på passasjerbåter i fast rute på norsk havn skal ha gjennomgått slik opplæring innen 1993.
  
  
• HAVNESTATKONTROLL: Det satses på økte bevilgninger til havnestatkontroll. For 1992 utgjør dette 10 millioner kroner. Det tas i første rekke sikte på utenlandske skip.
  
  
• REDERIENES ORGANISASJON: Regjeringen viser her til en resolusjon som er vedtatt i IMO, der prinsippene for sikker skipsdrift er nedfelt. Ved forskrift fra 1. desember 1991 har rederier med rute på norsk havn plikt til å etablere et driftssystem i samsvar med IMO-prinsippene. Sjøfartsdirektoratet har foreløpig ikke gjort opp status for de rederiene som pr. i dag faller inn under forskriften.
  
  
• DELEGERING AV KONTROLLMYNDIGHET: Mens Sciei-kommisjonen hadde prinsippielle innvendinger mot at klasseselskapene ble delegert oppgaver som myndighetsorganer, pga. det forretningsmessige forholdet mellom selskapet og rederiet, har regjeringen ingen slike innvendinger.
  
  
• BRANNOPPDAGELSE: Forskrift om regelmessig patruljering er innført.Granskningsutvalgets anbefaling om TV-overvåkning, følges ikke opp.
  
  
• MATERIALER I INNREDNINGEN: Departementet viser til behandlingen i IMO, og følger ikke opp granskningsutvalgets ønske om strengere krav til bruk ubrennbare materialer.
  

Se ellers Støttegruppens pressemelding om Stortingsmeldingen.

Lagt ut på nett: 30.08.02