Det skandinaviske granskningsutvalget

Etter ulykken ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere sikkerheten på passasjerskip. Utvalget ble ledet av assi-sterende sjøfartsdirektør Emil Jansen.

Regjeringene i Norge, Sverige og Danmark oppnevte Det Skandinaviske Granskningsutvalget, som ulykkeskommisjon til å granske alle aktuelle forhold rundt ulykken og komme med anbefalinger for å bedre sikkerheten på fergetrafikk i Skandinavia.

• Sprinkleranlegg i hele innredningen
  
  
• Automatisk brannoppdagelsessystemer/røykvarslere i hele innredningen
  
  
• Sikkerhetsopplæring for besetningen
  
  
• Forhåndskontroll (alle skip i fast passasjerrute på skandinavisk havn, også operasjonelle forhold)
  
  
• Krav til rederiorganisasjonen med hensyn til sikker drift ( i overensstemmelse med IMO- resolusjon)
  
  
• Kontroll av besetningens operasjonelle ferdigheter
  
  
• Brannoppdagelse (patruljering og TV- overvåking)
  
  
• Hovedalannsystem (utred evt. automatisk utløsning - alarmen må gå inntil manuell avslutning)
  
  
• Lydnivå på alarmene (minst 75 dba, og minst 10 dba over bakgrunnsstøy)
  
  
• Innredningsarrangement (ikke blindkorridorer, bl.a)
  
  
• Ventilasjonsanlegg (røykventilering)
  
  
• Skilting av rømningsveier (lydkilde - enhetlig skilting - Jansen utv. ønsket nødkraftkilde)
  
  
• Fluktmasker / fluktapparater
  
  
• Evakuerings- og sikkerhetsanalyse
  
  
• Sikkerhet for funksjonshemmede (bl.a lugar på dekksnivå for rullestolbrukere)
  
  
• Branndører og himlingsplater (røkmeldere koples mot branndører-indikasjon til bro om branndører står åpen / lukket - røkdører mellom branndørene i områder med brennbare himlingsplater - om egnet materiale:
  
  
• Vindu i brann & røkdører - forsøk for å finne frem til selvlukkende branndører som kan stå i permanent lukket stilling)
  
  
• Røydykker- utstyr (utvidet utrustning)
  
  
• Materialer i innredningen (lavere brennbarhet & innføring av grenseverdier for avgivelse av giftgasser)· Utdannelse i brannslokking (alle offiserer & besetnings-medlemmer i branngruppen)
  
  
• Beredskapsøvelser (Før skipet forlater havn & minst to ganger årlig i regi av personer som ikke arbeider ombord)
  
  
• Standardisering av beredskapsopplegg
  
  
• Registrering av passasjerer
  
  
• Ledelse av redningsinnsats på skadestedet
  
  
• Sjøredningskonvensjonen (fordeling av kompetanse: redningsenhet på havari-stedet & koordinator for overflatesøk)
  
  
• Assistanse fra land (trenet personell på land)
  
  
• Dataregistrator
  
  
• Arbeidstid (sikring av besetningens søvn & hvile, slik at arbeidsoppgaver kan ivaretas på sikker måte)
  
  
• Sikkerhetsveiledning til passasjerene
  
  
• Krav til språkkunnskap (Jansen: Besetning som skal veilede i nødsituasjon må kunne skandinavisk språk)
  
  
• Helseundersøkelser av alle overlevende

KONTROVERSIELLE FORSLAG
Schei- utvalgets anbefalinger var kontroversielle. Utvalget anbefalte et sikkerhetsnivå det vil gå flere tiår før internasjonal fergetrafikk kommer opp på, slik beslutnings- prosessene i dag fungerer.

Utvalget hevdet at man må sette krav til skip på rute i Skandinavia selv om det blir nødvendig å gå utover krav i internasjonale konvensjoner. Utvalgets arbeid ledet til en stortingsmelding som forelå 19. juni 1992. Den 18. mars 1993 behandlet Stortinget meldingen om brannulykken på passasjerfergen Scandinavian Star.