Kommentar om flaggstat- og havnestatregimer

FLAGGSTATREGIME ELLER HAVNESTATREGIME
Hvorfor går utviklingen så sent? Hvorfor fikk ikke Granskningsutvalgets anbefalinger en rask oppfølging nasjonalt og nordisk? Hvordan kan kontrollen av utenlandske skip presses inn på et A- 4 ark? Svaret er at internasjonale regler skal gjelde.

FLAGGSTATSUVERENITET ELLER FLAGGSTATREGIME
Det mest forbudte man kan gjøre, er å tenke den tanken at et land, eller en region, på fritt grunnlag definerer hvilket sikkerhetsnivå man vil kreve av skip i egne farvann. Regelen skal tvert imot være denne:

Om et Panama-skip tilfredsstiller Panamas regler, har det fritt leide til norske kyster, havner, passasjerer og gods. Det samme gjelder om skipet er registrert i f.eks. Panama, Kina, Bahamas, eller NIS. Dette kalles flaggstatsuverenitet, eller flaggstatregime.

HAVNESTATREGIME
Om skipet tilfredsstiller flaggstatens skipskontroll, skal det ha krav på å bli tatt vel imot overalt. Det er av mindre interesse at mange flaggstater er rene forretningsmessige konstruksjoner, uten noen forankring i landet man flagger for. Motsatsen blir i det maritime miljøet kalt havnestatregime. Det innebærer at statene og regionene hvor skipene faktisk seiler, selv definerer hvilke krav som skal settes til kvaliteten på skipet, operatørene, og kontrollrutinene det har gjennomgått.

NORSKE MYNDIGHETER SNAKKER MED TO TUNGER
Land og regioner som har begynt å slå inn på denne tanken, får raskt norske myndigheter på nakken. Norge er en forsvarer av flaggstatsuverenitet, selv om dette medfører at Norge internasjonalt protesterer mot sikkerhetstiltak som Norge selv har fått anbefalt etter sjøulykker, (jf. Schei-rapportens anbefalinger).

 

Lagt ut på nett: 20.08.02