Utdrag
fra Støttegruppens høringsuttalelse
til Scheirapporten
17.
desember overleverte Støttegruppen sin
høringsuttalelse til Scheirapporten
til Justisdepartementet. 
(Hentet fra Støttebulletinen
vinteren 91/92, Nr 5)
Høringsuttalelsen
er deretter blitt spredt til politikere på Stortinget,
til saksbehandlere i Justis- og Handelsdepartementet
og til Sjøfartsdirektoratet. Høringsuttalelsen
vil bli fulgt opp med møter på Stortinget
og med de aktuelle departementene.
Rapporten
«Scandinavian Star»- ulykken 7. april
1990 NOU 1991: 1A fra nedsatt «utvalg
for å granske forholdene omkring passasjerfergen
«Scandinavian Stars» brannhavari 7. april
1990» senere kalt Schei-utvalget,
er i utgangspunktet for den tekniske delen, et solid
og godt underbygget dokument. Schei-utvalgets
hoved- anbefalinger i rapporten når det gjelder
brannsikringstiltak bifalles av Støttegruppen.
SVAKHETER
OG INNVENDINGER MOT RAPPORTEN
Rapporten er meget omfattende og inneholder store
mengder informasjon og detaljer. Dette er nødvendig
for å bringe klarhet i, så langt det er
mulig i ettertid, flest mulige årsaker som på
en eller annen måte kan ha fått innflytelse
på utviklingen av kata- strofebrannen.
Rapporten
lider imidlertid av flere svakheter. Først
og fremst ved at den er vanskelig tilgjengelig. Ikke
bare på grunn av sitt omfang og sin detaljrikdom
som naturligvis er positivt, men på den måten
stoffet er presentert. En
annen innvending mot rap- portens tilgjengelighet
og riktig forståelse er at endel viktige og
sterke påstander i teksten blir avrundet og
til dels gjort «tannløse»i
oppsummeringen. (Schei-rapporten
kap. 3).
Scheiutvalget
har ikke under sin egen oppsummering maktet å
få frem alle virkelige viktige poeng i rapporten.
En rekke viktige poeng er «gjemt bort»
i teksten og dette medfører at hele rapporten
må leses i sammenheng for at den totale forståelse
av årsaksforholdene skal oppnås.
Det
er et stort minus ved rapporten at Schei-utvalget
ikke har gått dypere inn i de virkelige årsakssammenhenger
bak brannkatastrofen på Scandinavian Star.
At
en slik ufattelig tragedie kunne skje pga. en gruppe
menneskers (skipsledelsen) udugelighet og en annen
gruppe menneskers (rederiet) grenseløse pengebegjær,
uten at de danske og norske myndigheters ansvar
for manglende kontroll blir nevnt sterkere enn: «Men
etter utvalgets mening kan danske og norske myndigheter
ikke helt fritas for kritikk», grenser til
det uforståelige.
Eierforholdene til skipet viet liten oppmerksomhet
Og
det er meget beklagelig at ikke det virkelige eierforholdet
av skipet blir viet mer oppmerksomhet, da dette er
helt vesentlig for en totalvurdering av ansvarsforholdene.
Scheirapporten
inneholder sterk kritikk av rederi, mannskap og skipets
tilstand. Flere av offiserene, spesielt kaptein
Hugo Larsen, er gjenstand for hard dom. Scandinavian
Star var en brannfelle. Rømningsveiene
var dødsfeller, skiltingen var elendig, brann-
dører sto åpne, livsfarlige materialer
var brukt, brannanlegget virket dårlig.
- Scandinavian
Star var i meget dårlig teknisk stand.
Det var blant annet betyde- lige mangler ved redningsutstyret
og varslingsutstyret. Båten bar preg av
elendig vedlikehold.
- Lloyds
har forsømt seg. Det som skulle være
et betydelig sikkerhetselement - klassifiseringsselskapets
kontroll - avdekkes som noe annet i Schei-rapporten.
- Offiserene
bidro til at skipet ikke var sjødyktig.
Båt- og brannøvelse var ikke avholdt.
Sikkerhetsutstyret var ikke kontrollert.
- Kapteinen
satte skipet i drift uten at sikkerhetsregler
ble fulgt. Han og førstestyrmannen tok
ikke det første branntilløpet alvorlig
nok - passasjerene ble ikke vekket.
- Under
enhver skipsbrann må alarmering av passasjerer
og besetning ha første prioritet.
- Kapteinen
utløste ikke samtlige branndører,
han manøvrerte ikke skipet i forhold til
røykutviklingen, han sviktet med alarmgivningen,
han ga mangelfull og uriktig informasjon til omverdenen,
han organiserte ikke redningsaksjonen, han anmodet
ikke om hjelp til røykdykking eller slukking.
- Kapteinen
forlater skipet med siste livbåt mens det
ennå er 30 levende passasjerer ombord.
- Førstestyrmannen
sviktet fatalt etter det første branntilløpet
ved at han anmodet passasjerene til å gå
tilbake til lugarene, isteden for å alarmere
dem.
- Rederiet
var useriøst. Hensynet til sikker drift
var tilsidesatt. Viktigste oppgave var å
få skipet i drift og tjene penger. Bemanningen
ble forsert. Besetningen på alle nivåer
hadde ikke forutsetninger for en effektiv innsats
da brannen oppsto.
Lagt
ut på nett: 20.08.02