Utdrag
fra Støttegruppens høringsuttalelse til Scheirapporten
17.
desember overleverte Støttegruppen sin høringsuttalelse
til Scheirapporten til Justisdepartementet. 
(Hentet fra Støttebulletinen
vinteren 91/92, Nr 5)
Høringsuttalelsen
er deretter blitt spredt til politikere på Stortinget,
til saksbehandlere i Justis- og Handelsdepartementet og til
Sjøfartsdirektoratet. Høringsuttalelsen vil bli
fulgt opp med møter på Stortinget og med de aktuelle
departementene.
Rapporten
«Scandinavian Star»- ulykken 7. april 1990 NOU 1991:
1A fra nedsatt «utvalg for å granske forholdene
omkring passasjerfergen «Scandinavian Stars» brannhavari
7. april 1990» senere kalt Schei-utvalget, er i utgangspunktet
for den tekniske delen, et solid og godt underbygget dokument. Schei-utvalgets
hovedanbefalinger i rapporten når det gjelder brannsikringstiltak
bifalles av Støttegruppen.
SVAKHETER
OG INNVENDINGER MOT RAPPORTEN
Rapporten er meget omfattende og inneholder store mengder informasjon
og detaljer. Dette er nødvendig for å bringe klarhet
i, så langt det er mulig i ettertid, flest mulige årsaker
som på en eller annen måte kan ha fått innflytelse
på utviklingen av katastrofebrannen.
Rapporten
lider imidlertid av flere svakheter. Først og fremst ved at
den er vanskelig tilgjengelig. Ikke bare på grunn av sitt omfang
og sin detaljrikdom som naturligvis er positivt, men på den
måten stoffet er presentert. En
annen innvending mot rapportens tilgjengelighet og riktig forståelse
er at endel viktige og sterke påstander i teksten blir avrundet
og til dels gjort «tannløse»i oppsummeringen.
(Schei-rapporten kap. 3).
Scheiutvalget
har ikke under sin egen oppsummering maktet å få frem
alle virkelige viktige poeng i rapporten. En rekke viktige poeng er
«gjemt bort» i teksten og dette medfører
at hele rapporten må leses i sammenheng for at den totale forståelse
av årsaksforholdene skal oppnås.
Det
er et stort minus ved rapporten at Schei-utvalget ikke har
gått dypere inn i de virkelige årsakssammenhenger bak
brannkatastrofen på Scandinavian Star.
At
en slik ufattelig tragedie kunne skje pga. en gruppe menneskers (skipsledelsen)
udugelighet og en annen gruppe menneskers (rederiet) grenseløse
pengebegjær, uten at de danske og norske myndigheters
ansvar for manglende kontroll blir nevnt sterkere enn: «Men
etter utvalgets mening kan danske og norske myndigheter ikke helt
fritas for kritikk», grenser til det uforståelige.
Eierforholdene til skipet viet liten oppmerksomhet
Og det er meget
beklagelig at ikke det virkelige eierforholdet av skipet blir viet
mer oppmerksomhet, da dette er helt vesentlig for en totalvurdering
av ansvarsforholdene.
Scheirapporten
inneholder sterk kritikk av rederi, mannskap og skipets tilstand.
Flere av offiserene, spesielt kaptein Hugo Larsen, er gjenstand
for hard dom. Scandinavian Star var en brannfelle. Rømningsveiene
var dødsfeller, skiltingen var elendig, branndører sto
åpne, livsfarlige materialer var brukt, brannanlegget virket
dårlig.
- Scandinavian
Star var i meget dårlig teknisk stand. Det var blant
annet betydelige mangler ved redningsutstyret og varslingsutstyret.
Båten bar preg av elendig vedlikehold.
- Lloyds
har forsømt seg. Det som skulle være et betydelig
sikkerhetselement - klassifiseringsselskapets kontroll - avdekkes
som noe annet i Schei-rapporten.
- Offiserene
bidro til at skipet ikke var sjødyktig. Båt- og brannøvelse
var ikke avholdt. Sikkerhetsutstyret var ikke kontrollert.
- Kapteinen
satte skipet i drift uten at sikkerhetsregler ble fulgt. Han og
førstestyrmannen tok ikke det første branntilløpet
alvorlig nok - passasjerene ble ikke vekket.
- Under
enhver skipsbrann må alarmering av passasjerer og besetning
ha første prioritet.
- Kapteinen
utløste ikke samtlige branndører, han manøvrerte
ikke skipet i forhold til røykutviklingen, han sviktet
med alarmgivningen, han ga mangelfull og uriktig informasjon til
omverdenen, han organiserte ikke redningsaksjonen, han anmodet
ikke om hjelp til røykdykking eller slukking.
- Kapteinen
forlater skipet med siste livbåt mens det ennå er
30 levende passasjerer ombord.
- Førstestyrmannen
sviktet fatalt etter det første branntilløpet ved
at han anmodet passasjerene til å gå tilbake til lugarene,
isteden for å alarmere dem.
- Rederiet
var useriøst. Hensynet til sikker drift var tilsidesatt.
Viktigste oppgave var å få skipet i drift og tjene
penger. Bemanningen ble forsert. Besetningen på alle nivåer
hadde ikke forutsetninger for en effektiv innsats da brannen oppsto.
Lagt
ut på nett: 20.08.02
