STØTTEGRUPPEN FOR ETTERLATTE OG OVERLEVENDE ETTER SCANDINAVIAN STAR-ULYKKEN

Støttegruppens referat fra IMO-møtet - 6. - 10. april 1992

(Hentet fra Støttebulletinen nr. 6, sommeren 92)

Helt siden de første dagene etter ulykken har Støttegruppen meldt seg der hvor sikkerheten og oppfølgingen blir diskutert. Av Jan Harsem.

Det er to hovedkonvensjoner: MARPOL, som gjelder sikkerhet mot miljøforurensninger, og SOLAS (Safety of Lifes at Sea) som bl.a. gjelder brannsikkerhetsreglene.

Da Støttegruppen fikk rede på at Norge, Danmark og USA hadde fremmet forslag på bakgrunn av Scandinavian Star, som skulle behandles i Sjøsikkerhetskomiteen i IMO fra 6 - 10. april i år, tok vi straks kontakt med den norske delegasjonsledelsen v/ underdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Emil Jansen, og IMO direkte, for å få slippe til med et innlegg under sesjonen. Nyvalgt leder i Støttegruppen, Jan Harsem, fikk såkalt rådgiverstatus i den norske delegasjonen.

DEMONSTRERTE MED PLAKATER OG LØPESEDLER
To andre overlevende fra ulykken, Torbjørn Kalberg og Kurt Evert Stenbakk reiste også til London. De stilte opp utenfor IMO-bygningen med plakater som sterkt kritiserte fraværet av skipskontroll, samt skjult eierskap til båtene og klasseselskapene som godkjenner båter som er rene brannfeller.

De delte også ut løpesedler som kritiserte norsk havnestatkontroll. I sum ble dette en meget sterk internasjonal markering på 2-års dagen for ulykken, som vakte stor oppmerksomhet fra de ca. 300 delegatene søm deltok fra hele verden.

Selve prosessen i IMO er slik at man må forsøke å finne frem til regler som flest mulig kan godta. Det er derfor Støttegruppen sterkt hevder at Norge må kunne sette en annen standard til båter i våre farvann, enn det f. eks Kina eller Liberia foreløpig er villige til.

PRINSIPPET «GRAND-FATHER CLAUSES»
Et viktig prinsippspørsmål i denne sesjonen var om man skulle fravike de såkalte «Grand-father clauses». Dvs. klausuler som ikke krever av gamle båter at de skal oppgraderes i takt med nye krav.

Båter som ble bygget etter kravene fra 1948-konvensjonen godkjennes dermed om de fortsatt tilfredsstiller kravene som gjaldt i 1948. Scandinavian Star var bygget etter kravene som er beskrevet i 1960-konvensjonen.

Vedtakene fra IMO innebærer at man vil kreve slik oppgradering av gamle båter men tidsfristene som innrømmes er svært lange.

FORSLAGET FRA NORGE, USA OG DANMARK
Forslaget fra Norge, USA og Danmark innebar at det skulle være krav om røykvarslere på båtene fra 1994 og krav om sprinkler fra 1996. Båter som tilfredsstiller de siste konvensjonene fra 1974 skulle få gå til 1994 før de monterte røykvarslere og til år 2000 uten sprinkler.

KOMPROMISS OM FORSLAGET
Behandlingen i IMO endte med kompromiss der man setter 1997 som frist for røykvarslere og 2005 for sprinkleranlegg.

Det skjer for tiden en dreining i retning av å ansvarliggjøre rederiet for skipets standard, også når det gjelder besetningens evne til å utføre sikker drift av båten, og for at rederiet drives etter rutiner kan aksepteres.

Det er dette som utgjør skipets operasjonelle standard, og må ikke glemmes når det snakkes om rent tekniske sikringsinstallasjoner.

(Mellomtitler er lagt til i ettertid, K.E.S.)