
158 mennesker omkom i en av de verste ulykker vi noensinne
har opplevd her i Norden. I tillegg døde
en person to uker senere av røykskader han var
påført av brannen. Gir vi livets rett til
en lillebror som var ventet i juli, er tallet 160.
For
oss overlevende og pårørende ble sjokket
avløst av harme og et rop om rettferd- ighet,
for det var ikke tilfeldig at så mange mennesker
omkom. En kjede av beviste og ubeviste handlinger var
årsaken til ulykkens dramatiske omfang. Myndighetene
kon- trollerte aldri skipets sikkerhet samtidig som
rederne tenkte kun på egen profitt i ste- det
for på passasjerenes sikkerhet.
Lovpålagte
brannøvelser fant aldri sted og redningsoperasjonen
var preget av kaos og forsinkelser. Kapteinen forlot
selv skipet, på tross av at det fortsatt var mange
igjen ombord.
Kravet
om rettferdighet tror vi imidlertid aldri vil stilne
av. Selv nå så mange år etter brannen,
forlanger derfor mange av oss pårørende
og overlevende en ny undersøk- else. Ubesvarte
spørsmål som: hvem var egentlig reder?
- hvem var ansvarlig? - plager ennå mange
av oss overlevende og pårørende.
|