Manipulasjon og medierådgivning

KOMMMENTAR: TORBJØRN KALBERG, STØTTEGRUPPEN
(Mellomtitler er lagt til av K.E.S)

Den danske journalisten og kommunikasjonseksperten Jørgen Pedersen, bedre kjent som JØP, har i løpet av sin karriere arbeidet både i avisa Børsen og Ekstrabladet før han startet eget firma og seinere ble partner i et stort rådgivningskontor.

ET «FANTASTISK INNBLIKK I MEDIENES VERDEN»
Etter at han nå er trådt tilbake for å drive golfhotel i Skottland har han skrevet bok der han iflg forlagsvaskeseddelen «gir et fantastisk innblikk i medienes verden». JØP har ikke små tanker om seg sjøl, han kunne ha drevet det langt som fotballspiller i sin ungdom om ikke skjebnen ville det annerledes. I journalistyrket viste han stor integritet og var ikke sein med å si opp jobben om sjefredaktør eller eier ville hindre pressefrihetens vilkår.

Som medierådgiver var han heller ikke prinsippløs, skriver han i sin selvbiografiske debattbok, «Spindoktor manipulation» som kom ut på Børsen forlag i sommer. Han framstiller seg sjøl som en person med skrupler, han er ikke av dem som tar alle slags oppdrag. Han vil ikke jobbe på sida av loven, og viser til at av dem han har avvist å arbeide som rådgiver for er det flere som seinere er idømt fengselstraff.

Så JØP er en mann med god nese. Han vil likevel ikke frikjenne seg sjøl for noen gang å ha trått feil. Han kan nok innimellom ha kommet i skade for å ha gitt usann informasjon til offentligheten. Men etiske tømmermenn har han alltid klart å unngå. JØP gir sjøl en god beskrivelse av hva virksomheten som rådgiver og «spindoktor» går ut på, det er å finne på forklaringer, altså gjøre det en klient kan tenkes å ville bli kritisert for, troverdig.

JØP OG MANIPULERING AV DANMARKS RADIO
Et av kapitlene hans handler om Scandinavian Star, eller rettere om hvordan han klarte å manipulere selveste Danmarks Radio til å stoppe en TV-dokumentar som allerede var satt opp på sendeplanen. Siden norske journalister sto sentralt i denne produksjonen er det vel av en viss interesse også i Norge, å se hvordan en medierådgiver uten tømmermenn går fram.

I flere år arbeidet Tron Strand i Bergens Tidende sammen med journalister i Jyllandsposten med å grave i stoff rundt eierforholdene til Scandinavian Star, danskeferja som ble satt i brann i april 1990 med det resultat at 159 personer omkom.

Politietterforskninga førte ikke til et tilfredsstillende svar på spørsmålet om hvem det var som sto ansvarlig for drift og eierskap av båten. Kapteinen og to danske spekulanter ble dømt til milde fengselstraffer, men mistanken om at det skjulte seg bakmenn med tilhold i skandinavisk redermiljø ble aldri avkreftet.

JOURNALISTER PÅ SPORET AV LUND
I løpet av perioden de endevendte dokumenter om eierskap i saken, kom journalistene over spor som viste i retning av en danske med tilholdsted i Florida. Han drev fortsatt med skipsfart og hadde den gamle Scandinavian Star i sin flåte, bare under et nytt navn. Spor pekte også i retning av at selskapet dansken var sentral i, hadde hatt flere ulykker med sine skip.

Enten var de blitt borte eller kraftig skadd. Hver gang hadde selskapet mottatt forsikringssummer som ga høy fortjeneste. Nå viste det seg at lederen for selskapet het Niels-Erik Lund og hadde vært registrert eier av Scandinavian Star også da skipet ble tent på med nesten 500 mennesker ombord.

Dette er opplysninger som ble kjent i dansk og norsk presse da journalistene la fram arbeidet sitt i en stor reportasjeserie i Bergens Tidende og Jyllandsposten i 1997. Lund foretok seg ingenting. Først da det lages en TV-film på grunnlag av reportasjene reagerer han. Nå er dette blitt beskyldninger han ikke vil leve med.

Han tar kontakt med rådgiver JØP og ber om hjelp. JØP tar saken og legger sin slagplan. Han tegner et bilde av Lund som hederlig, en person uten fikse ideer eller islett av galskap. Han var ikke «en mand med en sag», slik JØP karaktriserer dem han ikke vil arbeide for. Lund var tvert i mot en hederlig person som ingen hadde noe negativt å si om. Han hadde oppholdt seg i USA i en årrekke og kom fra shippingbransjen.

Lund hadde allerede tatt kontakt med sin faste advokat, som han hadde ringt til og klaget sin nød. JØP skriver han kunne merke på Lund at dette var en mann som trodde at når han fortalte journalistene at han var uskyldig i de «fremsatte påstande», så ville de straks si unnskyld, og fjerne filmen fra TV-programmet til Dansk Radio. JØP måtte forklare den godtroende forretningsmannen at dette nok var en altfor naiv oppfatning. Altså måtte det noe annet til om Lund skulle få sine ønsker oppfylt. Dette noe annet satte JØP nå i scene.

FINNE ET TROVERDIG MOTIV
JØP måtte finne et motiv som kunne virke troverdig. Motivet til Lund måtte være noe det ikke gikk an å kimse av. Et TV-program som allerede var produsert og satt opp på spilleplanen i nær framtid, skulle hindres i å bli sendt. JØP måtte ta saken selv om dette ville bety et angrep på ytringsfriheten. Filmreportasjen inneholdt nemlig ærekrenkende beskyldninger mot hans klient, den hederlige Niels-Erik Lund. Slik ble løpet lagt.

Det benektes ikke at Lund sto oppført som «managing owner» for Scandinavian Star 7. april 1990, det vises bare til at andre ble dømt for ansvaret og at det derfor er utilbørlig å trekke Lunds gode navn og rykte inn i en sak som til og med er tatt helt opp til Høyesterett.

Ingen myndigheter har påstått at Lund skulle være ansvarlig, hevder kommunikasjonseksperten. Nei det er nettopp det som er problemet. Derfor ble filmen lagd. Den pekte jo på at saksforholdet slik det ble framstilt i de rettssakene som ble gjennomført fram til dommen i Høyesterett i 1993 hadde utelatt vesentlige opplysninger. Viktige spor hadde aldri blitt gått opp.

JØP OG DANMARKS RADIO
Ved hjelp av rådgiver JØP skapes det nå et useriøst bilde av den journalistiske ledelsen i Danmarks Radio. Nyhetsredaktøren skulle ha sagt til JØP at Lund, «å ja, det er han som var den ansvarlige reder for Scandinavian Star, ja». Der fikk JØP napp. Påstandene til journalistene var tatt ut av lufta. De var falske. Verken sjøfartsmyndighetene, påtalemakta eller de tidligere dømte hadde noensinne vært i nærheten av å peke på Lund som en mulig ansvarlig.

Ingenting hadde heller kommet fram av nye opplysninger som ikke også var kjent under straffesaken. Det som dermed JØP behendig klarte å fjerne søkelyset på, var at TV-dokumentaren nettopp pekte på slike nye opplysninger. JØP klarte det kunststykket, ved siden av å stanse programmet, at det viktige budskapet til filmen ikke kom fram.

ADVOKAT PÅ BANEN
En advokat ble brakt på banen. Advokat Sven Rosenmeyer Paulsen hadde allerede sendt JØP ei skriftlig erklæring om at Niels-Erik Lund på ingen måte «havde været involveret i sagen». Nå forholder det seg bare slik at Rosenmeyer Paulsen var svært aktiv i den første perioden etter ildpåsettelsen i 1990. Han og andre forretningadvokater representerte de næringsínteressene som under den første sjøforklaringa i april 1990 i København ennå ikke visste om deres virksomhet skulle bli dratt fram for offentligheten.

Det var disse juristenes innsats som gjorde at investorene etterhvert trakk noen lettelsens sukk. Politi og påtalemyndigheter slukte advokatenes framstilling, og etterforskninga ble ledet inn i et spor der ingen opplysninger var tilgjengelige som ikke var silt av sjøretts- og skatteeksperter på forhånd. Ikke rart at JØP kan skrive: «Vores vidne Sven Rosenmeyer Paulsen gjorde en fin figur og var krystaldklar i sit utsagn». Ved å føre et slikt sannhetsvitne i saken mot DR, blekner litt av glansen omkring de etiske tømmermenn JØP hevder han alltid har styrt unna. Han spekulerer kanskje i at journalister har kort hukommelse.

JØP OG NORSK PRESSES FAGLIGE UTVALG
JØP hoverer også over det norske Pressens faglige Utvalg som til forskjell fra det tilsvarende organet i Danmark ikke kom til at det ble begått noen presseetiske feil i oppslaget som JØP fikk Dansk Radio til å la være å sende.

Det danske Pressenævn kom til at DR ikke kunne bruke betegnelsen ansvarlig reder som oversettelse av det engelske begrepet «managing owner» om Niels-Erik Lund. Pressenævnet mente, at man på denne måten ville gi inntrykk av at Lund hadde et ansvar for brannen på skipet, som Pressenævnet ikke hadde grunn til å tro var påsatt av andre enn en forstyrret pyroman. Det norske Pressens Faglige Utvalg , mente derimot at TV2 var i sin fulle rett til å ta opp begrepet «managing owner» og sette det i sammenheng med diskusjonen om ansvaret for skipets drift uten å måtte ta stilling til hva som var det juridiske innholdet i betegnelsen.

YDMYKET DR BETALER LUND EN HALV MILLION
Et enda større kunststykke var JØP med på høsten 2002. Uten offentlig innsyn gikk Danmarks Radio da med på å betale en halv million kroner til skipsreder Niels-Erik Lund. Dette rekordstore beløpet gikk DR med på fordi den danske kringkastingsledelsen ble manipulert til å tro at TV-dokumentaren om Scandinavian Star feilaktig ga seerne inntrykk av at Niels-Erik Lund hadde et vesentlig ansvar for brannkatastrofen.

Kampanjen mot DR tok utgangspunkt i at siden to andre personer forlengst var dømt som ansvarlige operatører av skipet, var bare det å antyde at Niels-Erik Lund kunne være skipets egentlige eier et brudd på god presseskikk. Kampanjen som medierådgiveren JØP la opp strategien for, tok også fatt i et annet punkt, nemlig påstander i filmen om at Lund også hadde brukt brannen i et kynisk finansspill.

Innsatsen fra medierådgiveren førte fram. DR la seg flat, godtok først at programmet ikke skulle sendes og gikk seinere med på at Lund fikk komme med egne korrigeringer til programmet da det seinere likevel fikk gå på lufta. Den endelige ydmykelsen av Danmarks Radio kom da Lund gjennom sin rådgiver JØP, fikk igjennom at avtalen om forliket i tillegg til det rekordstore beløpet også skulle være hemmelig. Det betyr at alle de som var med på å lage filmen ble påsatt munnkurv.

DANSKE SKATTEMYNDIGHETER OG DEN DANSKE RIKSADVOKATEN
Beslutninga til den danske regjeringa i sommer om at skattemyndighetene skal granske omstendighetene rundt brannen på Scandinavian Star førte til at Riksadvokaten utsatte behandlinga av spørsmålet om å gjenoppta granskinga av brannen på Scandinavian Star.

De danske skattemyndighetene vil komme med ei innstilling i saken i løpet av høsten 2003, slik at beslutninga til Riksadvokaten dermed tidligst kan bli tatt i 2004. Inntil da må han ha tatt stilling til om det skal settes i gang full ny etterforskning i saken, slik Støttegruppa etter Scandinavian Star har bedt om.

Dersom ny etterforskning virkelig blir noe av, skal den ha som oppgave å finne ut om det var de virkelige eierne av Scandinavian Star som ble stilt til ansvar for ferjebrannen som krevde 159 menneskeliv. Da vil det altså kunne bli klargjort om Danmarks Radio var for tidlig ute med sin hemmelige forliksgave til skipsreder Lund.

Men medierådgiver Jørgen Pedersen kan uansett glede seg over sine gode honorarer i saken, og eventuelle tømmermenn kan vel lett stanses i der han nå befinner seg, som hotellvert i Skottland.

Oslo, 3.9.2003, Torbjørn Kalberg

Skriv ut!
[Lukk vindu]