STØTTEGRUPPEN FOR ETTERLATTE OG OVERLEVENDE ETTER SCANDINAVIAN STAR-ULYKKEN

Fra Rigsadvokaten:

* Rigsadvokat Henning Fode
* Statsadvokat Hanne Schmidt
* Administrativt ansvarlig Lykke Sørensen

Fra Støttegruppen Scandinavian Star:

* Advokat Harald Stabell
* Styremedlem Torbjørn Kalberg
* Styremedlem Jan Harsem

Henning Fode ønsket velkommen til møtet. Han understreket sakens alvor. Henning Fode ønsker en saksbehandling og en konklusjon i den prosess som nå pågår, som er slik at alle i ettertid kan være enige i at man har gjort det som er mulig. Fode understreket samtidig den realitet at man ikke alltid når frem til en oppklaring av saker.

Fode redegjorde videre for saksbehandlingen, som innebærer at anmodningen om ny etterforskning har vært sendt til statsadvokaten for Sjælland, som før sommeren sendte sin innstilling til Rigsadvokaten. For tiden avventer Rigsadvokaten dessuten resultatet av saksbehandling hos Told & Skat.

Henning Fode viste til at også Mike Axdal har anmodet om møte med Rigsadvokaten, og at dette møtet vil bli avholdt den 7. oktober 2003. Forøvrig viste Fode til at dagens møte var kommet i stand på bakgrunn av anmodning fra Støttegruppen om slikt møte, og han overlot derfor ordet til Støttegruppen.

Harald Stabell innledet med å takk for invitasjon til møtet. Stabell presenterte seg selv som Støttegruppens advokat og rådgiver i arbeidet for å avdekke de reelle ansvarsforholdene bak Scandinavian Star. Han presenterte videre Torbjørn Kalberg og Jan Harsem, som overlevende etter ulykken, og henholdsvis styremedlem og styreleder for Støttegruppen.

Harald Stabell viste til den anmodning om ny etterforskning som er rettet mot danske anklagemyndighet, senest begrunnet ved brev datert 5. september 2003. Harald Stabell overlot deretter ordet til Jan Harsem, for en redegjørelse av bakgrunnen for den sak som er reist.

Jan Harsem ga en halv times presentasjon av bakgrunnen for Støttegruppens opprettelse og arbeid, som et grunnleggende resonnement frem til den anmodning om ny etterforskning som for tiden er til utredning hos dansk anklagemyndighet.

Harsem poengterte at særlig 2 momenter i et nytt notat vil bli ytterligere presisert og fremhevet overfor Told & Skat og Rigsadvokaten: Den mulige skatteunndragelse som ligger i at skattefradrag er krevet på feil grunnlag ved at uriktige eierforhold er oppgitt til danske myndigheter, og den manglende betydning som hittil er tillagt det faktum at Niels-Erik Lund er den person som i registrering i Bahamas er oppgitt som managing owner for Scandinavian Star.

Jan Harsem fortalte at både han og Torbjørn Kalberg er overlevende etter ulykken. Kalberg reiste i en større vennegruppe hvor samtlige overlevde ulykken. Jan Harsem var på vei til påskeferie med sin gravide kone og halvannet år gamle sønn. Hans kone omkom, mens Harsem selv og hans sønn overlevde. Umiddelbart etter ulykken ble overlevende og pårørende samlet i en støttegruppe, som den første tiden i hovedsak organiserte samlinger av de skadelidte for felles omsorg og støtte. Det ble også organisert et samlet erstatningsoppgjør.

Støttegruppens landsmøte den 9. juni 1990, med revisjon på landsmøtet den 4. mai 1991, vedtok følgende hovedformål: Støttegruppens formål er å organisere pårørende og overlevende etter Scandinavian Star-ulykken med henblikk på å:

A) Arbeide for full klarlegging av det fullstendige hendelsesforløp dens forhistorie og etterspill.

B) Arbeide for at samtlige ansvarsforhold blir klarlagt og ansvaret plassert med henblikk på erstatningsmessige og strafferettslige konsekvenser...

Etter 1992 har Støttegruppens oppgaver vært knyttet til å følge opp rettssakene etter ulykken - bidra til bedre helseoppfølging av overlevende i Norge, Danmark og Portugal - fungere som interesse- og pressgruppe for skjerpet sikkerhet til sjøs i hele Skandinavia, EU og overfor FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

Med økende interesse har Støttegruppen gjort observasjoner som indikerte at de reelle ansvarsforholdene bak Scandinavian Star ikke var som beskrevet i sjøforklaringen, det skandinaviske granskningsutvalget og ved rettssakene i Sø- og Handelsretten og senere i Højesteret i 1993.

Etter at vraket av Scandinavian Star, på det tidspunkt kalt Candi, ble omsatt i London i februar 1994, og deretter gitt navnet Regal Voyager, har Støttegruppen med økt intensitet samlet informasjon som er akkumulert til følgende klare oppfatning:

• Eierforholdet til Scandinavian Star er ikke korrekt beskrevet av advokatene som ga redegjørelser om dette til sjøforklaringen og granskningsutvalget. Det kontrollerende eierskapet er konsentrert omkring selskapene Sea Escape og International Shipping Partners.
  
  
• Rederen for Scandinavian Star på ulykkestidspunktet, forstått som den som personlig bar ansvar for skipets operasjoner i perioden 1-7. april 1990, med det straffeansvar dette ansvaret medfører, var ikke Henrik Johansen. All tilgjengelig informasjon indikerer at skipets reder på ulykkestidspunktet var Niels-Erik Lund.
  
  
• Det norske politiets utpeking av NN (anonymisert, K.E.S.) som den person som satte ild på Scandinavian Star er mangelfullt begrunnet, sett i lys av den kunnskap som nå foreligger. Med kunnskap om det mulige motiv for brannstiftelsen som ligger i den betydelige oppskrivning i skipets verdi ved inngåelse av kaskoforsikringen i Fjerde Sø, og den dokumenterte tildekking av de reelle eier- og rederforholdene bak skipet, frykter Støttegruppen at også ildspåsettelsen har sin begrunnelse internt i rederimiljøet som sto bak Scandinavian Star.

Forøvrig vises det til det materiale som allerede er oversendt.

Jan Harsem avsluttet sin presentasjon med å utdype 2 forhold som ikke er beskrevet allerede oversendt materiale:

A) Støttegruppen sitter med et betydelig skriftlig materiale fra rettsforhandlinger på 1990-tallet ved konkursbehandlingen av Sea Escape. I rettslige forklaringer som er avgitt av personer sentralt i kretsen rundt Niels-Erik Lund, sies det rett ut at skipshandlene hvor Henrik Johansen er aktør, var rene papirhandler uten overføring av kontroll over skipene.

De konstruerte handlene er gjennomført i den hensikt å oppnå skattemessige økonomiske fordeler i Danmark. Slikt utsagn er avgitt av Louis Pietro. Støttegruppen vil utdype dette momentet i et eget notat med referanse til vedlagt dokumentasjon til Rigsadvokaten samt Told & Skat v/ Skattekontrollkontoret.

B) Støttegruppen mener at granskningsutvalget, sjøforklaringen og senere politiet samt domstolen i Sø- og Handelsretten og deretter Højesteret ikke har oppfattet betydningen av at Niels-Erik Lund i registrering overfor flaggstat Bahamas, den 30. mars 1990 er oppført som managing owner for Scandinavian Star.

I og med at Niels-Erik Lund aldri er avhørt for sin relasjon til Scandinavian Star, tillater Støttegruppen seg å registrere Niels-Erik Lunds forklaringer overfor Pressenævnet i 2003 i forbindelse med klage mot Danmarks Radio.

Dette er den eneste tilgjengelige kilde til å forstå hvordan Lund selv forklarer at han er ført opp i med denne registreringen. Lund mener for det første at han selv ikke var klar over at hans advokat, Dan Tindall, i London hadde ført hans navn opp som managing owner.

Lund mener videre at denne registreringen ikke kan tillegges vekt, da det kun dreier seg om å oppgi navnet på en «kontaktperson» i forbindelse med en skipshandel. Støttegruppen har vært i kontakt med internasjonal shippingekspertise, som klart avviser den forklaring Niels-Erik Lund gir.

Den aktuelle registrering omtales av myndighetene på Bahamas som Memorandum as to the Registration of Managing Owners & Co: Her er Niels-Erik Lund oppført som Managing Owner, Manager or Ship's husband. Registreringen innebærer mer enn bare å være en kontaktperson. Oppføringen skal tilfredsstille Bahamas «Merchant Shipping Act» fra 1976, som informasjon om hvem som opererer på eierens vegne, med det ansvar som reder dette medfører.

Selv om ISM-koden har styrket myndighetenes innsyn i eier- og rederforholdene til skip, forelå det krav om registrering av slike forhold også før ISM-koden ble innført i løpet av 1990-årene. Det var en opplysning om hvem som frontet skipets eier og rederi mot flaggstatmyndigheten som ble gitt med registreringen av Niels-Erik Lund.

Dersom man eventuelt skulle anta at registreringen av Lund er gjort i en feil sammenheng, fordi han kun var en kontaktperson i forbindelse med en skipshandel, står Bahamas uten den informasjon som loven krever om hvem som er å oppfatte som skipets reder. I så tilfelle var Scandinavian Star operert illegalt, i strid med flaggstatens regelverk, i perioden fra 1. april 1990 til ulykken inntraff natt til 7. april 1990.

Jan Harsem avsluttet med dette sin fremføring, og viste til at ytterligere utredning om de 2 forholdene vil bli oversendt.

Henning Fode takket for en nyansert og balansert gjennomgang. Han viste til at uklare eierforhold er noe man opplever ikke bare i skipsfarten, men også på andre områder. Han viste til at Rigsadvokatens oppgave er å se om det er grunnlag for å gjenåpne en straffesak. Fode sa at dersom saken dreier seg om en mordbrann, så er den ikke foreldet.

Fode sa videre at det er mulig det fortsatt er usikkerhet om eierforholdene til Scandinavian Star. Han sa videre et det er mulig det finnes et motiv knyttet til forsikringsutbetalingene. Men: Man kan ikke uten videre slutte seg fra et motiv til det at ildspåsettelse er utført.

Harald Stabell viste til at det vel også i Danmark er en lavere terskel for å starte etterforskning enn for å ta ut tiltale, noe Henning Fode bekreftet

Henning Fode ba om en orientering om hvilke sivilrettslige saker som er knyttet til Scandinavian Star.

Jan Harsem viste til det samlede erstatningsoppgjøret, som ble forhandlet frem til avslutning i overgangen 1990-1991. Oppgjøret var basert på de ansvarsbegrensninger som var nedfelt i internasjonale konvensjoner, men med et visst påslag begrunnet i den effektivisering som ble oppnådd ved et samlet oppgjør.

Athen-konvensjonen begrenset likevel erstatninger til nivåer som etter ulykken ble erkjent å være alt for lave. Oppgjøret åpnet for fortsatte individuelle forhandlinger i tilfeller hvor det forelå forsørgertap, og der det oppsto økonomisk tap grunnet senskader.

Støttegruppen forsøkte i årene etter ulykken å saksøke klassifiseringsselskapet Lloyds Register of Shipping, men fikk ikke aksept i amerikanske domstoler for å føre saken i Florida. Når det gjelder arbeidet for å avdekke de reelle eier- og rederforholdene, samt hendelsesforløpet bak ildspåsettelsen, så har det vært begrunnet i ønsket om korrekt informasjon på et ideelt grunnlag. Det foreligger ingen planer om sivilrettslige tiltak med utgangspunkt i dette arbeidet.

Jan Harsem ba om informasjon om hvilke forhold som eventuelt må ligge til rette for at man skal kunne bryte foreldelsesfrister i dansk rett. Hvordan kan ny informasjon korrigere saker som har vært opp til dom i højesteret, når lovbruddene er foreldet?

Henning Fode svarte at det ikke er mulig å føre ny tiltale for lovbrudd som er foreldet. De eneste tilfellene som kan aktualisere foreldede lovbrudd, er når de dømte selv, eller anklagemyndigheten fremmer frifinnelsessak for Den Særlige Klageret.

Jan Harsem understreket betydningen av at den beslutning Rigsadvokaten kommer frem til må være begrunnet på en helt annen måte enn tidligere reaksjoner på Støttegruppens innspill. Uansett hvilken beslutning som treffes, mener Støttegruppen at Rigsadvokatens vurderinger har interesse ikke bare i Danmark og Skandinavia, men også innen EU-området og IMO.

Dersom Rigsadvokaten mener at det materiale Støttegruppen har lagt frem er relevant, er det viktig at vurderingene blir synliggjort. Dersom foreldelsesfrister eller manglende indikasjon på at motiv for ildspåsettelse har resultert i ildspåsettelse, så, må disse dilemmaene synliggjøres i vurderingene som eventuelt leder frem til et avslag på anmodning om ny etterforskning.

Rigsadvokatens vurderinger har stor samfunnsmessig betydning uansett beslutning, ikke minst som en synliggjøring overfor skandinaviske og internasjonale lovgivere når fremtidens sjøfartsregime - ikke minst på kontrollområdet - skal fastsettes. Harsem understrekes likevel at han mener det er grunnlag for å iverksette etterforskning.

Støttegruppen viser dessuten til at vurderingen av hva som er relevant for etterforskning av ildspåsettelsen, ikke kan avgjøres av dansk anklagemyndighet alene. Rigsadvokaten i Danmark må gjøre en faktuell vurdering av det fremlagte materialet, uavhengig av sin egen vurdering av foreldelsesfrister og sannsynligheten for at eventuelt motiv har ledet til ildspåsettelse, og konsultere med den norske Riksadvokaten i spørsmålet om det som avdekkes berettiger ny etterforskning.

Støttegruppen minner om avtalen som innebærer at norsk politi og påtalemyndighet har ansvar for etterforskning og eventuelt tiltale knyttet til ildspåsettelsen.

Torbjørn Kalberg ga uttrykk for det synet at Rigsadvokatens beslutning uansett når den blir offentliggjort, må bidra til å stanse en følelse blant overlevende og etterlatte av at synspunktene til eierinteressene i for stor grad har fått dominere tidligere avgjørelser i rettsapparatet.

Harald Stabell stilte spørsmål om innstillingen til Rigsadvokaten fra Statsadvokaten for Sjælland. Stabell ba også om signal på når en avgjørelse fra Rigsadvokaten kan forventes.

Henning Fode bekreftet at innstillingen fra Statsadvokaten er et meget omfattende og grundig dokument, men at dette ikke er tilgjengelig for andre. Avgjørelsen vil komme etter at Rigsadvokaten har mottatt resultater fra den saksbehandling som for tiden pågår hos Told og Skattestyrelsen.

Jan Harsem benyttet anledningen før møtets avslutning til å takke for den velvilje og mer imøtekommende holdning dansk anklagemyndighet nå viser. Harsem pekte på at Støttegruppen i flere år etterlyste effektuering av Højesteretsdommen mot Hans Ole B. Hansen, tilsynelatende uten stor aktivitet fra danske myndigheter, før det bare gjensto måneder til dommen var foreldet.

Spanske myndigheter unnlot å utlevere Hansen til Danmark, fordi han ikke ville blitt dømt i Spania for tilsvarende forhold. I parentes bemerket, sa Harsem at Støttegruppen hadde kommunisert til spanske myndigheter at de hadde undertegnet nøyaktig de samme konvensjoner om sikkerhet på skip som Danmark, og at en miljøkatastrofe med et tankskip, eller katastrofe med et passasjerskip, ville utløse krav om ansvarliggjøring på samme måte også i Spania. Hansen unnslapp uansett sin idømte straff, mens Spania nå er midt i den situasjon Støttegruppen varslet, etter forliset med de store oljeutslipp etter Prestige.

Jan Harsem viste også til at Støttegruppen i 1996 og 1997 gjentatte ganger påpekte overfor den danske anklagemyndigheten og senere det danske justisministeriet, at Henrik Johansen hadde økonomiske interesser i skipet Scandinavian Song som var kontrollert av Niels-Erik Lund.

Støttegruppen etterlyste vurderinger av om dette brøt med dommen i Højesteret. Det ble etterhvert meddelt at dette forholdet skulle undersøkes. Såvidt det her erindres, ble saken overlevert til en politimester, men Støttegruppen hørte aldri noe mer om saken, og antar at ingen politi- eller anklagemessig instans har gjort mer med saken.

Harsem uttrykte skuffelse over det manglende engasjement i dette forholdet, og understreket at Støttegruppen i dag ikke har oppdatert informasjon om hvorvidt Henrik Johansen fortsatt er engasjert i Niels-Erik Lunds rederivirksomhet. Støttegruppen var forøvrig kjent med at Henrik Johansen mer nylig er frikjent for lovstridig rederivirksomhet, knyttet til Superflex-ferger som ble operert av Easy Line, da dette forholdet kommer inn under Højesteretsdommens åpning for nødvendig avhending av skip.

Henning Fode sa at forholdet knyttet til Scandinavian Song skulle vurderes som et eget saksforhold

Møtet ble avsluttet i en god tone cirka kl. 1445. Referat: Jan Harsem

STØTTEGRUPPEN ETTER SCANDINAVIAN STAR
Adresse: Postboks 23 - 1371 Asker - NORGE
www.scandinavianstar.no
Tlf: +47-66 989785 / Mobil: +47-95 771199 / Faks: +47-66 795736