En gruppe skadelidte etter Scandinavian Star var samlet til møte lørdag 5. januar 2013. Konklusjonen etter møtet var klar: - Det er ikke akseptabelt at verken rederansvar eller ildspåsettelse er uoppklart! Foto: Kurt Evert Stenbakk
...............................................................................................................

Denne helgen er det 23 år siden Scandinavian Star seilte ut fra Oslo. Katastrofen rammet hardt og brutalt.

Erstatningsoppgjøret tok vi selv kontroll over, ved organiseringen av en støttegruppe og god bistand fra egne advokater. Skandinaviske myndigheter var på sidelinjen.

Sverige, Danmark og Norge etablerte en granskningskommisjon, og ga flaggstaten Bahamas en plass i utvalget. Ære være Tore Schei og hans utvalg for viljen til å peke på grunnleggende svikt i skandinavisk sjøfartspolitikk, som setter flaggstatens suverenitet og rederinteressene i sentrum. Rapporten har vært et viktig grunnlag for våre argumenter for bedre sjøsikkerhet.

SIKKERHET TIL SJØS
Men verken Stortinget eller regjeringen ønsket å følge oppe utvalgets anbefalinger. De ble silt gjennom hva det var mulig å få full internasjonal enighet om i den internasjonale sjøfarts-organisasjonen IMO. Sikkerheten for skandinaviske passasjerer ble med vilje lagt i hendende resten av verdens sjøfartsnasjoner.

OVERLEVENDES HELSE
Granskningsutvalget la inn et omfattende kapittel om mulige senskader for de overlevende, og anbefalte grundige helseundersøkelser i ettertid. Norske helsemyndigheter gikk i mot denne anbefalingen i sin høringsuttalelse.

Støttegruppen pekte i april 1992 på at det ble bevilget betydelige beløp for å forske på mulige senskader på lundefuglene ved Runde etter Arisan-forliset, og satte dette opp som kontrast mot avslaget på helseoppfølging av overlevende etter Scandinavian Star. Etter medieoppslag vinklet med denne tabloide kontrasten, åpnet helseminister Tove Strand Gerhardsen likevel for senskadeundersøkelser. Men så ble Assuranceforeningen Skuld koblet inn i finansieringen av undersøkelsene. Plutselig handlet det om å produsere spesialist-erklæringer til avklaring av mulig erstatningsbrettiget senskade, med Skuld som betaler og oppdragsgiver for Rikshospitalet. Ingen hadde spurt oss om dette. Flere trakk seg fra undersøkelsene som de ikke hadde tillit til.

Vi fant en løsning, men finansieringen strakk likevel ikke til for helseundersøkelser av mer enn ca 35 overlevende. Det foreligger altså pr dags dato fortsatt ingen oppfølging av denne anbefalingen fra granskningsutvalget.

For 6 år siden møtte vi helseminister Sylvia Brustad og hennes ekspedisjonssjef Per Bleikelia. Vi tok opp en annen variant av senskadeundersøkelser: Muligheten for å gjøre søk i databaser for registrert sykelighet blant overlevende, sammenholdt med tilfeldige kontrollgrupper. Positiv tilbakemelding, men årene går, og også dette har stanset opp.

HVEM VAR REDER?
Rettsstatens ansvar for å beskytte mot vold og overgrep er ikke ivaretatt. Scandinavian Star var ingen ulykke. Vi har ikke forstått dette selv, noe som fremgår av Støttegruppens navn. Men i dag vet vi at katastrofens rette navn er mordbrann og brudd på sjøsikkerhets-lovgivningen. Straffelovens § 148 - mordbrannparagrafen - regulerer at brannstiftelsen fortsatt ikke er foreldet, men påtalemyndighetene i Norge og Danmark er utilgivelig passive.

Vi vet i dag at Henrik Johansen og Ole B. Hansen var del av et nettverk som er operativt den dag i dag, uten at de noen gang er etterforsket, utredet eller stilt til ansvar. Personer og selskaper knyttet til Sea Escape og International Shipping Partners har hatt norske og danske justis- og påtalemyndigheter som sine mest effektive juridiske talspersoner, finansiert av skandinaviske skattebetalere.

Støttegruppen sendte den første anmodningen om ny granskning av de uavklarte forholdene rundt Stena - Lauritsen gruppen / DFDS - Sea Escape - International Shipping Partners og Niels-Erik Lund i januar 1996. Myndighetenes kompakte mot-stand har vært effektiv. Det finnes ikke vilje til å la seg konfrontere med dokumentasjon på at skipet hadde andre eiere og redere enn det som ble lagt til grunn i 1990.

Vi anklager ikke granskningsutvalget. Tvert i mot så er vi glad for at utvalget så tydelig presiserte at de ikke har gjort egne undersøkelser av temaet hvem som var reder og eier. Utvalget presiserer at de legger til grunn det som er oppgitt fra rederiet selv.

Støttegruppen drev aktiv lobby i Stortinget, og bidro i 1997 til et flertall i Stortinget for å innføre kontroll av eierskap til skip som kontrolltema. To måneder senere snudde likevel Stortinget. Kontroll av eiere til skip var likevel ikke aktuelt.

BRANNSTIFTELSEN
Også selve brannstiftelsen fremstår som ikke-oppklart. Mike Axdal og Terje Bergsvåg hadde skaffet innsyn i dokumenter - avhør etc - hvor politiets referanser til vitneavhør som skulle utpeke Erik Mørk Andersen som brannstifter, viste seg å ikke innebære den utpekingen som politiet hevdet.

Senere har flere brannfaglige miljøer hevdet at det må ha vært flere nye brannstiftelser om bord gjennom hele helgen. Det avvises at det var ett samlet brannforløp i flere faser. Hvis denne fremstillingen - og begrunnelsen for denne - er korrekt, så må nødvendigvis Scandi-navian Star ha vært satt i brann av andre personer enn noen av de som mistet livet om bord.

Gjentatte henvendelser til norske og danske påtalemyndigheter har likevel ikke medført interesse for å etterprøve det som fremføres. Argumentasjonen mot de skadelidte går i en loop. Vi dokumenterer grunnleggende brister i myndighetenes versjon, og avvises med henvisning til de samme resonnementene som vi har plukket fra hverandre: - Goddag-mannøkseskaft - eller på dansk: - Dypt godnatt

MINNESMERKET
Heller ikke minnesmerket ble noen lett prosess. Ingen forståelse da Støttegruppen i 1993 begynte å arbeide med dette. Vi hadde mer imøtekommenhet fra Lysekil kommune enn norske myndigheter. Engasjement fra noen aktive i Støttegruppens styre - og etter hvert god hjelp fra tidligere ordfører Albert Nordengen, havnevesenet og kommandantskapet på Akershus fest-ning, bidro til at det endelig ble bevegelse. Statsråd Ansgar Gabrielsen skar igjennom som sikret sluttfinaniseringen. Selv om også dette ble en lang og tung vei, så ble resultatet tross alt godt, med et samarbeid med myndighetene.

ALENE
Når vi går inn i denne helgen, så kan vi ikke unnslå den grunnleggende erfaringen at all bevegelse i kjølvannet av Scandinavian Star har krevd de skadelidtes eget engasjement. Vi har vært mer alene enn det borgere i Skandinavia har rett til å forvente.

UAKSEPTABELT
Det er uakseptabelt at Scandinvian Star i 2013 fortsatt er en uoppklart mordbrann, uten vilje til å gjøre noe med dette.

Asker, 05.04.2013
For Støttegruppen
Jan Harsem

Faximilie Aftenposten søndag 7. april 2013: