Støttegruppen og terroraksjonene 22. juli 2011

Slik reagerte det norske folk mot terroren i Oslo og på Utøya. Foto: Kurt Evert Stenbakk.

Sommeren 2011 ble en helt annen enn vi forventet for noen uker siden. Bombeattentatet i Oslo sentrum, og drapene på Utøya sjokkerte oss med all sin gru, og medfølgende tristhet, sorg og angst.

For oss som ble rammet av en katastrofe for 21 år siden, har livet gått videre. Vi er ikke på samme sted som vi var i april 1990. Samtidig bærer vi med oss livet, men- neskene og hendelsene fra den gangen. Vi gjenkjenner den iskalde angsten og usikkerheten, og kan ikke annet enn å melde at vi deltar i samfunnets sorg over det som har skjedd.

Erfaringsmessig blir Støttegruppen kontaktet av mediene når katastrofale hendelser inntreffer. Så også denne gangen. Spørsmålene har handlet om temaer som:

Hvordan leve videre etter å ha blitt rammet av en katastrofe?
Betydningen av minnesmerke?
Erfaringer med å etablere støttegruppe

I tillegg er det sendt innspill til kommisjonen som ble oppnevnt 12. august. Brev om dette ble sendt fra en stiftelse, som i 2004 ble dannet av noen av personene i Støttegruppen. Brevet kan du lese her: www.skagerrak.org

Når den offentlige oppmerksomheten igjen søker innsikt i erfaringer fra katastrofale og livsendrende hendelser, kan inntrykket lett bli at katastrofen aldri går over. Det er bare vår egen integritet som kan bekrefte at vi både bærer med oss en erfaring som vi åpner opp for offentlighetens innsyn i, samtidig som vi i 2011 har liv med mange andre impulser enn det som rammet oss i 1990.

Samtidig som det flott å se den bredt anlagte etterforskningen som nå gjennomføres av politi og påtalemyndighet, så er det umulig å ikke kjenne sorg over kontrasten til vår egen erfaring. Ikke på noen måte vil vi redusere innsatsen som nå gjøres for å kartlegge alle mulige nettverk og forbindelseslinjer fra gjerningspersonen og til andre mulige aktører. Kontrastene til mordbrannen som krevde 160 liv på Scandinavian Star er likevel brutale:

Etterforskningen av ildspåsettelsen ble henlagt med en mistenkt gjerningsperson i mars 1991. Vedkommende omkom selv - og saken kan ikke vurderes som oppklart. Det er nå 3,5 år igjen til foreldelse inntreffer
Det ble aldri etterforsket hvem som sto ansvarlig for eierskapet og den straffbare driften av Scandinavian Star. Den 9 april 1990, mens etterslukking fortsatt pågikk i Lysekil, mottok retten i København en redegjørelse fra advokat Sven Rosenmeyer Paulsen om hvordan ansvaret forholdt seg. Med dette var ansvarsforholdet for myndighetene å anse for avklart, og ble aldri etterprøvet ved etterforskning.

Den 2. mai 1990 gikk handelsministeren på Stortingets talerstol og redegjorde for de samme ansvarsforholdene. Uten grunnlag i etterforskning eller granskning. Kun på grunnlag av advokatens redegjørelse. Hvordan hadde offentligheten reagert dersom politiet i dag hadde lagt til side all egen etterforskning, og lagt en redegjørelse fra attentatmannen selv til grunn til sin forståelse av ansvaret? Hvordan hadde reaksjonen vært dersom justisministeren i dag gikk på Stortingets talerstol og bygget sin redegjørelse på en ansvarsbeskrivelse fra attentatmannens egen advokat?
Tross fravær av korrekt og utfyllende informasjon om rederinettverket som opererte Scandinavian Star da mordbrannen inntraff, og uten innsyn i noen av de økonomiske transaksjonene rundt skipet, ble den norske delen av etter- forskningen - altså av selve brannstiftelsen - gjennomført og avsluttet med henleggelse som konklusjon. Kontrasten til den helt korrekte innsats som i dag gjøres, er slående.
Vi erfarte egne myndigheter som medspillere i noen forhold, men dessverre også som motpart. Da Scandinavian Star ble behandlet i Stortinget i mars 1993 ble forslag om å gjennomføre de sikkerhetsanbefalingene som granskningskommisjonen hadde foreslått, nedstemt. - Vi må tenke på valutainntektene fra den norske skipsfartsnæringen, sa lederen for sjøfartskomiteen.

Den 31. mai 2011 leverte vi en gjenopptakelsesanmodning til Riksadvokaten i Norge. Nå må Norge ta ansvar for alle temaområder etter Scandinavian Star. Vi godtar ikke at en avtale som politimesteren i Oslo inngikk den 10. april 1990 med danske myndigheter om fordelingen av hvilke land som skal etterforske hvilke temaer - 21 år etter skal forhindre en full gjennomgang av det som nå foreligger av ny informasjon. Vi forstår at barrieren er stor så mange år etter - men brannstiftelsen er ennå ikke strafferettslig foreldet.

15. august 2011
Jan Harsem

Vedlegg: