En gruppe skadelidte etter Scandinavian Star var samlet til møte lørdag 5. januar 2013. Konklusjonen etter møtet var klar: - Det er ikke akseptabelt at verken rederansvar eller ildspåsettelse er uoppklart! Foto: Kurt Evert Stenbakk
...............................................................................................................

På bakgrunn av stor oppmerksomhet den siste uken vil vi sende ut denne informasjonen fra Støttegruppen:

STIFTELSENS INITIATIV: Det siste initiativet som ligger til grunn for mediaoppmerksomheten, er fremleggelsen av materiale i regi av en gruppe med utgangspunkt i Stiftelsen Etterforskning av Mordbrannen på Scandinavian Star.

Stiftelsen presenterte sitt materiale i en pressekonferanse som ble overført på nettet lørdag 6. april. Det sentrale poenget er svært sterk dokumentasjon, støttet av vitneforklaringer, på at brannforløpet på Scandinavian Star forutsetter bevisst sabotasje av brannslukkingen - og at det har vært andre brannstiftere enn Erik Mørk Andersen, som politiet mente var sannsynlig gjer- ningsperson da etterforskningen ble henlagt i mars 1991. Brannen forløp fra ca kl. 0200 natt til lørdag 7. april 1990, og i halvannet døgn til brannen var endelig slukket ca kl. 1600 søndag 8. april da skipet lå i Lysekil.

Stiftelsens sakkyndige mener at det må ha vært flere brannstiftelser om bord gjennom helgen. Bare det kan forklare brannforløpet slik det fremsto. Det pekes særlig på forhold vedr. brannopp-blussingen i en korridor - hvor et hydraulikkrør dessuten er brutt. Jeg vedlegger rapporten fra Skansen Consult fra september 2010 til stiftelsen. Denne rapporten ble også velvillig stilt til disposisjon for Støttegruppen ved vår siste gjenopptagelsesanmodning i november 2011. Jeg legger også ved brev fra Pierre Palmberg i Sweco, som vi mottok for et par dager siden, med sammenfallende konklusjoner.

VARSLEDE ANMELDELSER: I tillegg til kravet om gjenopptagelse av etterforskningen, har stiftelsen varslet mulige politianmeldelser av hhv Riksadvokaten og den tidligere påtaleansvarlige ved Oslo politiet. I tillegg til andre spørsmål, var det massiv pågang fra media for å høre Støttegruppens kommentarer til det stiftelsen la frem, og de varslede politianmeldelsene. Jeg ga ubetinget og full støtte til kravet om gjenopptagelse, men var samtidig tydelig på at jeg anså anmeldelsene som en blindgate. Jeg går ikke mer inn i diskusjonen om dette her, utover å bekrefte at jeg har mottatt flere negative reaksjoner på min kommentar til dette punktet. Jeg har imidlertid også mottatt støtte, og konkluderer at det er ikke flertall i støttegruppens styre for å støtte slike politianmeld-elser. Hovedbudskapet vårt er uansett: Tusen millioner takk til stiftelsen og dens støttespillere - og full enighet om gjenopptagelseskravet!

RIKSADVOKATENS AVSLAG I JANUAR 2012: Støttegruppens siste gjenopptagelsesanmodning i Norge er datert og sendt 31. mai 2011. Stiftelsen hadde sendt sin begjæring noen uker tidligere. Støttegruppens begjæring bygget på følgende hovedpunkter:

• BRANNFORLØPET 1: Sakkyndige som begrunner at det har vært flere brannstarter om bord etter Mørk Andersens død
• BRANNFORLØPET 2: Sakkyndige som begrunner at måte brannen spredte seg bare kan forklares ved at ventilasjonsanlegget er manuelt styrt i den hensikt å maksimere brannens utbredelse
• SKIPETS EIER OG REDER: Støttegruppens omfattende dokumentasjon på at Scandinavian Star hadde andre eiere og reder enn det som er lagt til grunn av granskningsutvalget og domstolene i 1992 - 1993

Vi mottok Riksadvokatens beslutning i saken i januar 2012. Se vedlegg. Vedtaket var at Riks-advokaten ikke fant grunnlag for å gjenoppta etterforskningen. Se særlig på side 16, hvor Riksadvokaten redegjør for den såkalte proposjonalitetsvurderingen, hvor konklusjonen er at behovet for å avklare og etterforske hvorvidt de sakkyndiges konklusjon om flere brannstarter tillegges mindre vekt enn den stigmatisering det vil medføre for besetning fra Sea Escape som vil komme i søkelyset ved evt nye undersøkelser. Støttegruppen har navngitt på side 1 i vår gjenopptagelsesbegjæring hvilke 3 personer fra Sea Escape som Riksadvokaten med dette har større omsorg for enn vår - og de omkomnes - rettssikkerhet. Her er kommentaren som jeg ga på vegne av Støttegruppen i forbindelse med avslaget: tu.motor.no

HVA NÅ? Etter Riksadvokatens avslag kom det ny oppmerksomhet i forbindelse med boken «Dødens seilas - Scandinavian Star og gåtene» av Kjell Ola Dahl. Boken var støttet av Fritt Ord. Boken har bidratt til ny oppmerksomhet. Det siste året har også stiftelsen fortsatt det viktige arbeidet med å samle fagfolk i en gruppe med større slagkraft enn enkeltpersoner har hver for seg. Skipsinspektør Gisle Weddegjerdes inntreden sammen med Terje Bergsvåg sist høst har åpenbart vært veldig positiv for stiftelsens slagkraft.

Støttegruppen har også vært tydelige på at vi ikke aksepterer Riksadvokatens avslag. Av hensyn til videre veivalg, ønsket vi å avklare hvordan berørte personer og familier ser på engasjementet så mange år etter mordbrannen. Vi inviterte derfor til et møte i Oslo i begynnelsen av januar i år. Vi har ikke kapasitet til å sende ut post til mange, og er derfor avhengig av tidligere samlede epostadresser. Dermed er det mange vi ikke når med direkte henvendelser. Samlingen på Rodeløkka i januar samlet likevel en bredde av berørte familier med etterlatte og overlevende. Kjell Ola Dahl stilte dessuten opp.

Tilbakemeldingen var helt klar: Kjør på - dere har full støtte.

Etter dette har det vært aktivitet som vil føre til konkrete og godt begrunnede forslag fra Støttegruppen om kort tid.

HISTORIKK & BAKGRUNN: Som bakgrunn for å forstå de stadig tilbakevendende mediaoppslagene om Scandinavian Star og evt ny granskning, kan det være greit å ha følgende kortfattede oversikt over hva som har skjedd tidligere:

Brannkatastrofen er utløst av 2 straffbare handlinger:

• Drift av skip som ikke er sjødyktig
• Ildspåsettelsen

Isolert sett så var den lovstridige driften av Scandinavian Star foreldet allerede etter 2 år. Brannstiftelsen rammes av straffelovens § 148 - mordbrannparagrafen - som har en foreldelse på 25 år.

Da Støttegruppen i 1994 / 1995 rettet fokuset mot Niels Erik Lunds og øvrig personkrets rundt International Shipping Partners som sentrale aktører bak Scandinavian Star, så var altså deres eventuelle straffeansvar isolert til bruddene på sjøsikkerhetsloven, allerede strafferettslig foreldet. Dette var årsaken til at vi heller pekte på behovet for ny granskningskommisjon, og nye politiske retningslinjer for skipskontroll. En granskningskommisjon har som kjent ikke til formål å avdekke straffeansvar, men fakta i saken - hendelsesforløp og bakenforliggende årsaker - særlig med tanke på forebyggende hensikt.

Parallelt arbeidet imidlertid Mike Axdal i Danmark og Terje Bergsvåg i Bergen iherdig med søkelys på selve brannstiftelsen. Enkelte av deres utsagn / konklusjoner kunne ikke Støttegruppen støtte / ta stilling til - men vi så at grunnlaget for å konkludere med bare Erik Mørk Andersen kunne knyttes til brannstiftelsen ble svekket i styrke. Vår egen kartlegging avdekket en ren rederimafia, som hadde unndratt sentral informasjon fra politiets etterforskning og granskningsutvalgets oppmerksomhet. Dermed måtte vi se den realiteten i øynene at det kanskje kunne være en sammenheng mellom de to straffbare forholdene. Spørsmålet om hvem som hadde vært ansvarlig for operasjonene av det ikke-sjødyktige skipet, kunne ikke ses isolert fra brannstiftelsen.

Det var en grunnleggende mangel ved det norske etterforskningen av brannstiftelsen, at den ikke hadde korrekt informasjon om eierskapet, rederansvaret og pengestrømmene knyttet til Scandinavian Star som grunnlag for etterforskningen.

Delingen av ansvaret mellom Norge og Danmark vedr etterforskningstema, var i utgangspunktet basert på en telefaks fra Oslos politimester Willy Haugli den 10. april 1990 til Danmark. Det var aldri ment som en bilateral avtale mellom Norge og Danmark. Etter hvert som Støttegruppen engasjerte seg for gjenopptagelser av rederansvaret overfor danske myndigheter, og Axdal / Bergsvåg krevde ny etterforskning av brannstiftelsen i Norge, ble imidlertid denne arbeidsdelingen benyttet av myndighetene for å trenere våre krav. Danske myndigheter sa at de ikke fant noe nytt i saken, bortsett fra det som angikk brannstiftelsen, men det var et norsk ansvar. Tilsvarende sa norske myndigheter at de ikke fant noe nytt utover det som angikk eierforhold, overdragelse og forsikring, men det var dansk ansvar.

I den norske Riksadvokatens avslag fra januar 2012, erkjennes det problemer med ansvars-delingen. Likevel benyttes den samme ansvarsdelingen aktivt i Riksadvokatens resonnement. Den danske Rigsadvokaten benytter den samme henvisning til ansvarsdelingen fra april 1990 i sine kommentarer til media de siste dagene. Skandinaviske påtalemyndigheter benytter altså en faks fra Willy Haugli i april 1990, som de selv erkjenner at er problematisk, som fortsatt begrunnelse for å sende oss som en pingpongball frem og tilbake over Skagerrak.

Saken er åpenbart trenert og håndtert i den hensikt å unngå at det kunne avdekkes andre konklusjoner enn det som fortsatt er den offisielle parkeringen av Scandinavian Star i skandinavisk offentlighet. Påtalemyndighetene søker ikke kunnskap og sannhet, men benytter juridisk metode i den hensikt å strekke seg etter ønsket konklusjon - opprettholde status som foreløpig ikke er rokket:

• Den norske henleggelsen av brannstiftelsen i mars 1991
  
  
• Dommen i dansk Høyesterett i november 1993 mot kaptein Hugo Larsen & antatt reder Henrik Johansen og hans direktør Hans Ole Busch Hansen

For å vise omfanget av det ideelle arbeidet gjennom mange år, viser jeg til følgende - listen er ikke fullstendig, og det kan være noe upresise årstallangivelser:

• 1992 / 1993: Mike Axdal & Terje Bergsvåg ber Riksadvokaten om ny etterforskning av brann- stiftelsen
  
  
• 1996: Støttegruppens anmodning til Danmark om etterforskning / ny granskning av eier og rederansvaret - endelig avslag av justisminister Frank Jensen i januar 1997. Materialet var bygget opp i dialog med styret i Støttegruppen gjennom hele 1994 og 1995. Svein Erik Fasteng, Torbjøn Kalberg og undertegnde utførte omfattende research i denne perioden, da vi også samarbeidet med Louis Rome, far til den avdøde sangerinnen om bord - Ruth Rome. Det ble gitt noe informasjon om arbeidet i forbindelse med 5-års markeringen som Støttegruppen arrangerte i april 1995. Den første offentlige markeringen av at det ble stilt spørsmål ved eier- og rederansvaret for Scandinavian Star, ble presentert av bladet Vi Menn i 1995. Se vedlegg.
  
  
• 2000 / 2002: Axdal / Bergsvåg med ny gjenopptagelsesbegjæring. Etter den norske Riksadvokatens avslag på denne, men erkjennelse av ny info om eierforhold - besluttet Støttegruppen å gå til Danmark på nytt.
  
  
• 2002: Støttegruppen sender ny gjenopptagelsesanmodning til Danmark - saken går helt til Justisministeren
  
  
• 2010: Mike Axdals engasjement i Danmark skaper et trykk i Folketinget for ny granskning. Justisministeren får kontroll på situasjonen ved å be Riksadvokaten om et notat vedr hva som evt er nytt i saken. Dette begrunnet Støttegruppens 3 gjenopptag-elsesanmodning til Danmark. I denne fasen ble også stiftelsen etablert av Terje Bergsvåg, Erling Hansen og Arne Steen, og sendte sine synspunkter til Danmark. Axdal og Bergsvåg hadde på dette tidspunkt skilt lag, men også Mike Axdal fulgte opp i Danmark. Det er viktig å merke seg at det moment som nå er i saken åpenbart ikke hadde vært til stede uten Mikes utrettelige innsats i Danmark i årene frem til Justitsministeriets bestilling i april 2010.
  
  
• Rigsadvokatens tilbakemelding ble - kritikkverdig - ikke sendt til oss, men presentert i en pressemelding den 9. desember 2010. Først etter purringer pr post mottok vi Rigsadvokatens vurderinger i brev i februar 2011:
  
  
• 2011 / 2012: Støttegruppens og stiftelsens begjæring om ny etterforskning i Norge.

Denne gjennomgangen representerer bare et lite utsnitt av alt som har skjedd i perioden. Etter avslaget i Danmark i 1997, publiserte Bergens Tidende og Jyllandsposten i fellesskap en omfatt-ende dokumentasjon på tette bånd fra Scandinavian Star til selskaper, skip og personnettverk kontrollert av Niels-Erik Lund. Konklusjoner vedr. brannstiftelsen var ikke en del av det materialet, men innsatsen til journalist Tron Strand i Bergens Tidende og Erik Eisenberg i Jyllandsposten har vært uvurderlig for den erkjennelsen som i dag foreligger av mangelfull oppklaring av ansvarsforholdene.

Det er et paradoks at danske anklagemyndigheter fortsatt hevder at det ikke foreligger noe ny informasjon om ansvaret for driften av Scandinavian Star, samtidig som det premissgrunnlaget Støttegruppen har bygget opp, i dag former norske utredninger om skatteparadis, skjult eierskap, bekvemmelighetsflagg og hemmelig eierskap.

Sjekk boks 3.4 midt på denne siden i utredningen / NOU fra 2009 om skatteparadis:

Tilsvarende på side 49 & 50 i denne rapporten fra Kapitalflujktutvalget i juni 2009:
http://www.regjeringen.no/pages/2207147/skatteparadis.pdf

Fra Sjømannsforbundets foredrag om sjøfolks rettigheter:
http://taxjustice.no/ressurser/hemmelighold-truer-arbeidstakers-rettigheter

Referat fra konferanse ved Handelshøyskolen i fjor om hemmelighold:
http://www.bt.no/nyheter/okonomi/--Eliten-er-tjent-med-hemmelighold-2800390.html

Det er oppsiktsvekkende at danske myndigheter sier at intet er nytt, mens statsråd Erik Solheim i den norske regjeringen i juni 2009 uttaler at: - Scandinavian Star"-ulykken er et godt eksempel på hvordan skatteparadiser skjuler eierskap og dermed gir mulighet for å komme seg unna både erstatningsansvar og straff. Til dags dato vet ingen hvem som eide båten.

Jeg avslutter denne oppsummeringen med kommentaren som er lagt ut på Støttegruppens hjemmesider sist helg, om opplevelsen av å ha våre egne myndigheter som motpart.

Vi håper dette gir et innblikk i bakgrunnen for de mange oppslagene den siste uken, og håper at Støttegruppen har bredest mulig oppslutning blant skadelidte i 1990 for det arbeidet som fortsatt gjøres, 23 år etter katastrofen.

Denne meldingen er sendt ut etter samråd med webansvarlig Kurt Evert Stenbakk i styret for Støttegruppen

Beste hilsen fra Jan Halvor Harsem, Asker, for styret

Tlf.:
0047 66 900451
0047 95 771199

...............................................................................................................

Faximilie Aftenposten søndag 7. april 2013: